Prissetting av selskap

3

Prissetting av selskap

Verdsetting av selskap

Metoder for prisetting av selskap

Markedsmetoden eller markedsprismetoden

Markedsprismetoden er den beste måten å prissette et firma. Men selv om mange anser dette for å være den beste metoden, så er det veldig sjelden mulig å benytte kun denne metoden. Denne metoden forutsetter nemlig at aktøren har tilgang til nok informasjon tilgjengelig, og det er ikke tilfellet hver eneste gang. I stedet er sjansen ganske liten for at aktøren faktisk har det de trenger for å ta utgangspunkt i selskapets markedspris.

Misforstå oss rett: Aktøren kan ha tilgang til store mengder informasjon, men det er ingen selvfølge at denne informasjonen faktisk er brukbar. Ved bruk av markedsprismetoden bør man ha tilgang til tall fra to (eller flere) salg som i tillegg kan sammenlignes. Ellers vil ikke prissettingsdokumentet tegne et godt bilde av prisen selskapet er verdt.

Det er faktisk slik at man ofte er nødt til å kombinere flere metoder når man skal prissette et selskap, og da er det ikke noe i veien for at markedsprismetoden er en av dem. Men også her er det en forutsetning at den tilgjengelige informasjonen er mer enn god nok. Dette er imidlertid mye viktigere hvis aktøren skal bruke markedsprismetoden som eneste metode.

Prisning kan ikke baseres på informasjon fra kun ett salg

Det er altså ikke umulig å bruke markedsprismetoden som eneste metode, men prosessen har definitivt potensiale til å bli mye mer kompleks da. En prissetting kan ikke baseres på informasjon fra kun ett salg, uansett om informasjonen er tilstrekkelig eller ikke. Da er man rett og slett nødt til å ha litt mer å gå på, for at prisningen skal bli så korrekt som mulig.

Etter at aktøren har samlet inn nok informasjon, så kan vedkommende sette i gang med arbeidet. Om aktøren insisterer på å bruke markedsprismetoden som eneste metode, så kan det hende at vedkommende er nødt til å tenke litt utenfor boksen. I stedet for å finne gjennomsnittet i materialet, kan det da være aktuelt å forsøke å finne medianen i stedet. Det er særlig aktuelt i forbindelse med selskaper som har varierende salgsresultater.

Det finnes imidlertid noen aktører som gjennomfører en prissetting og kun fokuserer på prisen som det aktuelle firmaet ble solgt for, men dette er ikke en god strategi. Faktisk så er det en ganske dårlig strategi, fordi da vil ikke verdsettelsen være så pålitelig som den bør være. Da er utgangspunktet for verdivurderingen altfor usikker. En skikkelig god prissetter går «all in» og ser på firmaets forskjellige aspekter, både separat og i sammenheng med hverandre. Prisning handler om å finne et mønster i tallene, og det er oppskriften på en skikkelig god verdivurdering hvis man kun bruker markedsprismetoden som utgangspunkt.

Svakheter ved markedsprismetoden

Noen aktører går for en veldig enkel løsning, som går ut på sammenligning av forskjellige virksomheter. Deretter blir prissettingsdokumentet stemplet som «markedsprismetoden», men dette er uten tvil et sjansespill. Det er ingenting som tilsier at dette ikke kan kalles en prisning av selskap, men det dreier seg i veldig stor grad om flaks og ikke det aktuelle selskapets egne tall. Dette er like fullt et prisningsdokument utformet med utgangspunkt i markedsprismetoden, men en svært enkel versjon.

Men det som derimot er ganske sikkert, er at denne prissettingen er basert på et materiale som egentlig er utilstrekkelig. Det er den største ulempen ved å bruke markedsprismetoden som utgangspunkt for et prissettingsdokument.

En annen ulempe ved å bruke denne metoden, er at man går glipp av mange andre viktige faktorer ved firmaet, fordi det ikke vektlegges i denne metoden. Som navnet tilsier, så er det kun bedriftens markedspris som vektlegges i dette metoden.

Avkastningsmetoden og DCF til prisning av selskap

Vi har også avkastningsmetoden og DCF-metoden. DCF står for Discounted Cash Flow, som oversettes til norsk som kontantstrømmetoden. Disse metodene er like vanlige som markedsprismetoden.

