Hvordan verdsette et selskap

Hvordan verdsette et selskap

Hvordan verdsette et selskap
Metoder for verdsettelse av selskap

Markedstilnærmingen eller markedsverdimetoden
Markedsverdimetoden er den beste metoden for å verdsette et selskap. Dessverre er det sjeldent mulig å anvende denne metoden. Dette er også en av de vanligste misforståelsene innen verdsettelse av et selskap. Å ha nok informasjon til å bare bruke markedsverdimetoden alene for å verdsette et selskap, er like sjeldent som å vinne i lotto.

Det er statistikken som er avgjørende for om det er mulig å anvende markedsverdien for å verdsette et selskap. Den avgjørende faktoren for om statistikken er ikke nødvendigvis mengden, men om den er komplett. Informasjon kun en oppføring er ikke komplett, det må involvere flere oppføringer enn det. De fleste oppføringer holder i tillegg tilbake på informasjon, av legitime grunner. Derfor kan én komplett oppføring være mer anvendbar statistikk, enn flere ufullstendige oppføringer. Derfor anvendes denne metoden for verdsettelse av selskaper ofte i kombinasjon med flere.
Hvis verdsettelsen av selskapet kun skal avgjøres av markedsverdien, må det være minst to sammenlignbare salg med komplett informasjon tilgjengelig. Når du har stor mengde oppføringer tilgjengelig, selv om det er sannsynlig at ingen av disse oppføringene har komplett informasjon, vil det fortsatt være en rimelig stor statistikkbase å basere en markedsverdi på. Derfor kan du verdsette et selskap selv uten fullstendig informasjon, så lenge det er mange nok oppføringer. Derimot er det viktig å vurdere informasjonen kritisk, da ikke all statistikk og informasjon kan benyttes for å verdsette alle former for selskaper.

Når du har denne informasjonen, selv om den ikke er komplett, kan en verdsette et selskap. Vanligvis er det bedre å finne en median i stedet for gjennomsnittet, da noen selskaper alltid skiller seg ut og vil påvirke gjennomsnittet. Hvis det viser seg at alle verksteder har solgt innen 10% av hverandre basert på $ 100.000 per mekaniker, da er det den beste metoden for å verdsette selskapet, om du har et verksted. Dette er ikke relevant for å verdsette en leketøysbutikk. Derfor er det viktig å ikke kun finne sammenheng statistikken, du må også finne relevant statistikk. I tillegg er det viktig å se på helheten, ikke kun salgsverdien. Da vil verdsettelsen av selskapet mest sannsynlig ikke stemme. En god verdsettelse av et selskap vil undersøke og finne ut hvor tallene begynner å ha en sammenheng. Dette er viktig for å kunne lykkes med å verdsette et selskap ved hjelp av markedsverdimetoden.

Kritikk mot markedstilnærmingen og markedsverdimetoden
Dessverre er det ganske vanlig å bare sammenligne selskaper for salg og definere det som markedsverdimetoden for å verdsette selskaper. Derimot er salgsinformasjon rett og slett ikke tilfredsstillende eller tilstrekkelig. Dette er det generelle problemet med markedsverdimetoden.
Et annet problem med denne metoden for å verdsette selskaper, er at den unnlater å ta hensyn til de viktigste faktorene i mindre selskaper, som er eiendeler og fortjeneste. Markedsverdimetoden har tunnelvisjon på hva andre lignende virksomheter er oppført eller solgt for, og savner derfor det som ellers er det viktigste innen verdsettelse av selskaper.

ROI- og DCF-metoden
En annen metode for å verdsette et selskap er å se på kontantstrømmen (DCF) eller avkastninger på investeringer (ROI). Noen hevder at disse metodene er mest gunstig når du velger mellom ulike selskaper å investere i, disse metodene ikke kun fokuserer på hva selskapet er verdsatt til i dag, men har et stort fokus på fremtidige avkastninger. DCF kan beskrives som en underkategori til ROI, da tar DCF i tillegg tar hensyn til renten, og at den frie kontantstrømmen blir diskontert. Den tar også hensyn til risikoen for selskapet, som vil si at desto høyere risiko for selskapet, jo høyere diskonteringsrente bør være i beregningen for å verdsette selskapet. Selskaper med lav diskonteringsrente vil si blant annet næringseiendommer, mens startups som er i et av de høyeste risikomiljøene vil ha en høy diskonteringsrente.

