Hvordan verdsette et selskap?

Hva betyr det å verdsette av et selskap?

Med mindre du vet nøyaktig hva det er, så kan det å verdsette verdien til et selskap virke være ganske komplisert. En verdivurdering kan defineres som den tenkte summen en eventuell kjøper kan være villig til å kjøpe bedriften for. Summen du ønsker å selge selskapet for, er noe helt annet.

Derfor er det viktig at denne vurderingen gjøres av en tredjepart som er kvalifisert, profesjonell og upartisk. Dette vil gi deg en god pekepinn på hva selskapet ditt faktisk er verdt.

Nedenfor skal vi se nærmere på egenskapene som aktøren som skal gjennomføre verdivurderingen av selskapet ditt bør ha.

Nøktern

I forbindelse med en verdsetting av selskapet ditt, bør du hyre inn en nøktern tredjepart.

Hvis du velger en aktør som er alliert med motparten, så kan dette påvirke verdivurderingen i negativ retning for din del. En slik verdivurdering vil ikke holde mål i for eksempel en rettstvist.

Derfor er det veldig viktig at aktøren som gjennomfører verdsettelsen av selskapet ditt, er en som du kan stole på.

Upartisk

På samme måte er det viktig at du velger en aktør som ikke har en bestemt mening om hva du bør gjøre med selskapet ditt.

Hvis aktøren ikke er upartisk, så kan det oppstå en interessekonflikt, og det er uheldig for begge parter.

Derfor bør du alltid benytte deg av tjenestene til en anerkjent aktør, for da vet du at verdivurderingen er så god som den kan bli.

Kvalifisert

Når du skal finne noen til å gjøre en verdivurdering av selskapet ditt, så er det viktig å se på den aktuelle aktørens erfaring. Ikke vær redd for å stille spørsmål, om det er noe som fremstår som uklart.

Kanskje kommer det frem av aktørens CV at vedkommende har jobbet med verdsetting i 5 år, men i hvilken forstand? Er det snakk om fulltid eller bare noen timer i uken? Det har mye å si for hvor kompetent aktøren er.

En aktør med høy kompetanse innenfor verdsettingsbransjen er alltid å foretrekke!

Profesjonell

Det er også viktig at aktørens profesjonalitet er på et veldig høyt nivå. Da kan du føle deg trygg på at vedkommende har gjort en så korrekt verdivurdering av bedriften din som overhodet mulig.

Om du kommer over en eller flere aktører som tilbyr seg å gjøre en verdsetting av selskapet ditt uten å komme fysisk til kontorene dine, så har du veldig god grunn til å være skeptisk. Slike aktører finnes, og selv om de hevder at de kan utforme en verdivurdering basert på informasjon fra offentlige registre, så bør du takke nei til dem med god samvittighet.

En slik verdivurdering kalles digital prisning. Selv om det kan være en fin tanke, så er det ikke slik det fungerer i praksis. Den digitale verdivurderingen er kun basert på generell informasjon, men en verdsettelse utformet spesielt for selskapet ditt vil alltid være å foretrekke!

Å verdsette et selskap – hvordan og hvorfor

Før du begynner jakten etter en aktør til å gjøre en verdivurdering av bedriften din, så må du først sette deg inn i temaet selv. Denne innsatsen vil være til god hjelp når du skal ta det endelige valget.

Som nevnt dreier en prisetting seg om hva en potensiell kjøper ønsker å betale for selskapet ditt. Om det har seg sånn at det har blitt gjort flere verdivurderinger av bedriften din, så bør du alltid ta utgangspunkt i verdsetting som sier at virksomheten er mest verdt når bedriften legges ut for salg.

Det er imidlertid viktig at du kun gjør dette, hvis du faktisk har tenkt til å selge bedriften din. Å legge ut et selskap for salg på tull eller for underholdningens skyld er svært risikofylt, for det kan provosere motparten. I verste fall kan de saksøke deg for å ha kastet bort tiden deres, og tull og tøys er noe du absolutt bør unngå.

Aktøren som skal utforme verdivurderingsdokumentet for selskapet ditt, er nødt til å komme fysisk til kontorene dine. Det er denne fremgangsmåten vil tegne det mest korrekte bildet av bedriften. Skulle du havne i en rettstvist, så er det kun et sånt verdivurderingsdokument som kan hjelpe deg.