Noen vil også hevde at disse metodene er et mye bedre valg enn markedsprismetoden, særlig om man tenker å bruke en sammenligning av ulike selskaper i forskjellige bransjer som utgangspunkt for prisnen.

Svakheter ved avkastningsmetoden og DCF-metoden

Avkastningsmetoden og DCF-metodene tar kun utgangspunkt i selskapets avkastninger i fremtiden. Det vil altså si at bedriftens eiendeler ikke legges vekt på i denne metoden, og det har ført til at disse to metodene diskuteres veldig blant ekspertene.

Når man anvender markedsprismetoden blir selskapet som skal selges sammenlignet med andre selskaper i samme bransje som har gått gjennom samme prosess. Om investeringen fokuserer på det materialistiske aspektet, så vil det si at virksomheten har en eiendelsfokusert tilnærming til det hele.

Både avkastningsmetoden og DCF-metoden baserer seg på hva de aktuelle aktørene tror vil bli selskapets avkastning etter hvert. Det er altså ikke noe håndfast utgangspunkt for disse metodene.

Eiendelsmetoden

I forbindelse med å prissette et firma kan man også benytte eiendelsmetoden. Et annet navn for denne metoden, er kapitalnæring. Uavhengig av hva man kaller det, så kan likviditetsanalysen relateres til dette. Når man tar utgangspunkt i dette, så er det selskapets kapital og eiendeler som står i fokus. Det materialistiske ved en bedrift kan verdivurderes på flere måter, og da er erstatningsprisen en av de mest brukte metodene.

Kapitaltilnærmingen er dog en metode som brukes mest av små firmaer. Det er særlig tilfellet for små bedrifter med mange eiendeler av en viss størrelse. Resultatet av denne metoden vil variere med utgangspunkt i hvor i landet den aktuelle bedriften er basert.

Små selskaper gir ofte investorene sine muligheten til å jobbe for firmaet, eller eventuelt kun i en kort periode på et spesifikt prosjekt. Med det sagt, så er det svært sjelden at dette er tilfellet. Men om det aktuelle firmaet har tatt en stor risiko ved å investere i noe som nødvendigvis ikke er det mest lønnsomme ved selskapet, så kan det være en god løsning.

Hvis aktøren som verdivurderer selskapet tar utgangspunkt i kapitaltilnærmingen, så vil både prissettingen av virksomheten, verdivurderingen av virksomheter eiendeler og salgssummen være den samme. Det er ingen hemmelighet at de som tar på seg å gjennomføre verdivurderinger ikke er enige om absolutt alt, men dette er noe de fleste er enige om. Når man tar utgangspunkt i erstatningsprisen er det kun utstyr i like god stand som skal være i fokus, samt kostnadene ved transport og installasjon. Alle andre priser er altså irrelevant.

Når det gjelder likviditetsanalyse, så er dette en metode som regel benyttes av virksomheter som står ovenfor økonomiske problemer, i større eller mindre grad.

I slike tilfeller behandles selskapet som flere deler og ikke en helhet, som jo er den tradisjonelle fremgangsmåten. Dette kan også kalles tvangssalg, og det er uten tvil noe som kan være fordelaktig for potensielle kjøpere.

Ekspertene har hittil ikke klart å bli enige om selskapets abstrakte kapital skal tas med i en slik prisvurdering. Selskapets abstrakte kapital behandles også på forskjellige måter i ulike regelverk. Denne formen for kapital håndteres på forskjellige måter, med utgangspunkt i hvilken bransje bedriften er i. Det kan også variere fra land til land.

Derfor kan det være vanskelig å vite om man skal inkludere det eller ikke. Men hvis den abstrakte kapitalen kan behandles på samme måte som den håndfaste kapitalen, så skal den tas med. Det er imidlertid ikke så ofte at man står ovenfor en slik problemstilling i forbindelse med denne metoden.

Svakheter ved eiendelstilnærmingen

Å anvende eiendomsmetoden betyr å utelate virksomhetens aktivitet. På grunn av det er det mye uenighet i forbindelse med denne metoden, for selskapets aktivitet er jo også viktig når virksomheten skal prissettes.