Kritikk mot ROI og DCF-metoden
Hovedfokuset til ROI- og DCF-metodene er forventet fremtidig avkastning, som gjør de til de mest spekulative metodene for å verdsette et selskap. En annen grunn er fordi at blant annet ressursene til selskapet blir ignorert. Det gjør at resultatet av en verdsettelse av et selskap med ROI- eller DCF-metoden ikke inneholder annet enn spekulative forventninger om fremtidig fortjeneste.

Ressurstilnærmingen
Ressurstilnærmingen har en underkategori kalt likvitetsanalyse, dette vil bli beskrevet i detalj nedenfor. Ressurstilnærmingen for verdsettelse av selskaper, fokuserer bare på ressursene i selskapet, noe som betyr eiendelene til selskapet. Det er flere måter å vurdere materielle eiendeler i et selskap, hvorav den mest brukte er erstatningsverdien.
Ressurstilnærmingen brukes hovedsakelig for å verdsette mindre selskaper, spesielt når det gjelder småselskaper som eier mange maskiner eller tunge kjøretøy. En interessant vendinge er når det gjelder selskaper med mange tunge kjøretøy (gravemaskiner, dumpere, etc) i distriktet. Her er det ofte at en kjøper forretningsforholdet, vanligvis sammen med et ansettelsestilbud fra den nåværende eieren av selskapet, istedenfor å kun f.eks. kjøpe en gravemaskin. Det er sjeldent, men noen ganger, kan det være risikabelt å kjøpe dyre, spesialiserte maskiner. Dette er spesielt relevant ute i distriktet hvor etterspørselen ikke er like høy for ulike tjenester og varer, men behovet er der. I disse situasjonene vil en da oftere kjøpe et forretningsforhold istedenfor at selskapet eier maskinene selv.
Hvis selskapet skal verdsettes ved hjelp av ressurstilnærmingen, er det stor enighet om at det er erstatningsverdien ressursene skal verdsettes til. Erstatningsverdi betyr hva det ville koste å kjøpe lignende utstyr i lignende stand, inkludert kostnaden for transport og installasjon av utstyret. Erstatningsverdien inkluderer ikke markedsverdien, ny prisen eller den avskrevne verdien.

Hvis det har blitt offentlig kjent eller bransjeomfattende kunnskap om at selskapet ditt er i økonomisk nød, for eksempel er under gjenoppbygging eller risikerer konkurs (se kapitel 11), kvalifiserer dette til en verdsettelse av selskapet med tidligere nevnte underkategorien: likviditetsanalyse. I slike situasjoner vil ikke selskapet bli verdsatt som et selskap i sin helhet, men istedenfor for den oppstykkede verdien. Under forhandlingene vil selskapet tydelig ha ordet «tvangssalg» skrevet over seg, noe som vil påvirke forhandlingene. Kjøperne vet at de holder alle kortene ved forhandlingsbordet, og de vil sannsynligvis kjøre en tøff forhandling, rett og slett fordi de kan.

Hvorvidt patenter og andre immaterielle ressurser bør tas hensyn til i ressurstilnærmingen ved verdsettelser eller likvidasjonsanalysen er et omstridt tema. I tillegg til delte meninger påvirker også jurisdiksjonen verdsettelsen. Blant annet om forskning og utvikling kan være oppført i balansen, avhengig av hvilken jurisdiksjon selskapet befinner seg i. Tommelfingerregelen er at hvis patentet eller annen immateriell ressurs lett kan kjøpes og selges som alt annet, skal det inkluderes i verdsettelsen av selskapet. Dette skjer nesten aldri, da det er mer fornuftig å ta hensyn til fordelene med patentet eller immaterielle ressurser i ROI-metoden. Vanligvis blir et selskap kjøpt på grunn av sine patenter og immaterielle ressursene. Derfor er prisen på patentet eller de immaterielle ressursene uvesentlig, da få er interessert i kun de alene.

Kritikk mot ressurstilnærmingen
Ressurstilnærmingen for å verdsette et selskap, mer eller mindre unnlater å ta hensyn til aktiviteten til selskapet. Noen hevder at å verdsette et selskap i henhold til eiendelstilnærming og/eller beregning av likviditeten, ikke er en verdsettelse i det hele tatt. Det er fordi den viser kun hva de fysiske, synlige ressursene er verdt. Derimot er dette noen ganger den best egnede metoden for å verdsette et selskap, da noen selskaper er ressursene sine. La oss ta to eksempler: cruiseskipsselskap og hotellkjede. Hvis cruisesselskapet skal selges, er cruiseskipet hele selskapet, og verdsettelsen av ressursene er den samme som verdsettelsen av selskapet.