Om du tenker at det vil være aktuelt å selge bedriften din på et senere tidspunkt, så vil det være fordelaktig å hyre inn noen til å verdsette bedriften din. Verdivurderingen vil nemlig gjøre prosessen rundt forhandlingsbordet mye enklere for alle de involverte. Et fremtidig salg er den vanligste grunnen til at mange sørger for å gjøre en verdsettelse av bedriften, men det kan også være andre årsaker som ligger til grunn.

Hvordan verdsette et selskap så du unngår fallgruver?

I forbindelse med verdisetting av et selskap, er det noen regler som må følges. Om du følger disse reglene, så vil det kunne hjelpe deg å unngå flere av fallgruvene som salgsprosessen har å by på senere.

Inspeksjon i lokalet til selskapet

Hvordan vet du at du har funnet riktig person til jobben? En tommelfingerregel er hvor vidt vedkommende sier seg villig til å komme til selskapets kontorer eller ikke. En god verdivurdering kjennetegnes av at aktøren har inspisert firmaet i egen person.

Å droppe inspeksjonen kan være fristende for mange, men vi kan garantere deg at det vil føre til fatale konsekvenser for deg på et senere tidspunkt. I en eventuell rettstvist vil ikke en slik verdivurdering aksepteres som bevis, fordi det er mer eller mindre umulig å vite om innholdet faktisk stemmer eller ikke.

Det finnes imidlertid noen unntak. Hvis rettstvisten derimot handler om at lokalene dine har brent ned, eller bedriften din er nettbasert og kontoret ditt er sofakroken, så slipper du å invitere aktøren inn på kaffe.

Det er viktig å utføre et intervju

I prosessen med å finne noen til å gjøre en verdsetelse av bedriften din, så bør du gjennomføre intervjuer. Dette er en god fremgangsmåte, særlig om du har lyst til å unngå uheldige konsekvenser på et senere tidspunkt.

Igjen kan vi bruke en eventuell rettstvist som et eksempel. Hvis det kommer frem at verdivurderingen ble gjort uten at du faktisk hadde intervjuet kandidaten, så vil ikke prissettingen være gyldig i domstolens øyne.

Årsaken er rett og slett at en slik verdsetting kan være forfalsket, og det kan være vanskelig å motbevise det hvis du faktisk ikke har kommunisert med utstederen av verdivurderingen.

Få bistand fra noen som opprettholder artikorrupsjons-regler

Aktøren du velger til å gjøre en verdivurdering av selskapet ditt bør ha en streng policy i forhold til antikorrupsjon. Det er veldig viktig at vedkommende er upartisk, og at du kan ha tillit til personen.

Hvis det på et senere tidspunkt viser seg at verdivurderingen av bedriften din ikke er gjort av en nøktern aktør, så kan det få konsekvenser for deg senere.

Slik gir verdsettelse av ditt selskap deg fordeler

Etter at du har fått ordnet med en verdivurdering av selskapet ditt, så er det ingenting som står i veien for at du kan gå videre til neste fase – å forhandle om prisen for bedriften ditt! En god verdsettelse danner et godt utgangspunkt for din del i eventuelle salgsforhandlinger!

En verdivurdering vil også sørge for at den generelle prosessen blir mye enklere. Hvis du skal selge bedriften din til noen du personlig har et nært forhold til, så må du få utført en verdivurdering av bedriften din.

Derfor er vi rett partner til å verdsette ditt selskap

Det er som nevnt veldig viktig at du velger rett aktør til å verdsette selskapet ditt. Som aktør er vi til å stole på, og vi garanterer deg at du vil få en god verdivurdering om du benytter deg av våre tjenester!

Å gjennomføre verdivurdering av selskaper, er vår spesialitet. En av våre konsulenter kommer til kontorene dine i egen person, som danner grunnlaget for en god verdivurdering av virksomheten din. Digitale verdivurdering vil vi fraråde deg å unngå i aller høyeste grad.

Om ikke verdivurderingen bygger på enten et intervju eller en inspeksjon, så kan du ikke stole på at verdsetting faktisk bygger på opplysninger om selskapet ditt. Derfor vil en digital verdivurdering rett og slett være verdiløs for deg.

Metoder for verdsettelse av selskap

Hvordan bruk markedstilnærmingen eller markedsverdimetoden?

Når et selskap som verdivurderes, så er markedsverdimetoden den desidert beste metoden. Men siden det er flere faktorer som spiller inn, så er det ikke sikkert at den kan brukes likevel. For at markedsverdimetoden skal kunne brukes må man ha nok informasjon tilgjengelig, men sjansen for at det faktisk er tilfellet er veldig liten.