I noen tilfeller er det imidlertid slik at selskapet er selve aktiviteten de gjør, og da må naturligvis ta utgangspunkt i en metode hvor dette blir vektlagt. Et godt eksempel er et flyselskap, hvor flyselskapet er selve flyreisen og opplegget i forbindelse med det.

Metodene for prisning av selskapene må kombineres

Ved bruk av avkastningsmetoden, er det selskapets avkastning som er i fokus. Da inkluderes ikke virksomhetens eiendeler, og det kan slå negativt ut for det aktuelle selskapet.

Hvor vidt det er et offentlig eller privat selskap vil også spille en rolle for fremgangsmåten. Ved prisning av offentlige bedrifter, bør aktøren ta utgangspunkt i multippelen PE-tall. Er det derimot et privat selskap som skal vurderes, så er avkastningsmultippelen et bedre valg.

Å velge multippel er imidlertid ikke bare bare. For det er ingen selvfølge at for eksempel PE-tall vil reflektere det aktuelle firmaet på en god måte. Hvis det er tilfellet, og denne multippelen likevel anvendes, så kan det være svært uheldig for selskapet som verdivurderes.

Når en mulig investor foretar en verdivurdering, så er vedkommende ute etter å finne ut hvor stor avkastning en mulig investering vil gi. Da er det høyst sannsynlig at investoren tar utgangspunkt i avkastningsmetoden.

Ved anvendelse av likviditetsanalyse, så er ikke selskapets fortjeneste viktig. Det vil føre til at virksomheten verdivurderes til en mye lavere pris. Derfor er det ikke vanlig å benytte likviditetsanlyse i prissetting av større virksomheter. Denne metoden er best i forbindelse med små firmaer.

Markedsprismetoden vil heller ikke alltid være et godt valg. For da er det kun markedsprisen virksomheten vurderes på, og ikke selskapets fortjeneste eller kapital. Unntaket er derimot hvis den tilgjengelige informasjon er helt fullstendig, for da kan markedsprismetoden alene.

Det er imidlertid ikke så ofte at det skjer. Informasjonen som er kjent for offentligheten, er nemlig svært sjelden tilstrekkelig som utgangspunkt for en god prisning av selskap.

Prissetting av selskap
Hvert selskap er unikt. En kombinasjon av verdsettelsesmetoder er ofte nødvendig for å skape en velbalansert prisning av et selskap.

De som gjennomfører verdsettinger av selskaper

Prissetter er ikke en beskyttet yrkestittel. Det betyr rett og slett at det ikke foreligger noen krav om en spesifikk utdanning for å ta på seg slike oppdrag. Derfor er det ikke slik at den som prissetter selskapet ditt nødvendigvis har erfaring med prisning i samme bransje som selskapet er en del av.

Selv om prissetter ikke er en beskyttet yrkestittel, så betyr ikke det at du bør la hvem som helst prissette selskapet ditt. Hvis du gjør det, så er sjansen stor for at du ender opp med en prisning som ikke blir tatt seriøst av mulige kjøpere eller andre aktører i andre situasjon. Når du skal få prissatt firmaet ditt, så bør du alltid benytte deg av en aktør du vet har de riktige kvalifikasjonene.

Nedenfor skal vi se nærmere på noen av yrkene hvor prissetting av selskaper er en vanlig arbeidsoppgave.

Spesialiserte verdsettere

Å benytte seg av en aktør med høy kompentanse er alltid lurt. Men hvis du driver et selskap som er veldig avgrenset, så er det enda viktigere. Men det å finne en aktør med veldig høy kompetanse, er ikke den enkleste oppgaven i verden. Derfor velger de fleste å gå for bedriftsmeglere eller generelle forretningskonsulenter.

En spesialisert verdsetter er altså en mangelvare, og det fører til at aktører som tar på seg å prissette selskaper innenfor forskjellige bransjer vil se at etterspørselen etter dem øker. For en som jobber med prissetting vil dette være en god strategi.