Verdsettelsesmetodene må kombineres
Å verdsette et selskap i henhold til ROI-metoden er det sentrale aspektet fortjenesten/avkastningen. Dette er uten tvil er svært relevant i verdien av et selskap. Imidlertid er ikke eiendelene inkludert i beregningen av verdien, noe som skal ses på som en ulempe, spesielt for selskapet. PE-tall (Aksjekurs/Resultat pr. aksje) er en multipel som brukes for å verdsette offentlige selskaper. For private selskaper anvendes avkastning multippelen. Derimot har denne multippelen en tendens til ikke å reflektere verdien av selskapet godt. Et selskap med mange eiendeler kan motta en ikke attraktiv fortjeneste multippel, som under omstendighetene vil feilrepresentere verdien av selskapet. Fysiske eiendeler er vanligvis noe lettere å selge, mens immaterielle eiendeler hovedsakelig er verdsatt for forventet fremtidig avkastning. ROI- og DCF-metodene er vanlige for eksterne investorer, da deres primære interesse er hvor mye avkastning investeringene deres kan generere.

Ved en verdsettelse av et selskap i henhold til eiendelstilnærmingen, eller beregningen av likviditeten til selskapet, tas ikke fortjenesten i betraktning. Risikoen med dette, er at verdien på selskapet kan bli lavere enn ved beregning med andre metoder. Eiendelstilnærmingen er vanlig blant mindre selskaper. En potensiell ny eieren av en småbedrift, er sannsynligvis svært interessert i hvor mye salgbare eiendeler han mottar i avtalen, og det er denne verdien han mener selskapet er verdsatt til.

Når en verdsetter selskaper med markedsverdimetoden står verdsettelsen overfor risikoen av at verdien ikke blir objektiv, da beregningen ikke tar hensyn til eiendelene eller fortjenesten. Markedsverdimetoden er uten tvil den beste metoden for å verdsette selskaper hvis det er tilstrekkelig informasjon tilgjengelig. Blant annet er en avhengig av at fullstendig informasjon om lignende selskapstransaksjoner betraktes som offentlig kunnskap i bransjen, og gjøres offentlig tilgjengelig. Dessverre er dette langt fra tilfelle i de fleste transaksjonene og beregningen av selskapets verdi blir umulig å gjennomføre på en tilstrekkelig måte. For eksempel en oppføring som ikke nevner om næringseiendommen leies ut eller eies, eller ikke nevner lønnsomheten til selskapet kvalifiserer ikke til å være fullstendig. Faktisk kan markedsverdimetoden for å verdsette selskaper kun benyttes korrekt når all informasjon om tidligere transaksjoner er offentlig tilgjengelig.

Hvem kan verdsette et selskap?

Spesialiserte forretningsvaluatorer
Desto mer spesialisert et selskap er, desto høyere vil kravene være for å kunne verdsette et selskap med høy kompetanse. Spesialiserte forretningsvaluatorer er ikke vanlig, hovedsakelig på grunn av den lille størrelsen på bransjen og derav etterspørselen. Forretningsmeglere og generelle forretningskonsulenter utvider vanligvis sitt tjenestetilbud ved å tilby å verdsette selskaper. For å kunne kalle deg en lege eller en advokat, må du bli godkjent av et autorisert organ, dette er ikke tilfelle for de som jobber med å verdsette selskaper. Du trenger ikke engang å ha utdannet deg innenfor økonomi, da det ikke finnes en beskyttet tittel innenfor dette området. Derfor må en kvalifisert og spesialisert organisasjon stå bak verdsettelsen for selskapet, ellers vil ikke verdsettelsesdokumentet respekteres av motparten.

Forretningsmeglere
Den viktigste kompetansen til en forretningsmegler er salg av selskaper. Det er vanskelig å hevde at en forretningsmegler vil være objektiv om verden om de alltid representerer selgeren. Dette gjenspeiles noen ganger også i rettskjennelser som søksmål for skader i tilfelle en ufrivillig nedstengning av et selskap. De fleste transaksjoner av selskapets eierskap er til kunder, leverandører, konkurrenter eller gått ned en generasjon i familien uten involvering av en forretningsmegler. Forretningsmeglere er først og fremst involvert i transaksjoner hos de vanligste næringene. Det finnes mange både anerkjente og mindre anerkjente forretningsmeglere. Hvis du er ute etter en forretningsmegler, styr unna av alle som har kontaktet deg gjennom telefonsalg og velg heller en som har fanget din interesse på grunn av et høyt nivå av profesjonalitet.