Enhver verdsettelse bygger på statistikk, og man er nødt til å ha en fullverdig statistikk for å kunne ta utgangspunkt i markedsverdi. Når man skal verdivurdere et selskap, så er man avhengig av å ha mer enn én oppføring tilgjengelig. Ellers vil ikke bildet som verdivurderingen tegner være godt nok.

Det er imidlertid ikke uvanlig at ikke disse oppføringene ikke inneholder absolutt alle detaljer. Dette fører til at markedsverdimetoden som regel brukes i kombinasjon med en eller flere andre metoder.

Hvis en verdivurdering skal ta utgangspunkt i markedsverdimetoden, er det viktig at det tilgjengelige materialet inneholder informasjon fra to eller flere salg som det er mulig å sammenligne med hverandre. Selv om ingen av disse oppføringene er helt fullstendige, så vil de likevel danne et godt utgangspunkt for selve verdivurderingen.

I praksis betyr det at man kan gjennomføre en verdsettelse av et selskap, enten man har nok informasjon eller ikke. Det er hvor mange deler materialet består av som er det viktigste. Men det er alltid viktig å være kritisk til materialet man får presentert, for det er ikke sikkert at det kan brukes i selve verdivurderingen.

I noen tilfeller kan det være enklere å finne medianen i det tilgjengelige materialet, i stedet for gjennomsnittet. Årsaken er at det alltid vil finnes selskaper som skiller seg ut fra majoriteten, og det fører til at bildet som tegnes ikke er helt nøyaktig.

Det er viktig at man bruker metoder som er kompatible med det aktuelle selskapet. En byggevarehandel kan ikke verdivurderes på samme måte som for eksempel en leketøysbutikk.

Dessuten er det ikke bare selskapets salgsverdi som spiller en rolle. Når firmaet verdivurderes, så skal man alltid se på helheten. Hvis man kun fokuserer på et av selskapets aspekter, så vil ikke verdivurderingen bli riktig. Når man verdsetter et selskap ved hjelp av markedsverdimetoden så handler om mer enn bare å undersøke bedriftens tall. Man skal se sammenhengen mellom tallene også.

Hvordan er kritikk mot markedstilnærmingen og markedsverdimetoden?

I forbindelse med markedsverdimetoden er det likevel slik at man ofte sammenligner salgsinformasjonen til et utvalg av vilkårlige selskaper, og sier at man har anvendt markedsverdimetoden. Men dette vil ikke resultere i en god verdivurdering. Det er heller ikke sikkert at markedsverdimetoden er den metoden man burde bruke.

Markedsverdimetoden tar heller ikke utgangspunkt i det aktuelle selskapets eiendeler eller fortjeneste. Det er særlig uheldig for små selskaper, for ofte er dette blant de viktigste aspektene ved bedriften deres. Derfor er det ikke slik at markedsverdimetoden passer for alle.

Avkastningsmetoden og DCF-metoden

Man kan også bruke avkastningsmetoden og DCF-metoden til å verdivurdere et selskap. DCF fokuserer på selskapets kontantstrøm. De er særlig effektive hvis du skal sammenligne forskjellige bedrifter. Dette er metoder som ikke kun tenker på verdien selskapet har her og nå, men på hva verdien kan bli senere.

I tillegg til at DCF-metoden fokuserer på kontantstrømmen, så tar denne metoden også utgangspunkt i renten og kontantstrømmens omregning. Dette er også en metode som fokuserer på selskapets risiko. I praksis betyr det at størrelsen på omregningen som finner sted bør tas med i verdsettelsen. Diskonteringsrenten avgjør hvor stor risikoen er.

Kritikk mot avkastningsmetoden og DCF-metoden

Det er selskapets fremtidige avkastning som er utgangspunktet for både avkastningsmetoden og DCF. Derfor kan disse beskrives som spekulative metoder i forbindelse med verdsetting av bedrifter. Bedriftens ressurser kommer derimot i andre dekke, så disse metodene er bare spekulasjoner for hvor stor fortjeneste den aktuelle bedriften kan ha i fremtiden.

Ressurstilnærmingen

Man kan også ta utgangspunkt i ressurstilnærmingen. Herunder finner vi likviditetsanalyse, som vi vil gå nærmere inn på lenger ned i artikkelen. Som navnet tilsier, så er det selskapets ressurser (eller eiendeler) som står i fokus. Selskapets ressurser kan vurderes på mange måter, men erstatningsverdien er den vanligste måten.