Bedriftsmeglere

Det er viktig å huske på at det er salg av selskaper bedriftsmeglere driver med til vanlig. Derfor er nok ikke en bedriftsmegler det beste valget, fordi man kan stille spørsmålstegn ved hvor nøytral vedkommende faktisk er. Det kan nemlig tenkes at bedriftsmegleren handler i favør av selgeren ved å konkludere med at selskapet er mer verdt enn det egentlig er, særlig om bedriftsmegleren har en egeninteresse i saken.

Det er imidlertid svært sjelden at bedriftsmeglere blir hyret inn til en slik arbeidsoppgave. Ofte er det slik at det ikke er behov for tjenestene til en bedriftsmegler på grunn av at majoriteten av slike transaksjoner foregår mellom to parter som har kjennskap til hverandre fra før. Et klassisk eksempel er når det er et familiemedlem som tar over selskapet.

Noen bedriftsmeglere har et godt rykte, mens andre har et mindre godt rykte. Derfor vil det å velge en bedriftsmegler som har høy anerkjennelse være en fin tommelfingerregel her. Sannsynligheten for at aktøren er både dyktig, kvalifisert og profesjonell er mye større da. Det er det motsatte av bedriftsmeglere som må snakke for seg selv. De gjør det ofte via telefonsalg, så disse bør du for enhver pris styre unna.

Generelle forretningskonsulenter

Ovenfor så vi på spesialiserte verdsettere og bedriftsmeglere. Generelle forretningskonsulenter kan også ta på seg oppdrag med å prissette selskaper, men kan egentlig ikke måle seg med noen av disse.

Årsaken er at generelle forretningskonsulenter ikke har spesifisert seg innenfor et bestemt område. Kunnskapen deres er på et mer generelt nivå.

Generelle takstmenn

En generell takstmann kan i likhet med en generell forretningskonsulent ta på seg oppdrag med å prissette selskaper. Til tross for det, så er vanligst å se en generell takstmann i forbindelse med forsikringssaker. Dermed har en generell takstmann mest erfaring med erstatningsverdier, og dette er noe litt annet enn å prissette et selskap. Erstatningsverdier har ingenting med det å gjøre, og derfor er det ofte slik at generelle takstmenn mangler kunnskapen og erfaringen som trengs for å gi en god prisvurdering av et selskap.

Digitale prissettinger av selskaper

Har du noen gang fått et tilbud om en digital prissetting av selskap? Ovenfor nevnte vi at du bør styre unna tjenestene til en bedriftsmegler som ikke anerkjennes av andre. Det gjelder også for en digital verdivurdering, fordi en slik prisning vil kun inneholde generell informasjon om selskapet ditt. Oppsettet er kanskje fint, men det er det eneste verdifulle elementet med dette dokumentet. Det du vil ha, er en god prisning, og den kan ikke gjennomføres digitalt.

I verste fall vil du få dokumentet tilsendt bare noen få minutter etter at aktøren har mottatt betalingen fra deg. Det er et klart tegn på at en digital prisning ikke er legitim. Det tar litt lenger tid enn som så å utforme et godt prisningsdokument. En digital verdivurdering bør du til enhver tid unngå, for en slik prissning vil fungere mot sin hensikt. I stedet for at motparten danner seg et inntrykk av hva selskapet ditt er verdt, så vil de kunne oppfatte deg som en useriøs aktør som de ikke ønsker å gjøre business med.

Resultatregnskapets rolle i en prising av selskaper

Det er mange forskjellige dokumenter et selskap utarbeidet i løpet av et driftsår. Blant disse dokumentene finner du selskapets resultatregnskap og balanse. I praksis kan tallene imidlertid se litt annerledes ut, fordi dette er noe som endrer seg hver eneste dag. Derfor er det veldig viktig at du gir aktøren som skal prissette selskapet ditt tilgang til disse tallene, så prissettingsdokumentet gir et så korrekt bilde som overhodet mulig.

I forbindelse med det kan det være en god idé å benytte seg av programvarer som tar seg av dette. Det betyr at denne delen av arbeidet går mer eller mindre automatisk, og det er fordelaktig for både selskapet og for aktøren som skal prissette selskapet.

