Hva er bedriften verdt

Hva er bedriften verdt?

Verdsettelsesmetoder for å avgjøre hva en bedrift er verdt

Markedsverdimetoden

Markedsverdimetoden er egentlig den beste metoden å bruke for å avgjøre hva en bedrift er verdt. Dessverre er det et sjeldent tilfelle at en kan avgjøre hva en bedrift er verdt kun ved hjelp av markedsverdien. Dette er også en av de vanligste misforståelsene når en beregner hva en bedrift er verdt. En må ha nok informasjon tilgjengelig for å kun anvende markedsverdimetoden for å beregne hva en bedrift er verdt. Dette er svært sjeldent tilfellet.

Manglende statistikk for å basere markedsverdien, er ikke det største problemet. Det kan til og med være akseptabelt. Det største problemet er at statistikken må være komplett, noe som sjeldent er tilfellet. Statistikken kan ikke anses å være komplett fra kun én oppføring. Det må involvere mye mer enn det.

Oppføringer holder tilbake på informasjon

De fleste oppføringer holder til og med tilbake på informasjon, av legitime grunner. Hvis flere metoder for å avgjøre hva bedriften er verdt kombineres, kan markedsverdimetoden benyttes, om det er mer informasjon tilgjengelig. Hvis en kun benytter seg av markedsverdien for å bestemme hva en bedrift er verdt, må det være minst to sammenlignbare salg med fullstendig informasjon/statistikk være tilgjengelig.

Når en har stor mengde oppføringer er tilgjengelige, selv om det er sannsynlig at ingen av disse oppføringene har fullstendig informasjon, vil det fortsatt være en rimelig stor base å kalkulere en markedsverdi på. Derfor kan du finne ut hva bedriften din er verdt, selv uten fullstendig informasjon, så lenge det er mange nok oppføringer.

En kritisk vurdering

En kritisk vurdering må også gjøres. Det er ikke et enkelt svar som passer til alle scenarier når det gjelder å anvende markedsverdimetoden for å finne ut hva bedriften er verdt. Når du har informasjonen, selv om den ikke er fullstendig, kan du gjøre visse beregninger for å avgjøre hva bedriften er verdt.

Vanligvis er det bedre å finne medianen istedenfor gjennomsnittet, fordi det alltid vil være visse avledninger fra ulike bedrifter. Hvis du finner ut at alle bedrifter i en bestemt bransje har solgt innen 10 % av hverandre i form av pris per kvadratmeter, er det din beste vei fremover for å avgjøre hva bedriften er verdt.

Prissetting av selskap

Derimot om du finner ut at alle verksteder har solgt innen 10 % av hverandre basert på $ 100.000 per mekaniker, så er det det du skal anvende for å beregne hva bedriften din er verdt. Bare å se på bedrifter som er solgt, og sammenligne priser uten å sammenligne resten av statistikken, er den enkle veien.

Konsekvensen er at beregningen av hva bedriften din er verdt vil ha et høyt nivå av unøyaktighet. En god verdsetter vil undersøke og finne ulikheter og likheter i statistikken, for å så kunne beregne hva bedriften er verdt ved hjelp av markedsverdimetoden.

Ulempen med markedsverdimetoden

Dessverre er det ganske vanlig å bare sammenligne bedrifter for salg og definere det som markedsverdimetode. “En annen bedrift i min bransje ble solgt lenger ned i gaten, og en annen opp i gaten. Derfor er min virksomhet verdt gjennomsnittet av disse to”. Denne påstanden kan potensielt være sann, da dette er en forenklet måte å bruke markedsverdimetoden på.

Denne informasjonen er imidlertid ikke tilfredsstillende eller tilstrekkelig, som er det generelle problemet med markedsverdimetoden for å beregne hva bedriften er verdt. Et annet problem med markedsverdimetoden, er at den unnlater å ta hensyn til de viktigste faktorene for å beregne hva småbedrifter er verdt; eiendeler og fortjeneste.

Markedsverdimetoden har tunnelsyn for hva andre lignende bedrifter er oppført eller solgt for, og savner derfor det som ellers er det viktigste i beregningen av hva bedriften er verdt.

ROI- og DCF-metoden

Beregning av hva bedriften er verdt basert på avkastninger på investeringene (ROI) eller kontantstrømmetoden (DCF), er vanlige metoder for å avgjøre hva en bedrift er verdt. Noen hevder at disse metodene er mest gunstige når du velger mellom ulike bedrifter å investere i, fordi du sannsynligvis vil være interessert i å investere i bedriftene hvor du får høyest mulig avkastning.

DCF kan beskrives som en underkategori til ROI. Forskjellen mellom DCF og ROI, er at DCF tar hensyn til renten, og at den frie kontantstrømmen blir diskontert. Innen Venture Capital, Private Equity, engel investorer, investeringsbanker og andre, er det å låne penger aldri gratis. Det gjelder spesielt når det er utsatt for høy risiko.