Ressurstilnærmingen er mest aktuell i forbindelse med verdivurderinger av små selskaper med mange eiendeler. I slike tilfeller er det imidlertid ikke selve eiendelene salget dreier seg om, men en eventuell kjøper får da tilbud om et forretningsforhold og ansettelse. Men med det sagt, så er det svært sjelden at dette skjer.

Ved bruk av ressurstilnærmingen er det selskapets erstatningsverdi som står i fokus. Det vil si prisen man må betale for å kjøpe utstyr i tilsvarende stand, samt transport og installasjon av det. Verken markedsverdien, ny pris eller den rabatterte verdien er ikke en del av erstatningsverdien.

Selskaper med økonomiske utfordringer i større eller mindre grad, kan ta utgangspunkt i likviditetsanalyse for verdivurderingen av sine selskap.

Da er det ikke selskapets helhet som er i fokus, men enkeltdelene som helheten er bygget opp av. Det er med andre ord et tvangssalg det dreier seg om, og det foreligger ingen garanti om at eieren får det firmaet egentlig er verdt.

Som nevnt tar ressurstilnærmingen utgangspunkt i selskapets ressurser, men ekspertene har ikke klart å bli enige om hvor vidt patenter og ikke-håndfaste ressurser skal deres som ressurser i dette tilfellet. Tvangsprosessen vil også påvirke selskapets verdi i betydelig grad, uavhengig av hvilken fase de befinner seg i.

Mange mener at hvis patentene og de ikke-håndfaste ressursene kan selges like enkelt som de andre ressursene, så skal de tas med i verdivurderingen. Likevel er dette sjelden tilfellet, fordi elementene aspektene spiller en større rolle i avkastningsmetoden enn i likviditetsanalysen. Disse elementene kjøpes som regel som en hel enhet og ikke som enkeltdeler, og da spiler ikke deres enkelte verdi noen rolle.

Kritikk mot ressurstilnærmingen

Når det er ressurstilnærmingen som ligger til grunn for verdivurderingen av et selskap, så er selskapets aktivitet mindre viktig. For noen er ikke dette noen verdivurdering i det hele tatt, fordi det kun sier noe om verdien til selskapets synlige ressurser. Og et firma er som regel så mye mer enn det.

Av og til er det imidlertid slik at et selskap er ressursene sine, og da vil ressurstilnærmingen være den beste å bruke. Det finnes mange eksempler på dette i dag. For eksempel et reisebyrå hvor hensikten er å hjelpe folk å reise. De har lite materialistiske eiendeler, men ressurser i store mengder.

Hvordan kombinere verdsettelsesmetodene

Ved bruk av avkastningsmetoden, er selskapets fortjeneste utgangspunkt for verdivurderingen. Dette er en veldig viktig del av ethvert selskap. Bedriftens eiendeler inkluderes ikke i denne metoden, og det er ganske uheldig for selskapet sin del.

Aksjekursen (PE-tall) brukes til å verdivurdere offentlige selskaper. Om det er et privat selskap som skal verdivurdere, så er det avkastningen deres som gjelder. Men avkastningen alene vil ikke gi en særlig god indikasjon på hva selskapet egentlig er verdt. Hvis verdsettelse er utformet med utgangspunkt i feil multippel, så vil det få uheldige konsekvenser for selve verdivurderingen.

Det er ingen hemmelighet at selskaper som har fysiske eiendeler som regel er å være enklere å selge enn selskaper med ikke-håndfaste eiendeler. Potensielle kjøpere benytter seg vanligvis av avkastningsmetoden og DCF-metodene, fordi det er den mulige avkastningen som de er mest opptatt av.

Selskapets fortjeneste er ikke et bærende element i verdivurdering som tar utgangspunkt i eiendelstilnærmingen eller likviditetsanalysen. I praksis betyr det at virksomheten kan vurderes til en lavere verdi når disse brukes. Det er viktig at valg av metode samsvarer med selskapets størrelse, fordi det vil gi potensielle kjøpere et mer korrekt bilde av bedriften de er interessert i.

Ved bruk av markedsverdimetoden er det ikke sikkert at dokumentene tegner et rettferdig bilde av selskapets verdi. Årsaken er at denne metoden ikke har fokus på selskapets eiendeler eller fortjeneste. I tillegg er det en forutsetning at man har nok informasjon tilgjengelig for å bruke denne metoden, og det er ingen selvfølge.