Generelle forretningskonsulenter
Noen ganger verdsettes selskaper av generelle forretningskonsulenter. Disse verdsettelsene kan være akseptable, men forretningskosulentene er ikke spesifiserte eksperter innen feltet. Det kan derfor ikke hevdes at kompetansen for å kunne verdsette et selskap er like sterk. Begrepet spesialisering vs generalisering gjelder for alle felt og enhver bransje, til og med ved beregninger av selskapers verdi.

Generelle takstmenn
Det er noen som jobber med generell taksering og har vanligvis bånd til forsikringsbransjen. Selv om generelle takstmenn kan være nyttige, er det for mye av en komplisert oppgave for noen uten den spesifikke erfaringen innen forretningsverdisetting, til at de kan verdsette selskaper.

Hvordan verdsette et selskap online/digitalet?
En online beregning er like legitim som en digital universitetsgrad innenfor et praktisk yrke. Hvis du møter opp til en forhandling med en verdi på selskapet som er beregnet digitalt, står du overfor risikoen for at motparten din mister respekt for både deg og den aktuelle forhandlingen. De som selger disse tjenestene for å verdsette selskaper er ofte telefonselgere og lite eller ingen ressurser ble brukt på å faktisk verdsette selskapet. Du får vanligvis et stort dokument full av generell bransjeinformasjon og generell vekst-statistikk. Det du ikke får er informasjon spesifikt om ditt selskap eller hvordan verdsette den, noe den burde inneholde.

Justering av fordringer og utbetalinger slik at de samsvarer med det siste resultatregnskapet
Kundefordringer, leverandørfordringer og penger på bok kan endres hver dag. Resultatregnskapet, sammen med balansen gjøres vanligvis en gang i året. Noen bruker programvarer som oppdateres kontinuerlig med fordringer og utbetalinger, dette gjør det mulig å hente ut fersk data hver dag. Det er av stor betydning å ha tilgang til ferske tall når du skal verdsette selskaper. Det er viktig at vurderingsdokumentene inneholder dato får når tallene er hentet ut, slik at en kan spore tilbake når selskapet ble verdsatt sist. Verdien på selskapet kan for eksempel benyttes ved en partnerskapsoppføring eller utgang, eller kjøp eller salg av et selskap. Grunnen til at det er nødvendig at tallene er datert er fordi disse transaksjonene mest sannsynlig ikke vil bli gjennomført samme dag som en verdsetter selskapet. Derfor er det av betydning å justere tallene som ble brukt da en verdsatte selskapet, slik at kundefordringer, leverandørkonter og penger i banken samsvarer med det som er brukt i beregningen. Hvis samsvar ikke er mulig, bør verdsettingen av selskapet ganske enkelt justeres opp eller ned fra forskjellen.

Hva som inngår i å verdsette et selskap
Det å verdsette et selskap har ingen fast mal en må følge. En av grunnene til det er fordi det ikke er noen krav til den som verdsetter selskapet eller prosessen. En kan derfor si at en verdsetting av et selskap er mer eller mindre en persons synspunkter på hva selskapet er verdt å bli solgt for. Derfor anbefales det å få gjennomført flere verdsettelser, spesielt om det handler om store summer. Ved å gjennomføre flere verdsettelser vil mest sannsynlig selskapet verdsettes til ulike summer. Derimot vil disse summene ikke variere alt for mye om du husker på følgende tre nøkkelbegreper når du velger verdsettere som skal gjennomføre verdsettingen av selskapet ditt:
• Objektiv
• Kvalifisert
• Profesjonell