Jo høyere risiko for bedriften, jo høyere diskonteringsrente bør være i beregningen av hvor mye bedriften er verdt. En næringseiendom kan beregnes med lav diskonteringsrente, mens et nyetablert app-tech selskap vanligvis beregnes med en høyere diskonteringsrente, da det er en av de høyeste risikomiljøene.

Ulempen med ROI og DCF-metoden

ROI- og DCF-metodene fokuserer bare på forventet fremtidig avkastning, som betyr at blant annet eiendelene som følger med bedriften ikke blir med i beregningen av hva bedriften er verdt. Derfor er disse metodene de mest spekulative av alle metodene for å avgjøre hva bedriften er verdt.

Med markedsverdimetoden blir i det minste hva bedriften er verdt sammenlignet med prisen andre lignende bedrifter har blitt solgt og kjøpt for. Med eiendelstilnærming, får en materielle eiendeler for investeringen sin. ROI- og DCF-metoden derimot tilbyr ingenting annet enn spekulative forventninger om fremtidig fortjeneste.

Eiendelstilnærmingen

Eiendelstilnærmingen har en underkategori som brukes for vurdering av avvikling. Dette vil bli beskrevet i detalj nedenfor. Eiendelstilnærming for å beregne hva bedriften er verdt, fokuserer kun på eiendelene i bedriften. Det er flere måter å vurdere materielle eiendeler i et selskap, hvorav den mest brukte er erstatningsverdien.

Eiendelstilnærmingen brukes hovedsakelig av mindre bedrifter, spesielt når det gjelder små bedrifter som eier mange maskiner eller tunge kjøretøy. Noen ganger kan det være en interessant vending når det gjelder bedrifter med mange tunge kjøretøy (gravemaskiner, dumpere, etc.) i landlige områder.

I noen tilfeller kan et kjøretøy komme med kunden og en prosjekt/jobbkontrakt. Dette betyr at en kjøper forretningsforholdet, vanligvis sammen med et ansettelsestilbud for den nåværende eieren av bedriften. Det er sjeldent, men noen ganger under visse omstendigheter er det risikabelt å kjøpe dyre, spesialiserte maskiner. Spesielt er dette tilfellet når det bare er enkelte kunder i området en kan selge tjenester eller produkter som er produsert av det bestemte maskineriet.

Hvis bedriften skal selges, og en ønsker å beregne hva bedriften er verdt ved hjelp av eiendelstilnærmingen, er det erstatningsverdien eiendelene skal verdsettes til. Verdsettere er uenige om mange ting, men det å bruke erstatningsverdi for å beregne hva bedriften er verdt er de enige om.

Erstatningsverdi betyr hva det ville koste å kjøpe lignende utstyr i lignende stand, og også kostnaden for transport og installasjon av det. Det er denne verdien som tilsier hva bedriften er verdt. Hvis det har blitt offentlig kjent eller bransjekunnskap at virksomheten din er i økonomisk nød, for eksempel konkurs, kvalifiserer dette som den tidligere nevnte underkategorien: Metode for vurdering ved avvikling (likviditet).

Forskjellen er at bedriften ikke får en verdi som en helhetlig bedrift, men heller beregner hva de ulike delene av bedriften er verdt. Det vil si at om bedriften satt ved forhandlingsbordet, hadde den hatt et stort skilt med store røde bokstaver over seg, hvor det står: Tvangssalg.

Selv om man kan mene at det ikke bør endre tankegangen til de potensielle kjøperne, så gjør det det. Kjøperne vet at de holder alle kortene ved forhandlingsbordet, og de vil sannsynligvis kjøre en hard handel, rett og slett fordi de kan.

Immaterielle eiendeler

Hvorvidt patenter og andre immaterielle eiendeler bør tas med i beregningen av hva bedriften er verdt i eiendelstilnærmingen eller vurderingen ved avvikling. er et omstridt tema blant ulike verdsettere. Det kan også variere på grunn av juridiske faktorer. For eksempel avgjør hvilken jurisdiksjon bedriften befinner seg i om hvorvidt den immaterielle eiendelen, FoU, kan være oppført i balansen.

En tommelfingerregel er at hvis patentet eller annen immateriell eiendel lett kan kjøpes og selges som alle andre eiendeler, bør de gjøres rede for i eiendelstilnærming og beregningen i hva bedriften er verdt. I realiteten skjer dette nesten aldri.

Det er mer fornuftig å ta hensyn til fordelene med patentet eller immaterielle eiendeler i ROI-metoden istedenfor eiendelstilnærmingen. Det er mer vanlig at bedrifter kjøper en bedrift på grunn av patenter og immaterielle eiendeler, istedenfor å kjøpe de alene.