Det finnes mange eksempler på at markedsverdimetoden ikke er god nok. I de tilfellene hvor en viktig informasjonsbit uteblir, så vil heller ikke verdivurderingsdokumentene tegne et godt bilde på det aktuelle selskapets verdi.

Hvem kan verdsette et selskap?

Spesialiserte verdsettere

Hvor høy kompetanse aktøren som skal gjennomføre verdivurderingen av selskapet må ha, kommer an på hvor avgrenset det aktuelle selskapet er. Spesialiserte verdsette er en svært sjelden vare, fordi både bransjen og etterspørselen er liten. Derimot er bedriftsmeglere og generelle forretningskonsulenter mye enklere å få tak i.

Advokat og lege er to eksempler på beskyttede titler. I praksis betyr det at du er nødt til å gå et fastsatt utdanningsløp for å kunne jobbe i disse bransjene. Slik fungerer det imidlertid ikke i forbindelse med verdsettelser av selskaper. Man trenger altså ikke utdanning for å kalle seg en sertifisert verdsetter. Derfor vil det være en god idé å leie inn en offisiell bedrift til denne oppgaven. Om du velger å gjøre det på en annen måte, er det mer eller mindre umulig å vite at innholdet i verdivurderingsdokumentet stemmer overens med virkeligheten.

Bedriftsmeglere

En bedriftsmegler har spesialisert seg på å selge selskaper. Derfor kan man aldri vite om en bedriftsmegler er helt nøytral, siden de som regel opererer på vegne av selgeren. Av og til har dette også kommet frem i rettssaker, og det er veldig uheldig.

Når et selskap selges, skjer som regel salget mellom to parter som har kjennskap til selskapet fra før. Dette kan være en konkurrent, eller et yngre familiemedlem. Derfor er det veldig sjelden at det er aktuelt å engasjere en bedriftsmegler i disse tilfellene.

Bedriftsmeglere kan alltid deles inn i kjente og ikke så kjente aktører. Hvis du er på jakt etter noen til å verdivurdere bedriften din, så bør du aldri benytte deg av noen som tilfeldig tok kontakt via telefon. I stedet bør du satse på en bedriftsmegler som skiller seg ut på grunn av hvor profesjonelle de er.

Generelle forretningskonsulenter

Av og til benytter selskaper seg av generelle forretningskonsulenter for å få gjennomført en verdivurdering. Dette er innafor, men det er viktig å ikke glemme at disse konsulentene ikke har spesialisert seg innenfor dette feltet. Derfor kan de ikke sidestilles med noen som kan bransjen ut og inn.

«Spesialisering vs. generalisering» er aktuelt for absolutt alle, uansett hvilken bransje man befinner seg i. Det gjelder med andre ord også når en generell forretningskonsulent skal gjennomføre en verdivurdering av bedriften din.

Generelle takstmenn

Generelle takstmenn jobber til daglig med taksering på et veldig generelt nivå. De fleste takstmenn jobber innenfor forsikringsbransjen.

Det er ingen tvil i at generelle takstmenn kan være svært nyttige, men generell taksering og det å verdivurdere selskaper er to vidt forskjellige arbeidsoppgaver. Å gjennomføre verdivurdering av et selskap er uten tvil mye mer komplisert enn de daglige arbeidsgavene til en generell takstmann.

Hvordan verdsette et selskap online/digitalt?

Har du noen gang hørt noen si at sjåføren i bilen foran har fått sertifikatet på postordre? Dette er en perfekt sammenligning for digitale verdsettinger. En digital verdivurdering kan rett og slett ikke måle seg med en verdivurdering basert på intervjuer og inspeksjoner gjort av verdsetter i egen person.

Har du opplevd å bli oppringt av noen som selger verdsettelser? Det er viktig å ha klart for seg at det er det som er jobben deres – telefonsalg. I praksis betyr det at vedkommende ikke har noen kunnskaper eller ressurser som tilsier at de kan verdivurdere selskapet ditt på en god måte. Disse «verdivurderingene» består som regel av generell informasjon, og vil ikke fungere som et nyttig verktøy for deg i det hele tatt.