Det er også viktig at du sørger for at tallene prissetteren får tilgang på, er datostemplet. På den måten kan aktøren inkludere datoen som dataene er hentet fra. Det gjør at prissettingen blir så nøyaktig som den kan bli, og vil fungere som forklaring på hvorfor tallene på salgstidspunktet ser litt annerledes ut. I tillegg vil det gjøre det enkelt å gå tilbake til de aktuelle tallene, om det skulle være nødvendig.

Prisningen bør alltid baseres på så ferske tall som mulig, så den gir et så godt inntrykk som mulig. Det er imidlertid ikke sikkert at verdivurderinen, resultatregnskapet eller transaksjonen blir gjennomført på samme tid. Hvis det viser seg at prissettingen ikke samsvarer med resultatregnskapet, så må prissettingen endres på. Derfor er det viktig at tallene er så ferske som overhodet mulig, for det vil gjøre det enklere å justere det som må justeres på.

Hva inngår i en prissetting av et selskap?

Hva betyr det egentlig å prissette et selskap? Det er en prosess hvor en aktør danner seg et helhetlig bilde av firmaets verdi med utgangspunkt i virksomhetens tall. Et prissettingsdokument inneholder altså den aktuelle aktørens teori om hva en mulig kjøper kan være interessert i å betale for å kjøpe virksomheten. En prissetting bør være så nøyaktig som mulig, og da er det viktig at du benytter deg av en aktør som er godt egnet til oppgaven. Hvordan du sikrer dette, skal vi gå nærmere inn på nedenfor.

Først og fremst er det viktig å huske at prissettingen kun er en person sin mening. Derfor er det viktig at vedkommende er i stand til å forholde seg nøytral og profesjonell, samt at vedkommende har de riktige kvalifikasjonene til oppgaven. På grunn av førstnevnte kan det være aktuelt å få selskapet prissatt av forskjellige aktører i enkelte tilfeller, for sannsynligheten er stor for at prisen vil variere i større eller mindre grad.

Årsaken til at det er viktig å benytte seg av en nøytral aktør, er at det er den beste måten å unngå interessekonflikter på. Aktørens nøytralitet er også viktig, hvis salgssituasjonen eskalerer og havner i retten. Hvis aktøren ikke har opptrådt nøytralt og profesjonelt, så vil dette kunne brukes mot deg i retten, og det vil være veldig vanskelig for deg å motbevise.

I og med at det ikke foreligger noen offisielle krav om utdanning eller erfaring for å drive med prissetting av selskaper, så er det lett å tro at hvem som helst kan ta på seg dette oppdraget. Men det er feil. Trenger du en verdsettelse, så skal du alltid undersøke kandidatene for å finne den som er best kvalifisert. Snakk med folk og finn ut om den aktuelle aktøren er anerkjent eller ikke. Det kan også være lurt å intervjue de aktuelle kandidatene.

Spesialisering og generalisering

I forbindelse med prissetting, er det også viktig å skille mellom spesialisering og generalisering. Teoretisk sett så kan en aktør med generell kompetanse i bransjen ta på seg oppdrag om å prissette alle virksomheter, men det betyr ikke at det er lurt. Å gå for en spesialisert verdsetter vil være mye bedre, fordi forskjellene mellom to vidt forskjellige bedrifter kan være ganske store.

Prissetting av selskaper er en kompleks prosess. Det holder nemlig ikke bare å se på selskapets tall og utforme et prissettingsdokument basert på det. Aktøren må være villig til å komme til firmaets kontorer, for å observere virksomheten på kloss hold og kanskje til og med intervjue de ansatte. Hvis dette er noe aktøren ikke ønsker å gjøre, så vil heller ikke v kunne betegnes som god.

En god prissetting kan ikke bygge på kun tall hentet fra offentlige registere. Dette er nesten det samme som en digital verdsettelse, og det kan jo ikke beskrives som noe annet enn uprofesjonelt. Det er med andre ord en svært dårlig prissetting, som rett og slett vil være verdiløs i en eventuell salgssituasjon.

I praksis kan det føre til at det kun er kjøperens verdivurdering som blir vektlagt i prisforhandlingene, og det sier seg selv at denne prissettingen vil forespeile en pris som uten tvil er i kjøperens favør.