Ulempen med eiendelstilnærmingen

Eiendelstilnærmingen for å beregne hva bedriften er verdt, mer eller mindre unnlater å ta hensyn til aktiviteten til bedriften. Noen hevder at å beregne hva en bedrift er verdt i henhold til eiendelstilnærming og/eller beregning av likviditeten, egentlig ikke er en metode for å beregne hva bedriften er verdt.

Det er fordi den viser hva eiendelene er verdt, men utelukker resten av bedriften. Selv om dette uten tvil er riktig, er det også en realitet at noen ganger er eiendelene bedriften. La oss ta to eksempler: Et cruiseskipsselskap og et hotell. Hvis cruiseselskapet skal selges, er cruiseskipet hele bedriften, og den nye kjøperen er svært sannsynlig å få alle de tidligere kundene til å fortsatt benytte cruiseskipet, selv med ny eier.

Det er utenkelig for kjøperen av cruiseskipselskapet (la oss anta at dette cruiseskipselskapet bare driver et enkelt cruiseskip) ikke ville kreve en konkuranseklausul som en del av kjøpsavtalen. I tilfelle med hotellet derimot, spiller det ingen vesentlig rolle om en konkurranseklausul er en del av kjøpsavtalen. Uansett er eiendelen bedriften i disse spesielle tilfellene, og bedriften er verdt det eiendelen(e) er verdt.

Verdsettelsesmetodene må kombineres

Ved beregning av hva bedriften er verdt i henhold til ROI-metoden, er fortjenesten/avkastningen det sentrale aspektet. Dette er uten tvil svært relevant for å avgjøre hva bedriften er verdt. Imidlertid er ikke eiendelene inkludert i beregningen av verdien, noe som skal ses på som en ulempe, spesielt for bedriften.

PE-tall (Aksjekurs/Resultat pr. aksje) er en multippel som brukes for å beregne hvor mye offentlige selskaper er verdt. For private selskaper anvendes avkastning multippelen. Derimot har denne multippelen en tendens til ikke å reflektere hva bedriften er verdt på en god måte.

En bedrift med mange eiendeler kan få en multippel som under omstendighetene vil feilrepresentere hva bedriften er verdt. Fysiske eiendeler er vanligvis noe lettere å selge, mens immaterielle eiendeler hovedsakelig er verdsatt for forventet fremtidig avkastning. ROI- og DCF-metodene benyttes mye av eksterne investorer, da deres primære interesse er hvor mye avkastning investeringene deres kan generere.

Ved en beregning av hva en bedrift er verdt i henhold til eiendelstilnærmingen, eller beregningen av likviditeten til bedriften, tas ikke fortjenesten i betraktning. Risikoen med dette, er at verdien på bedriften kan bli lavere enn ved beregning med andre metoder.

Eiendelstilnærmingen er vanlig blant mindre selskaper. En potensiell ny eier av en småbedrift, er sannsynligvis svært interessert i hvor mye salgbare eiendeler han mottar i avtalen. Det er denne verdien han mener bedriften er verdt.

Når en beregner hva en bedrift er verdt med markedsverdimetoden, står verdsettelsen overfor risikoen av at verdien ikke blir objektiv, da beregningen ikke tar hensyn til eiendelene eller fortjenesten. Markedsverdimetoden er uten tvil den beste metoden for å beregne hva bedriften er verdt hvis det er tilstrekkelig informasjon tilgjengelig.

Det gjør en avhengig av at fullstendig informasjon om lignende bedriftstransaksjoner betraktes som offentlig kunnskap i bransjen, og gjøres offentlig tilgjengelig. Dessverre er dette langt fra tilfelle i de fleste transaksjonene, og beregningen av hva bedriften er verdt blir umulig å gjennomføre på en tilstrekkelig måte.

For eksempel vil ikke en oppføring som ikke nevner om næringseiendommen leies eller eies, eller ikke inneholder lønnsomheten til bedriften, være fullstendig. Faktisk kan markedsverdimetoden for å beregne hva en bedrift er verdt, bare brukes korrekt når all informasjon om tidligere transaksjoner er offentlig tilgjengelig.

Hvem kan beregne hva bedriften er verdt?

Spesialiserte verdsettere

Desto mer spesialisert en bedrift er, desto høyere vil kravene være å beregne hva en bedrift er verdt med høy kompetanse. Spesialiserte verdsettere er ikke vanlig, hovedsakelig på grunn av den lille størrelsen på bransjen og derav etterspørselen. Bedriftsmeglere og generelle forretningskonsulenter utvider vanligvis sitt tjenestetilbud ved å tilby å beregne hva bedriften er verdt.