En digital verdivurdering er vanligvis basert på informasjon aktøren har funnet på nettet. Det er heller ingen selvfølge at denne informasjonen er oppdatert. En skikkelig god prissetting tar i stedet utgangspunkt i selskapets resultatregnskap, og aktøren må oppsøke selskapets kontorer for å få tilgang til denne informasjonen.

Mange av dagens selskaper benytter seg av programvarer som gjør at denne informasjonen oppdateres automatisk. Ferske tall er gull verdt når du har leid inn noen til å gjøre en verdsetting av selskapet ditt. I tillegg er det viktig at tallene datostemples, slik at det er enkelt å gå tilbake til det gitte tidspunktet om det skulle være nødvendig.

Verdivurderingen og overdragelsen av selskapet skjer svært sjelden på samme tidspunkt, uavhengig av hva som er grunnen til at det har blitt slik. Og det er årsaken til at det er viktig å ha muligheten til å gå tilbake til tallene som verdivurderingen tar utgangspunkt i. Av og til er det også nødvendig å gå tilbake og justere tallene slik at de samsvarer med nivået som selskapet har på det aktuelle tidspunktet.

Hva inngår i å verdsette et selskap?

Når et selskap blir verdivurdert, så har ikke aktøren noen standard de er nødt til å bruke som utgangspunkt. Mangelen på utdanningskrav er deler av grunnen til det. Det blir derfor ikke feil å si at en verdivurdering i stor grad bygger på den enkelte aktørens mening om bedriftens verdi. Om du eier et verdifullt selskap, så vil det være lurt å få bedriften verdivurdert flere ganger.

Hvis selskapet blir verdivurdert flere ganger, så er sjansen stor for at hver enkelt aktør vil verdsette et selskap til forskjellige priser. Differanser vil dog ikke være veldig stor, så fremt du har valgt verdivurdere som er både kvalifisert, profesjonell og nøytral.

Aktørene som skal gjennomføre verdivurderingen, er nødt til å være helt nøytral. Hensikten med dette, er å unngå at det oppstår interessekonflikter. I verste fall kan en interessekonflikt ende i retten, og der er det veldig sjelden mulig å bevise at aktøren faktisk handlet i den andre partens favør. Derfor bør du forsikre deg om at du aktøren er til å stole på fra første stund.

Selv om det teoretisk sett ikke foreligger noen krav om utdanning som man må ha for å kunne jobbe med verdivurdering, så bør du alltid ta en titt på den aktuelle aktørens kvalifikasjoner. Er dette en aktør som har jobbet lenge i bransjen? Anerkjennes han av mange? Eller har han ikke rukket å bli tørr bak ørene enda?

Det er også viktig å skille mellom generalisering og spesialisering. Hvis du driver et mindre, avgrenset selskapet bør du benytte deg av en verdsetter som har spesialisert seg innenfor bransjen som virksomheten din er i. For eksempel så kan jo ikke en dagligvarebutikk og et reisebyrå verdivurderes på samme måte.

At verdsetteren er profesjonell, er også viktig. I praksis betyr det at vedkommende er nødt til å gjøre jobben ordentlig, og det inkluderer blant annet intervjuer og fysiske inspeksjoner av selskapets lokaler. Om verdsettelsen tar utgangspunkt i noe annet enn dette, så er det mer eller mindre en digital verdivurdering. Og de er som nevnt veldig sjelden bra for deg.

Informasjonen man får gjennom intervjuer og inspeksjoner kan ikke sammenlignes med digitale rapporter og tall. Det er førstnevnte som er det desidert beste utgangspunktet. En digital verdivurdering (eller lignende) er rett og slett verdiløs, uansett hvor fint selve oppsettet av dokumentet er.

Derfor er fortjeneste viktig og ikke inntekter

Av og til dukker det opp verdivurderinger basert på selskapets inntekter. Hvor vidt dette er feil eller ikke, kommer an på hvem det er som har utført dette arbeidet. Det er en helt vanlig amatørfeil, men kan ikke aksepteres fra fagfolk. En verdivurdering basert på inntekter, skal kun gjøres hvis det aktuelle selskapet har en margin på rundt 100 %.

Det finnes flere eksempler på selskaper som tilhører denne kategorien. Fellesnevneren for disse selskapene, er at de har en margin på nærmere 100 %. I praksis betyr det at de kun betaler faste kostnader, og at fortjenesten er høyere enn summen de må betale. I disse tilfellene er det derimot viktig at aktøren benytter seg av en multippel som er lavere enn multippelen som brukes i forbindelse med andre vurderingsmetoder.