Får å unngå interessekonflikter må verdsettingen gjennomføres av en som er objektiv, dette er spesielt viktig om transaksjonen ender opp med å bli en rettstvist. Da det er umulig å vite helt sikkert om en verdsetter har egne interesser eller ikke er det ekstra viktig at verdsettingen av selskapet blir gjennomført av en som er kvalifisert og som verdsetter selskapet på en profesjonell måte. Dessverre finnes det ingen offisielle kvalifikasjoner for å kunne gjennomføre en verdsetting av et selskap, men det betyr ikke at en ikke kan undersøke verdsettingen og selskapet hun jobber for, for å se om de virker kvalifisert. En viktig faktor å se etter er om de er anerkjent og tilbakemeldinger fra andre som har benyttet seg av det firmaet ved en verdsetting av selskapet sitt. En annen viktig faktor er spesialisering og generalisering. Spesielt om ditt selskap er i en mindre bransje, bør en verdsetting av selskapet ditt gjennomføres av en som har spesialistkompetanse om den bransjen. En som har gjennomført verdsettinger av detaljhandel kan ikke verdsette et teknologiselskap på en like god måte.
Siste punktet er profesjonalitet. Det vil si at hele prosessen med verdsetting av selskapet gjennomføres grundig og uten snarveier. En veldig viktig faktor som avslører profesjonalitet, er fysisk oppmøte og intervjuer. En verdsetter kan ikke gjøre en god prosess med verdsetting av selskapet ditt om hun ikke selv observerer hvordan selskapet er, jobber, lokasjon og prater med de ansatte. Denne kunnskapen som en innhenter seg ved å fysisk observere og prate med de ansatte kan en ikke innhente fra tall og rapporter som finnes digitalt. Risikoen ved at du får gjennomført en verdsetting av selskapet digitalt er at ved en transaksjon har ikke motparten noen forpliktelse til å se på eller benytte den. En dårlig og uprofesjonell verdsetting av et selskap kan ikke benyttes, uansett hvor «pent» dokumentet du har fått tilsendt er.

Hvorfor fortjeneste er viktig og ikke inntekter
Hvis noen verdsetter selskapet sitt basert på inntekter, gjør de sannsynligvis feil, men ikke nødvendigvis. Amatører som gjør en slik feil, kan tilgis. Dessverre er det mange fagfolk som også gjør den samme feilen. Det å verdsette selskapet sitt kun inntekter er egnet når virksomheten har nær en 100% margin, for eksempel når du selger juridiske tjenester, konsulenttjenester, eller rekrutteringstjenester. Selv med noen markedsføringskostnader, og driftskostnader som kontorlokaler etc., kan dette gå under faste kostnader. Det kan også være at du beregner en margin på salget ditt, og annonseringskostnadene som en direkte kostnad knyttet til salget. Det kan også være at det digitale annonser betales i prosentandel. Et slikt konsept er et skalerbart tallspill, og det bør ta hensyn til annonseringsforbruket.
Men for de fleste profesjonelle tjenester, som for eksempel de tidligere nevnte innenfor juridisketjenester, konsulenttjenester, rekrutteringstjenester og lignende, er det i disse tilfellene ok å nevne inntekter i forhold til forretningsverdivurdering, fordi marginen skal være eller nær 100%. Fortjeneste er fortsatt det viktige aspektet, men er ikke en forbrytelse hvis du i stedet vil verdsette selskapet ditt basert på inntekter. Derimot er det viktig å huske på å benytte seg av en mye lavere multippel enn hvis du verdsetter selskapet ditt basert på fortjenesten.

Når det kommer til andre bransjer, hvor du kan regne ut en margin, for eksempel de som driver med salg av varer eller tjenester, kan en ikke verdsette selskapet sitt basert på inntekter. Det finnes mange selskaper der marginen er på eller nær 100%, men det finnes også mange bransjer der marginen er bare en brøkdel av en prosent. Eksempler på slike selskaper er råvarehandlere. De fleste av deres driftskostnader er rett og slett rente, fordi de gjør avtaler basert på volum, ikke margin. Det er kanskje ikke en forbrytelse som politiet vil arrestere deg for, det å verdsette selskaper basert på inntekter, men det betyr ikke at det er akseptert heller. Spesielt ikke om erfarene verdsettere gjør det. Det kan sammenlignes med en som går inn i en båtforhandler, og spør båtselgeren om båtens evne til å fly eller kjøre på motorveien. Reaksjonen til båtselgeren er den samme som din reaksjon bør være hvis motparten i en forhandling har verdsatt selskapet sitt basert på inntekter.