For å kunne kalle deg en lege eller en advokat, må du bli godkjent av et autorisert organ. Dette er ikke tilfelle for de som jobber med å avgjøre hva en bedrift er verdt. Du trenger ikke engang å ha utdannet deg innenfor økonomi, da det ikke er noen kvalifikasjons- eller utdanningskrav. Derfor bør en kvalifisert og spesialisert bedrift stå bak utregningen for hva en bedrift er verdt. Ellers risikerer du at verdsettelsesdokumentet ikke respekteres av motparten.

Bedriftsmeglere

Den viktigste kompetansen til en bedriftsmegler er salg av bedrifter. Det er vanskelig å hevde at en bedriftsmegler vil være objektiv, dersom de alltid representerer selgeren. Dette gjenspeiles noen ganger også i rettskjennelser, som søksmål for skader i tilfelle en ufrivillig nedstengning av en bedrift.

De fleste transaksjoner av bedriftens eierskap er til kunder, leverandører, konkurrenter eller gått ned en generasjon i familien uten involvering av en bedriftsmegler. Bedriftsmeglere er først og fremst involvert i transaksjoner hos de vanligste næringene.

Det finnes mange både anerkjente og mindre anerkjente bedriftsmeglere. Hvis du er ute etter en bedriftsmegler, styr unna av alle som har kontaktet deg gjennom telefonsalg. Velg heller en som har fanget din interesse på grunn av et høyt nivå av profesjonalitet.

Generelle forretningskonsulenter

Noen ganger beregnes hva bedriften er verdt av generelle forretningskonsulenter. Disse verdsettelsene kan være akseptable, men forretningskonsulentene er ikke spesifiserte eksperter innen feltet.

Det kan derfor ikke hevdes at kompetansen for å beregne hva bedriften er verdt er like sterk. Begrepet spesialisering vs. generalisering gjelder for alle felt og enhver bransje, til og med ved beregninger av hva bedrifter er verdt.

Generelle takstmenn

Det er noen som jobber med generell taksering, og de har vanligvis bånd til forsikringsbransjen. Selv om generelle takstmenn kan være nyttige, er det en for komplisert oppgave for noen med mest erfaring fra forsikringssaker, til at de kan beregne hva en bedrift er verdt.

Online/digitale beregninger for hva en bedrift er verdt

En online beregning av hva bedriften er verdt, er like legitim som en digital universitetsgrad innenfor et praktisk yrke. Hvis du møter opp til en forhandling med en verdi på bedriften som er beregnet digitalt, risikerer du at motparten din mister respekt for både deg og den aktuelle forhandlingen.

De som selger disse tjenestene for å beregne hva bedriften er verdt, er ofte telefonselgere, og lite eller ingen ressurser ble brukt på å beregne hva bedriften er verdt. Du får vanligvis et stort dokument fullt av generell bransjeinformasjon og vekststatistikk. Det du ikke får, er informasjon spesifikt om din bedrift og hva den er verdt, noe den burde inneholde.

Justering av fordringer og utbetalinger mot siste resultatregnskapet

Kundefordringer, leverandørfordringer og penger på bok kan endres hver dag. Resultatregnskapet, sammen med balansen, ferdigstilles vanligvis en gang i året. Noen bruker programvarer som oppdateres kontinuerlig med fordringer og utbetalinger. Dette gjør det mulig å hente ut fersk data hver dag.

Det er av stor betydning å ha tilgang til ferske tall når du skal beregne hva bedriften er verdt. Det er viktig at vurderingsdokumentene inneholder dato for når tallene er hentet ut, da denne beregningen av hva bedriften er verdt mest sannsynlig skal benyttes. Verdien på bedriften kan for eksempel benyttes ved en partnerskapsoppføring eller utgang, eller kjøp eller salg av en bedrift.

Grunnen til at det er nødvendig at tallene er daterte, er fordi disse transaksjonene mest sannsynlig ikke vil bli gjennomført samme dag som en beregner hva en bedrift er verdt. Derfor er det av betydning å justere beregningen av verdien på bedriften, slik at kundefordringer, leverandørkontoer og penger i banken samsvarer med dagens tall. Hvis samsvar ikke er mulig, bør hva bedriften er verdt ganske enkelt justeres opp eller ned ut ifra forskjellen.

Hva inngår i beregningen av hva bedriften er verdt?

Det finnes ikke en definitiv sannhet innenfor beregning av hva bedriften er verdt, bortsett fra det faktum at alle bedrifter er verdt det noen er villige til å betale for dem. For å kunne gi en god indikasjon på hva bedriften er verdt, er det viktig at prosessen og beregningen er profesjonell og gjennomføres av en som er kvalifisert og har en objektiv formening om verdien til bedriften.

Hva en bedrift er verdt, er bare en formening. Derfor lønner det seg alltid å få en annen formening. Dette gjelder spesielt hvis du ikke stoler på den som har gjennomført beregningen av hva bedriften er verdt, eller hvis du er uenig med ham. Det er mange anerkjente og mindre anerkjente verdsettere på markedet.