Men det finnes mange selskaper som rett og slett ikke kan benytte seg av denne metoden. Årsaken er i så fall at de ikke har en margin som er større enn kanskje en brøkdel av en prosent. Også her er det mange eksempler, og fellesnevneren blant disse er at avtalene deres er basert på volum i stedet for margin.

Det å verdsette et selskap er, som du ser, ikke en veldig enkel oppgave. Om du er relativt ny i gamet, så er sjansen for å bruke feil vurderingsmetode større. Dette er noe man som bedriftseier derimot kan unngå ved å hyre inn noen med mange års god erfaring i bransjen.

Kjernen i å verdsette småselskaper ligger i eiendelene og fortjenesten

En klassisk feil mange bedriftseiere gjør, er å tilegne selskapets potensiale mer verdi enn det egentlig har. Nedenfor skal vi ta en titt på tech start-ups, som fungerer på en litt annen måte.

Men det er ingen god idé å hevde at selskapet ditt har stort potensial i en salgssituasjon, for det vil kun føre til at den du selger selskapet til har veldig høye forventninger til veien videre.

Nedenfor skal vi se ta en titt på hva det å inkludere selskapets potensiale kan få selgeren til å tro:

• At kjøper betaler dem for arbeidet som de har lagt ned i bedriften. Men i realiteten får de kun betalt det firmaet er verdt på tidspunktet når transaksjonen finner sted.
• At kjøper ser bedriften på samme måte som de selv, og at selskapets lønnsomhet kommer til å skyte fart med den nye eieren. Dette er derimot en ønskedrøm, for det er kun de delene av selskapet som kan gi gevinst som er verdifulle for kjøperen. Det er ingen selvfølge at den nye eieren vil drive selskapet på samme måte som tidligere eier gjorde.
• De sidestiller bedriften med barnet sitt på grunn av alt arbeidet de har lagt ned i bedriften. Også dette er feil, for bedriften er mest sannsynlig ikke like viktig for kjøperen. For dem er det et investeringsprosjekt – intet mer, intet mindre.

Deretter vil vi ta en titt på hva det å hevde at selskapet har stort potensiale vil få kjøperen til å tro:

• At det er enklere å starte sin egen bedrift og bygge seg opp på den måten. Det er ikke direkte feil, men veien til suksess er veldig lang. Selv om det kan virke enkelt, så er det viktig å ikke undervurdere det. I praksis kan det nemlig ta mange år fra man begynner til man har oppnådd den suksessen man ønsker.
• At stordrift kun byr på fordeler, og at det er relativt enkelt å komme dit. Også her er det viktig å ikke undervurdere hvor mye arbeid som vanligvis ligger til grunn for at dette faktisk blir realiteten for en. Konkurransen er veldig hard i dagens marked.
• At de sammenligner forretningssalget med å kjøpe en brukt bil eller et hus, men i realiteten så kan det ikke sammenlignes i det hele tatt. I et forretningssalg er det kjøper som har de beste kortene, også når de ikke nødvendigvis vet det selv. Det er nemlig ingen selvfølge at et selskap blir solgt, for det fungerer ikke på samme måte som bil- og boligmarkedet. I et forretningssalg kan også kjøperen velge å trekke seg ut, for så å varsle sin interesse igjen senere, da dette markedet er mye mer forutsigbart.

Så det å hevde at selskapet har stort potensial, vil som regel fungere mot sin hensikt. For kjøperen ønsker naturligvis kun å betale summen som virksomheten er verdt her og nå, for heller å få betalt for bedriftens potensial på et senere tidspunkt. For at potensialet skal ha noen betydning for selgers del, er selskapets potensiale nødt til å være noe mer enn bare løse idéer.

Hvordan verdsette tech-startups

Man kan aldri være helt sikker på at verdivurderingen gjenspeiler den faktiske situasjonen. Sånn sett er det et ganske usikkert format. Hvis vi derimot ser mot tech-startups, så er situasjonen en litt annen. Disse verdivurderingene bygger i mye større grad på aktørens tanker om veien videre enn en verdivurdering med utgangspunkt i fakta. På grunn av det vil en verdivurdering av en tech-startup alltid ta utgangspunkt i hvilket stadium bedriften befinner seg på det gitte tidspunktet fremfor hva selskapet kan by på når det gjelder avkastning og lignende.