Kjernen i å verdsette småselskaper ligger i eiendelene og fortjenesten
Potensialet til selskapet er viktig, spesielt når det gjelder selskaper med ekstremt vekstpotensial. Derimot er tech start-ups en annen historie, og det er beskrevet lenger ned nedenfor. Problemet med et selskap som hevder å ha potensial, er at kjøperen av selskapet ønsker å få betalt for arbeidet hun gjør, når vedkommende tar selskapet til neste nivå. Hun vil derfor kun betale for hva selskapet er verdt nå. Selgeren derimot ønsker å få betalt for potensialet, noe som ikke er vilt urimelig. For at dette skal være mulig må det være mer til potensialet enn bare ideer. Ideer er ikke verdt noe, utførelse og oppbygd infrastruktur er. Spørsmålet om potensial blir stadig stilt, og er den største kilden til uenigheter innenfor det å verdsette selksaper.

Hva en selger kan tro:
• De vil få betalt for tiden de legger inn i å bygge virksomheten. Dette er feil, de får betalt for det som er bygget og oppnådd på tidspunktet en beregner hva selskapet er verdsatt til eller ved salg.
• At kjøperen vil se potensialet, og hvordan virksomheten vil ta av så snart det får litt ny energi fra de nye eierne. Dette er feil, kjøpere er kun villige til å betale for eiendeler, patenter, fortjeneste, og oppbygget infrastruktur eller kontrakter som de mener kan forbedre inntekter og lønnsomheten.
• At selskapet er som barnet deres. Det er unikt og uvurderlig på grunn av blod, svette og tårer de legger inn i den. Dette er feil, kjøperne vil sammenligne din bedrift på det åpne markedet og til andre alternativer, som for eksempel å starte sin eget selskap fra bunnen av eller kjøpe en konkurrerende bedrift hvis det er flere for salg.

Hva kjøperen kan tro:
• At de enkelt kan starte sin eget selskap, og begynne å konkurrere i stedet. Dette kan mange ganger være riktig, men det er en veldig lang motbakke, med alt fra banker, til kunder, til leverandører, og ikke minst konkurransen. Det vil sannsynligvis ta noen år før det tar av rullebanen og lønnsomheten når ønskede nivåer.
• At det er fordeler ved å oppnå stordriftsfordeler, og deling av ressurser mellom ulike selskaper, overvurderes sjelden, men undervurderes istedenfor veldig ofte. Disse selskapete trenger ikke engang å være i samme bransje eller dele de samme kundene for å kunne oppnå stordriftsfordeler.
• At selgeren har et lignende utgangspunkt i forhandlingene som i andre former for salg, for eksempel når du kjøper en brukt bil eller kjøper et hus. I forretningssalg er ikke dette tilfelle. Kjøperen har alle de sterke kortene ved forhandlingsbordet, men de er ikke alltid klar over det. Nær alle biler og hus som er oppført for salg, vil til slutt bli solgt hvis verden er attraktiv. Det samme gjelder ikke selskaper, selv om verden er attraktiv. Kjøperne dikterer markedet, og kjøperen kan vanligvis gå bort fra en avtale uten å måtte være livredd for å miste muligheten, da den kan fortsatt kan være tilgjengelig noen måneder senere. Denne knappheten i markedet er noen ganger brukt av meglere, og det med et rimelig nivå av sannhet. Hvis en forretningskonsulent prøver samme taktikk, er det sannsynligvis bare en salgstaktikk som ikke er forankret i virkeligheten av markedet for salg av selskaper. I denne formen for salg er budkrig en sjelden vare.

Verdsetting av tech startups
Verdsettinger av selskaper inneholder alltid en viss usikkerhet og spekulasjon. I tech-startups sitt tilfelle derimot er det mer spekulasjoner enn en faktabasert verdsetting. Derfor vil en verdsetting av en tech-startup basere seg på hvilket stadie startupen befinner seg i, istedenfor blant annet beregninger av ressurser, markedsverdi eller avkastninger.
Trinn 3: Lokaler og annet nødvendig for daglig drift er på plass, og et team er ansatt.
Trinn 4: Salgsstart
Trinn 5: Vekststadiet