Hvis magefølelsen forteller deg at du ikke kan stole på din, få en ny beregning av hva bedriften er verdt gjennomført. I ekstreme tilfeller, for eksempel hvis begge forretningspartnere har vilt forskjellige ideer om hva bedriften er verdt, kan det være en god idé å gjennomføre enda en beregning. Viktige saker krever flere formeninger.

En som ikke har interesser i prosessen

Beregningen av hva bedriften er verdt har kun en gyldig verdi om den er utført av en som ikke har interesser i prosessen. Dette er for å unngå at mulige interessekonflikter finner sted. I de tilfellene hvor det blir tvister og saken ender i retten, er det kun en nøytral beregning av hva bedriften er verdt, gjennomført av fagfolk, som blir benyttet.

Prissetting av selskap

Om en bedriftsmegler er nøytral eller ikke, er en uendelig debatt, der begge sider kan ha gyldige argumenter. Det er domstolene som avgjør om dette er tilfellet, og avgjørelsen er avhengig av omstendighetene. Det finnes anerkjente bedriftsmeglere som kan beregne hva en bedrift er verdt på en måte som er tilfredsstillende.

Disse kan blant annet gjenkjennes ved at de ikke bruker telefonselgere til å tiltrekke seg kunder. Når det gjelder selve beregningen av hva bedriften er verdt, anerkjenner de sin betydning og kompleksitet av beregningen. Derfor kontakter de selv ofte eksterne verdsettere, for å få flere formeninger.

Avgjøre hva bedriften din er verdt

Denne omfattende informasjonen benyttes for å avgjøre hva bedriften din er verdt før du noterer den for salg. Velg alltid å jobbe med anerkjente fagfolk, og styr unna de mindre seriøse, uansett om du bare skiller vei med forretningspartneren din eller saken din kommer til retten.

Det er uheldig at det ikke er utdanningskrav for å kunne beregne hva bedriften er verdt. Hva om det var tilfelle med advokater, at det ikke var krav for å ha studert jus for å kunne praktisere? Bortsett fra relevant utdannelse, er det vanskelig å sette fingeren på nøyaktig hva som kreves for å kunne beregne hva en bedrift er verdt.

Den beste måten å bedømme hvor kvalifisert en verdsetter er, er å se på i hvilken grad bedriften han jobber for spesialiserer seg. En generell forretningskonsulent er kanskje ikke like kvalifisert som en spesialisert ekspert. Det gamle konseptet generalisering og spesialisering gjelder her også.

Gjennomføre en inspeksjon og intervjuer

For å beregne hva en bedrift er verdt, må en gjennomføre en inspeksjon og intervjuer. Disse skal helst gjennomføres fysisk tilstede, slik at en kan inspisere bedriften fra innsiden. Noen digitale selskaper hevder å være i stand til å trekke ut nok informasjon fra offentlige registre, og at et besøk er unødvendig. Disse selskapene er illegitime.

På samme måte som de fleste tjenester som selges gjennom telemarkedet, er det mange klager på disse selskapene, da de ikke leverer alt det de lover. Problemet er ikke at en utilstrekkelig innsats ble brukt å beregne hva bedriften din er verdt. Det er heller at det ikke ble lagt ned noen innsats i det hele tatt.

I disse tilfellene er det ofte slik at så snart betalingen er klarert, blir et dokument som sier hva bedriften din er verdt umiddelbart sendt til deg. Disse er vanligvis fulle av generisk informasjon, som ikke er spesifikk for deg og din bedrift, noe som gjør at den ikke har noen verdi for deg og hva din bedrift er verdt.

Disse selskapene prøver ofte å få dokumentene til å virke bedre enn de er ved å inkludere noen tall som er spesielle for akkurat din bedrift. I tillegg legger selskapene mye innsats i å få dokumentet til å se offisielt ut. Hvis du er en forretningspartner som er i ferd med å kjøpes opp av din motstridende forretningspartner, har du ingen forpliktelse til å se på eller vurdere noen illegitime dokumenter som forteller hva bedriften din er verdt.

Uavhengig av estetikken på dokumentet, er det like mye verdt for deg som om du hadde laget et “verdsettelsesdokument” selv ved å skrive hva du personlig mener bedriften er verdt på en serviett. Ikke senk standarden, vær profesjonell.

Hvorfor er fortjeneste viktig og ikke inntekter?

Hvis noen beregner hva bedriften sin er verdt basert på inntekter, gjør de sannsynligvis feil, men ikke nødvendigvis. Amatører som gjør en slik feil, kan tilgis. Dessverre er det mange fagfolk som også gjør den samme feilen. Det å beregne hva bedriften er verdt på kun inntekter er egnet når virksomheten har nær en 100 % margin, for eksempel når du selger juridiske tjenester, konsulenttjenester, eller rekrutteringstjenester.