Verdivurdering av tech-startups kan deles opp i fem trinn. Disse skal vi ta en nærmere titt på nedenfor:

• I begynnelsen har ikke startupen noen verdi i det hele tatt. Årsaken er at det kun dreier seg om en forretningsidé, og ikke noe håndfast. Av samme grunn er det også veldig få som er interesserte i å investere i bedriften. Dette kalles trinn én.
• I løpet av trinn to er dannelsen av selskapet et faktum, og det fører som regel til at interessen er større blant mulige investorer. Til tross for dette tar de fremdeles en stor sjanse, og derfor er det ikke uvanlig at de som er interessert ønsker en stor bit av kaken. Årsaken til det er at risikoen for at ting går i vasken, er noe alle er klar over. Likevel kan dette også føre til at interessen er veldig liten på dette tidspunktet.
• Det tredje trinnet kjennetegnes av at bedriften har fått både ansatte og lokaler å oppholde seg i. Etter hvert som bedriften blir klar for drift, begynner mulige investorer å få øynene opp for dem. I løpet av trinn tre vil de fleste startups få sin første investor, om dette ikke skjedde allerede i trinn to. Om du har erfaring med børsnotering, så kan trinn tre sammenlignes med det.
• Flere og flere investorer vil komme til å investere i løpet av trinn fire. Økt etterspørsel fører til at verdien på aksjene øker. På grunn av det vil tech-startups være verdifull på et relativt tidlig tidspunkt. Slik fungerer det nødvendigvis ikke med andre bedrifter. Nå som folk ser at det var noe i forretningsideen deres, så vil flere og flere være med på reisen.
• Det femte og siste trinnet omtales ofte som «vekststadiet». Det er her startupen begynner å vokse for fullt. Etter trinn fem vil startupen kunne sidestilles med andre bedrifter, i og med at startupens lønnsomhet øker.

En verdivurdering av et selskap handler om å få fastslått hva den aktuelle bedriften kommer til å være verdt på et senere tidspunkt, hvis det skulle være aktuelt å selge. En slik situasjon forutsetter imidlertid at transaksjonen er ønsket av begge parter, og at prinsippet om egenverdi blir fulgt til punkt og prikke.

Det er enkelt å regne ut selskapets verdi på et generelt nivå. Dette kan også kalles en digital verdsetting, da en digital verdivurdering nesten uten unntak er en generell gjennomgang av selskapets tall. Den riktige måten å utforme et verdivurderingsdokument, er å anvende forskjellige vurderingsmetoder, samt at en kompetent aktør legger tid og energi ned i arbeidet.

I tillegg er det viktig at verdivurderingen gjennomføres av en aktør som er både nøytral og upartisk. Aktøren skal ikke handle på vegne av noen av partene, men gjøre seg opp en egen mening om selskapets verdi.

Mange måter man kan verdsette et selskap på

Når et selskap skal verdisettes, er det mange måter man kan gjøre det på. Hvilken metode som passer best, vil variere med utgangspunkt i hvilken bedrift det er. Men en aktør kan altså velge mellom komparativ verdsettelse, verdsetting basert på selskapets ressurser og avkastningsmetoden. Det kan også være aktuelt å kombinere flere metoder i en og samme verdivurdering.

Ved bruk av den komparative metoden, er det ikke selskapets lønnsomhet eller ressurser som står i sentrum. Det gjør det litt vanskelig å se hvordan denne metoden kan fungere, da lønnsomhet og ressurser er noe av det mest elementære ved en bedrift. Dette er heller ikke en god strategi med tanke på prinsippet om egenverdi, som vi har vært borti tidligere.

Det er selskapets lønnsomhet som er hovedfokuset i avkastningsmetoden. Denne metoden tar altså ikke utgangspunkt i bedirftens ressurser. I praksis betyr det at dette ikke vil være den beste metoden å bruke, om det aktuelle virksomheten har mange ressurser. Det gjelder enten det er snakk om fysiske eller abstrakte ressurser.

Hvis du derimot velger verdivurderingsmetoden som er ressursbasert, så vil ikke verdsettingen ta utgangspunkt i selskapets lønnsomhet. På grunn av det vil ikke dette være en god metode for bedrifter med høy lønnsomhet.

Tips – Hva er bedriften verdt? Les mer!

Artikkelforfatter

Christoffer Nielsen

Uavhengig ekspert på verdivurdering av selskap, M&A & Due Diligence
christoffer@nielsenvaluationgroup.com
Bøker av forfatteren