På Trinn 1 har virksomheten ingen verdi, da det kun er ideer og tanker hos gründere. Det er derfor svært sjeldent at investorer investerer på dette stadiet.
Under Trinn 2 kommer vanligvis første investeringsrunde, for nå er selskapet dannet, forretningsplanen er skrevet og marked og konkurrenter er definert. I tillegg er ofte et grovt budsjett skissert. Risikoen er på sitt høyeste og investorene ber derfor om store deler av selskapet, fordi de vet at sannsynligheten for at selskapet ikke lykkes er høy. Investorene sprer risikoen, ved at de tjener bra på selskaper som lykkes, som dekker tapet på selskapete som ikke lykkes. Å ta på investorer på et tidlig stadium er dyrt. Beregningen investorene gjennomfører på dette stadiet, har visse likheter med beregningene banker gjør for forsikring og boliglån. De fleste investorer vil ikke investere på dette trinnet.
Når startupen har kommet seg til Trinn 3 har lokaler og teamet på plass. Startupen er klar for daglig drift, som gjør at de fleste investorer er åpne for å investere. Startupen har blitt mer som et selskap, og det er nå mange startups vil få sin første investor. Dette trinnet, har noen likheter med børsnoteringer. Ved børsnotering liker mange investorer å bli involvert, akkurat som flere investorer investerer i startups som er på dette stadiet.
Under Trinn 4 vil ofte flere investorer investere. Derimot har verdiene på aksjene økt. Verdien på aksjene kan øke hos tech-startups selv uten store salgsvolum, i motsetning til andre selskaper. Det er på dette stadiet at startupen får bevist at konseptet deres fungerer. Dette gjør at det nå oftere kan skje at investorene selv tar kontakt for å kunne investere i startupen.
Trinn 5 er vekststadiet. Nå vokser startupen og flere vokser fra å kunne kalle seg en tech-startup til å bli et selskap. Det gjør at en nå kan verdsette tech-startupen som alle andre selskaper, så lenge en har i mente multippelene om lønnsomhet og skalerbarhet.

Verdivurdering av selskap er en prosess hvor man fastslår hva virksomheten mest sannsynlig vil være verdt, i en transaksjon mellom to parter som har like stor motivasjon til å gjennomføre transaksjonen. En kvalifisert verdsettelse av et selskap skal følge prinsippet om intrinsic value og inneholde en upartisk normalisering av årsregnskapet. Den endelige utregningen for hva bedriften er verdt er forholdsvis rask og enkel, og det er som oftest bare dette du får når du bestiller en online-verdivurdering uten noen on-site-undersøkelse. Det er derimot arbeidet med å normalisere regnskapet og veie forskjellige vurderingsmetoder mot hverandre, som krever majoriteten av en profesjonell verdivurderers tid og kompetanse. Normaliseringen av regnskapet er ofte det som påvirker prissettingen av selskapet i høyest grad. En verdivurdering av et firma bør dessuten bare anses som pålitelig hvis det er tydelig at den er upartisk og objektiv.

Det finnes flere metoder for hvordan man kan verdsette et selskap. De mest brukte metodene for verdsetting av forskjellige typer virksomhet er: komparativ verdsettelse, verdsettelse basert på ressursanalyse og nåverdimetoden. Alle tre har forskjellige styrker, svakheter og underkategorier. Det er verdt å merke seg at ingen vurderingsmetode i seg selv, er fullstendig nok til å verdsette en bedrift.

Den komparative metoden for verdsettelse legger ikke tilstrekkelig vekt på virksomhetens lønnsomhet og ressurser – de mest sentrale aspektene av en bedrifts verdi – og derfor vil verdivurderinger som fullt ut er basert på denne metoden, ikke følge prinsippet om intrinsic value.

Nåverdimetoden fokuserer på lønnsomhet men tar ikke hensyn til de ressursene bedriften eier. Derfor kan denne metoden gi selskap med mange ressurser, enten de er materielle eller immaterielle, et misvisende resultat i verdivurderingen.

Den ressursbaserte verdsettelsesmetoden derimot, tar ikke hensyn til lønnsomhet. Dette betyr at lønnsomme selskaper mest sannsynlig vil få misvisende resultat fra verdsettingen.

VURDERER DU Å VELGE ET BILLIGERE ALTERNATIV ELLER GJØRE VURDERINGEN PÅ EGEN HÅND?
DET ER OPP TIL DEG, MEN TENK PÅ AT…

Du risikerer å tape rettssaken hvis vurderingen ikke er vanntett.

Du risikerer at konflikten aldri blir løst, noe som kan skade forholdet til motparten.

Du risikerer å bli lurt når du inngår eller avslutter et delt eierskap.

Fortell oss om dine behov for forretningsvurdering

Vær oppmerksom på at vi ikke utfører alle oppdrag. Vi bruker en viss selektivitet.

´
´