Selv med noen markedsføringskostnader, og driftskostnader som kontorlokaler etc., kan dette gå under faste kostnader. Det kan også være at du beregner en margin på salget ditt, og annonseringskostnadene som en direkte kostnad knyttet til salget. Det kan også være at digitale annonser betales i prosentandel. Et slikt konsept er et skalerbart tallspill, og det bør ta hensyn til annonseringsforbruket.

Men for de fleste profesjonelle tjenester, som for eksempel de tidligere nevnte innenfor juridiske tjenester, konsulenttjenester, rekrutteringstjenester og lignende, er det i disse tilfellene ok å nevne inntekter når en beregner hva bedrifter er verdt, fordi marginen skal være eller nær 100 %.

Fortjeneste er fortsatt det viktige aspektet, men det er ikke en forbrytelse hvis du heller beregner hva bedriften er verdt basert på inntekter. Derimot er det viktig å huske på å benytte seg av en mye lavere multippel enn hvis du beregner hva bedriften er verdt basert på fortjenesten.

Når det kommer til andre bransjer, hvor du kan regne ut en margin, for eksempel de som driver med salg av varer, kan en ikke beregne hva bedriften er verdt basert på inntekter. Det finnes mange bedrifter der marginen er på eller nær 100 %, men det finnes også mange bransjer der marginen er bare en brøkdel av en prosent.

Eksempler på slike bedrifter er råvarehandlere. De fleste av deres driftskostnader er rett og slett rente, fordi de gjør avtaler basert på volum, ikke margin. Det er kanskje ikke en forbrytelse som politiet vil arrestere deg for, det å beregne hva en slik type bedrift er verdt basert på inntekter.

Derimot vil det være like smart som å gå inn i en båtforhandler, og spørre båtselgeren om båtens evne til å fly eller kjøre på motorveien. Tenk deg reaksjonen hans. Dette bør være din reaksjon hvis motparten i en forhandling prøver å vise deg hva bedriften hans er verdt ved hjelp av beregninger basert på inntekter.

Kjernen i hva småbedrifter er verdt ligger i eiendelene og fortjenesten

Potensialet til bedriften er viktig, spesielt når det gjelder selskaper med ekstremt vekstpotensial. Derimot er tech start-ups en annen historie, og det er beskrevet lenger ned nedenfor. Problemet med en bedrift som hevder å ha potensial, er at kjøperen av bedriften ønsker å få betalt for arbeidet han gjør, når vedkommende tar bedriften til neste nivå.

Han vil derfor kun betale for hva bedriften er verdt nå. Selgeren derimot ønsker å få betalt for potensialet, noe som ikke er vilt urimelig. For at dette skal være mulig, må det være mer ved potensialet enn bare ideer. Ideer er ikke verdt noe – utførelse og oppbygd infrastruktur er det. Spørsmålet om potensial blir stadig stilt, og det er den største kilden til uenigheter når en beregner hva en bedrift er verdt.

Hva en selger kan tro:
De vil få betalt for tiden de legger inn i å bygge virksomheten. Dette stemmer ikke. De får betalt for det som er bygget og oppnådd på tidspunktet en beregner hva selskapet er verdt eller ved salg.
At kjøperen vil se potensialet, og hvordan virksomheten vil ta av så snart det får litt ny energi fra de nye eierne. Dette stemmer ikke. Kjøpere er kun villige til å betale for eiendeler, patenter, fortjeneste, og oppbygget infrastruktur eller kontrakter som de mener kan forbedre inntekter og lønnsomheten.
At bedriften er som barnet deres. Det er unikt og uvurderlig på grunn av blod, svette og tårer de legger inn i den. Dette stemmer ikke, kjøperne vil sammenligne din bedrift på det åpne markedet og til andre alternativer, som for eksempel å starte sin egen bedrift fra bunnen av eller kjøpe en konkurrerende bedrift hvis det er flere for salg.

Hva kjøperen kan tro:
At de enkelt kan starte sin egen bedrift, og begynne å konkurrere istedenfor. Dette kan mange ganger være riktig, men det er en veldig lang motbakke, med alt fra banker, til kunder, til leverandører, og ikke minst konkurransen. Det vil sannsynligvis ta noen år før det tar av rullebanen og lønnsomheten når ønskede nivåer.
• At det er fordeler ved å oppnå stordriftsfordeler. Deling av ressurser mellom ulike bedrifter, overvurderes sjelden, men undervurderes istedenfor veldig ofte. Disse bedriftene trenger ikke engang å være i samme bransje eller dele de samme kundene for å kunne oppnå stordriftsfordeler.
At selgeren har et lignende utgangspunkt i forhandlingene som i andre former for salg, for eksempel når du kjøper en brukt bil eller kjøper et hus. I bedriftssalg er ikke dette tilfelle. Kjøperen har alle de sterke kortene ved forhandlingsbordet, selv om de er ikke alltid klar over det. Nær alle biler og hus som er oppført for salg, vil til slutt bli solgt hvis prisen er attraktiv.

