Ved å gjennomføre en bedriftsbefaring, eller due diligence som det også kalles, er det mulig å identifisere mangler, risiko og mulighetene i en virksomhet.
Men, hvorfor velger du å inspisere et selskap? Her skal du få 8 grunner, men først kommer en kort gjennomgang av hva begrepet betyr.
Hva er en due diligence?
En due diligence er en inspeksjon av et selskap. Den består av en metode og en prosess for å innhente og analysere relevant informasjon om en bedrift. Målet er å gi beslutningstakeren et nøyaktig og godt begrunnet bilde av hvordan virksomheten gjør det. Resultatene av en bedriftsinspeksjon presenteres til slutt i en rapport.
Men, hvilke konkrete grunner er det for å gjøre en slik inspeksjon? Her er argumentene:
Grunner til å gjøre en due diligence
1. En god rutine i forbindelse med kjøp av bedrift
Det er gode logiske grunner til å få utført due diligence i forbindelse med et bedriftskjøp. Kort fortalt er logikken å «ikke skyte i blinde» når man gjør et kjøp. Ved å gjøre en virksomhetsinspeksjon kan du få svar på mange viktige spørsmål før du forplikter deg til en kontrakt, og til slutt gjennom selve forretningstransaksjonen.
Selger har nesten alltid en veldig stor informasjonsfordel sammenlignet med deg som er kjøper. Hva du forventer kan avvike ganske mye fra den faktiske situasjonen i selskapet. I tillegg kan selger påstå ting som får selskapet til å fremstå enda bedre enn det faktisk er.
Ved å få utført en due diligence reduserer du fordelene til selger og du kan selv ta en bedre beslutning.
2. Samle informasjon for å verdsette selskaper
En due diligence kan fungere som en del av en svært detaljert selskapsvurdering. I de fleste tilfeller gjennomføres det ikke selskapsbefaring ved verdivurdering av selskap. I svært komplekse operasjoner, når svært store verdier er involvert eller når det er store mangler i andre dokumenter, kan en regelmessig inspeksjon likevel gjøre det mulig å estimere en mer korrekt verdi for selskapet.
3. Bekreft informasjon i forbindelse med en M&A
Spesielt ved større virksomhetsoppkjøp, M&A, er det behov for å verifisere informasjonen som har kommet frem i diskusjoner og forhandlinger systematisk.
Blant de store selskapene er det mer regelen enn unntaket at man skal få gjennomført en bedriftskontroll. Nesten som å rutinemessig «krysse av» en sjekkliste. Faktisk er en godt utført inspeksjon skreddersydd den enkelte situasjonen.
Prinsippet er imidlertid det samme: å bekrefte informasjonen og få den på trykk slik at ledelsen og aksjonærene kan føle seg vel med virksomhetsoppkjøpet.
4. Juridiske grunner
Både kjøper og selger i en forretningstransaksjon kan ha juridiske grunner til at det er en god ide å gjennomføre due diligence.
Etter kjøpsloven har en kjøper såkalt kontrollplikt. Dette innebærer at feil som kan antas å ha vært kjent på kjøpstidspunktet ikke kan påberopes. I hvilken grad dette kan være aktuelt fremgår ikke av kjøpsloven, men det er det imidlertid i rettspraksis.
Generelt kan det sies at en kjøper bør foreta en kontroll med et omfang og fokus som en ekstremt varsom kjøper ville gjort.
Spesielt hvis selger ber kjøper om å dobbeltsjekke visse opplysninger, er det kjøpers ansvar å gjøre det.
Selger har også et såkalt dataansvar. Dette betyr at selger kan holdes ansvarlig dersom det er gitt uriktige opplysninger til en kjøper og disse opplysningene har påvirket kjøpet. Det er et objektivt ansvar, som betyr at det ikke hjelper om selger opptrådte i god tro. Ansvaret ligger fortsatt på selger i en slik situasjon.
Av den grunn kan det like gjerne være selgerens som kjøpers interesse at det gjennomføres en firmakontroll.