Det samme gjelder ikke bedrifter, selv om prisen er attraktiv. Kjøperen dikterer markedet, og kjøperen kan vanligvis gå bort fra en avtale, uten å måtte være livredd for å miste muligheten, da den fortsatt kan være tilgjengelig noen måneder senere.

Denne knappheten i markedet er noen ganger brukt av meglere, og det med et rimelig nivå av sannhet. Hvis en forretningskonsulent prøver samme taktikk, er det sannsynligvis bare en salgstaktikk som ikke er forankret i virkeligheten av markedet for salg av bedrifter. I denne formen for salg er budkrig en sjelden vare.

Slik skiller beregningen av tech start-ups seg ut

Prosessen ved å beregne hva en bedrift er verdt inneholder alltid en viss usikkerhet og spekulasjon. Men når det kommer til tech-startups, kan en nesten ikke kalle det en beregning, men heller kun en spekulasjon i hva bedriften er verdt. Det er fordi det kun er spekulativt og svært liten beregning som gjennomføres.

Som en tommelfingerregel er bedriften definert i forskjellige trinn, og deretter dømt etter potensialet. Derfor kan hvilket trinn bedriften befinner seg i si noe om hva den er verdt.

  • Trinn 1: Idestadiet.
  • Trinn 2: Selskapet er dannet, forretningsplan skrevet, marked og konkurrenter definert. Et grovt spekulativt budsjett er gjort.
  • Trinn 3: Lokaler og annet nødvendig for daglig drift er på plass, og et team er ansatt.
  • Trinn 4: Salgsstart
  • Trinn 5: Vekststadiet

På Trinn 1 har virksomheten ingen verdi, og det er svært sjelden at investorer investerer på dette stadiet.

Under Trinn 2 kommer vanligvis første investeringsrunde. Risikoen er på sitt høyeste, og investorene ber derfor om store deler av selskapet, fordi de vet at sannsynligheten for at bedriften ikke lykkes er høy. Investorene sprer risikoen, ved at de tjener bra på bedrifter som lykkes, som dekker tapet på bedriftene som ikke lykkes.

Å ta inn investorer på et tidlig stadium er dyrt. Beregningen investorene gjennomfører på dette stadiet, har visse likheter med beregningene banker gjør for forsikring og boliglån. De fleste investorer vil ikke investere på dette trinnet.

Trinn 3 er når de fleste investorer vil bli åpne for ideen om å bli involvert. Det blir mer en bedrift, og den daglige driften blir mulig. Bedrifter på dette stadiet kan sammenlignes med jagerfly som er klare for takeoff. Det er en annen grunn til at det tredje trinnet er av betydelig betydning. For de fleste startups er dette når de vil få sin første investor.

Dette er også øyeblikket før stormen, øyeblikket før det forhåpentligvis vil ta av og “blåse opp”. Selv om det statistisk sett ikke skjer med de fleste tech-startups. Dette trinnet har noen likheter med børsnoteringer. Ved børsnotering liker mange investorer å bli involvert, fordi det er et stort øyeblikk som kommer til å skje.

Under Trinn 4 er det sannsynlig at den andre runden av investorer blir involvert. Prisen på aksjen har sannsynligvis økt mye fra forrige trinn, selv om salgsvolumet kanskje ikke er så imponerende som hva du forventer fra en bedrift som ikke er en tech-startup. Dette trinnet kan også defineres som “bevis på konseptstadiet”.

Da bedriften kan bevise at konseptet fungerer, er gründerne endelig på et nivå hvor investorer gjerne vil investere i dem og bedriften deres. De kan til og med oppleve at investorene tar kontakt med dem, i motsetning til tidligere trinn hvor gründerne prøvde å få kontakt med flest mulige investorer, og til og med mest sannsynlig ikke fikk svar fra dem heller.

På Trinn 5 har salgene kommet over i vekststadiet, og skal ikke nødvendigvis defineres som en tech-startup lenger. Bedriften har fullført oppstartsfasen og kan nå verdsettes som en vanlig bedrift, samtidig som den legger ekstra hensyn til lønnsomheten og skalerbarheten.

Konklusjon: Hva er bedriften verdt?

Verdivurdering av selskap er en prosess hvor man fastslår hva virksomheten mest sannsynlig vil være verdt, i en transaksjon mellom to parter som har like stor motivasjon til å gjennomføre transaksjonen. En kvalifisert verdsettelse av et selskap skal følge prinsippet om egenverdi og inneholde en upartisk normalisering av årsregnskapet.

Den endelige utregningen for hva bedriften er verdt er forholdsvis rask og enkel, og det er som oftest bare dette du får når du bestiller en online-verdivurdering uten noen on-site-undersøkelse. Det er derimot arbeidet med å normalisere regnskapet og veie forskjellige vurderingsmetoder mot hverandre, som krever majoriteten av en profesjonell verdsetters tid og kompetanse.

Normaliseringen av regnskapet er ofte det som påvirker prissettingen av selskapet i høyest grad. En verdivurdering av et firma bør dessuten bare anses som pålitelig hvis det er tydelig at den er upartisk og objektiv.

Det finnes flere metoder for hvordan man kan verdsette et selskap. De mest brukte metodene for verdsetting av forskjellige typer virksomhet er: Komparativ verdsettelse, verdsettelse basert på ressursanalyse og ROI-metoden. Alle tre har forskjellige styrker, svakheter og underkategorier. Det er verdt å merke seg at ingen vurderingsmetode i seg selv, er fullstendig nok til å verdsette en bedrift.

Den komparative metoden for verdsettelse legger ikke tilstrekkelig vekt på virksomhetens lønnsomhet og ressurser – de mest sentrale aspektene av en bedrifts verdi. Derfor vil verdivurderinger som fullt ut er basert på denne metoden, ikke følge prinsippet om egenverdi.

ROI-metoden fokuserer på lønnsomhet, men tar ikke hensyn til de ressursene bedriften eier. Derfor kan denne metoden gi selskap med mange ressurser, enten de er materielle eller immaterielle, et misvisende resultat i verdivurderingen.

Den ressursbaserte verdsettelsesmetoden derimot, tar ikke hensyn til lønnsomhet. Dette betyr at lønnsomme selskaper mest sannsynlig vil få misvisende resultat fra verdsettingen.

Verdivurdering av selskap er en prosess hvor man fastslår hva virksomheten mest sannsynlig vil være verdt, i en transaksjon mellom to parter som har like stor motivasjon til å gjennomføre transaksjonen. En kvalifisert verdsettelse av et selskap skal følge prinsippet om intrinsic value og inneholde en upartisk normalisering av årsregnskapet. Den endelige utregningen for hva bedriften er verdt er forholdsvis rask og enkel, og det er som oftest bare dette du får når du bestiller en online-verdivurdering uten noen on-site-undersøkelse. Det er derimot arbeidet med å normalisere regnskapet og veie forskjellige vurderingsmetoder mot hverandre, som krever majoriteten av en profesjonell verdivurderers tid og kompetanse. Normaliseringen av regnskapet er ofte det som påvirker prissettingen av selskapet i høyest grad. En verdivurdering av et firma bør dessuten bare anses som pålitelig hvis det er tydelig at den er upartisk og objektiv.

Det finnes flere metoder for hvordan man kan verdsette et selskap. De mest brukte metodene for verdsetting av forskjellige typer virksomhet er: komparativ verdsettelse, verdsettelse basert på ressursanalyse og ROI-metoden. Alle tre har forskjellige styrker, svakheter og underkategorier. Det er verdt å merke seg at ingen vurderingsmetode i seg selv, er fullstendig nok til å verdsette en bedrift.

Den komparative metoden for verdsettelse legger ikke tilstrekkelig vekt på virksomhetens lønnsomhet og ressurser – de mest sentrale aspektene av en bedrifts verdi – og derfor vil verdivurderinger som fullt ut er basert på denne metoden, ikke følge prinsippet om intrinsic value.

ROI-metoden fokuserer på lønnsomhet men tar ikke hensyn til de ressursene bedriften eier. Derfor kan denne metoden gi selskap med mange ressurser, enten de er materielle eller immaterielle, et misvisende resultat i verdivurderingen.

Den ressursbaserte verdsettelsesmetoden derimot, tar ikke hensyn til lønnsomhet. Dette betyr at lønnsomme selskaper mest sannsynlig vil få misvisende resultat fra verdsettingen.

VURDERER DU Å VELGE ET BILLIGERE ALTERNATIV ELLER GJØRE VURDERINGEN PÅ EGEN HÅND?
DET ER OPP TIL DEG, MEN TENK PÅ AT…

Du risikerer å tape rettssaken hvis vurderingen ikke er vanntett.

Du risikerer at konflikten aldri blir løst, noe som kan skade forholdet til motparten.

Du risikerer å bli lurt når du inngår eller avslutter et delt eierskap.

Fortell oss om dine behov angående verdivurdering av bedrift

Vær oppmerksom på at vi er selektive når det gjelder hvilke oppdrag vi påtar oss, og derfor ikke tar imot alle forespørsler.

´
´