Fortjeneste og inntekt som hovedfaktorer i prissetting av selskaper

En som tar på seg oppdrag med å prissette selskaper, bør vite at man aldri kan verdivurdere et selskap kun basert på bedriftens inntekter. Det finnes imidlertid noen unntak, og det er selskaper med en margin som er farlig nær 100 %. Dette er ofte tilfellet for virksomheter som driver business ved å gjøre tjenester for folk og bedrifter. I slike tilfeller vil en prissetting med selskapets inntekter kunne være lønnsomt.

Disse selskapene har naturligvis utgifter i forbindelse med leie og markedsføring, men i disse tilfellene kan dette faktisk regnes som selskapets faste kostnader. Derfor vil ikke dette ha noe å si for virksomhetens inntekter.

I praksis betyr det at det er mulig å gjennomføre prissettinger basert på selskapets inntekter, men det er kun i enkelte bransjer at dette er mulig. Hvis man velger denne fremgangsmåten, er det også viktig å huske at man er nødt til å bruke en lavere multippel enn den man ellers ville brukt.

Det er imidlertid ingen selvfølge at alle firmaer regner ut marginen sin til at den ligger på rundt 100 %. Noen bedrifter velger å inkludere brøkregning i regnestykket, og da vil resultatet se litt annerledes ut. Disse bedriftene kan ikke ta utgangspunkt i inntektene sine for å få gjort en prissetting av selskap. I stedet er de nødt til å se på selskapets fortjeneste, for det er det som vil gi det mest korrekte bildet av firmaets verdi.

Kjernen i prissettinger av småselskaper ligger i eiendelene og fortjenesten

Når det gjelder prissetting av mindre selskaper, så er det selskapets eiendeler og fortjeneste som står i fokus. Mange selgere ønsker også å få betalt for bedriftens potensial, men det er ikke alltid at det er mulig. Men også her finnes det et unntak, og det er typiske «startups», særlig «startups» i teknologibransjen.

Om selskapet som skal selges har stort potensiale, så er det ikke rart at selger ønsker å få betalt for potensialet også. Men det er som nevnt veldig sjelden at det er tilfellet. Årsaken til det er at kjøperen ikke vil kjøpe potensialet, men tjene penger på det i stedet etter at de har overtatt driften. Å kjøpe et selskap, er en investering. Og de fleste vil naturligvis tjene penger på investeringene sine.

Selskapets potensiale?

Hvor vidt selskapets potensiale skal inkluderes i prissettingen, er noe som har blitt diskutert mer enn en gang. Det har resultert i at ekspertene har blitt enige om at potensialet er nødt til å være mer håndgripelig enn en løs idé, om de skal inkluderes i prissettingen av selskapet. Selskapets oppbygde infrastruktur skal imidlertid tas med i verdivurderingen.

Når noen selger selskapet sitt, så er det noe som motiverer salget. Enhver selger håper naturligvis på å få noe igjen for all tiden de lagt ned i selskapet frem til salgstidspunktet. Som nevnt ønsker også selger å få betalt for bedriftens potensiale, selv det kun er i ytterst sjeldne at det faktisk skjer. Selgeren anser kanskje også selskapet som barnet sitt, og tror at kjøperen er av samme oppfatning som en selv.

Men slik er det imidlertid ikke. Når et firma selges, så er sannsynligheten veldig liten for at selgeren får alle sine ønsker oppfylt. Fremfor å få betalt for virksomhetens potensiale, så får de betalt for det selskapet er verdt på salgstidspunktet. I tillegg fungerer det ikke slik at kjøperen ser på selskapet som barnet sitt. For vedkommende er det snakk om en investering som de vil tjene penger på, og derfor vil nok ikke kjøper betale mer enn det bedriften faktisk er verdt uavhengig av hvor stort potensiale den har.

Kjøperen har på sin side egne forhåpninger som motiverer vedkommende til å legge inn bud på bedriften. For eksempel at det skal være enkelt å starte sitt eget selskap, men det er ingen selvfølge at dette faktisk er tilfellet. Det er ikke bare bare å komme inn i en bransje, for konkurransen er hard på flere forskjellige plan. Det er heller ikke nødvendigvis positivt å ha stordriftsfordeler, for det ligger mye mer i det enn folk flest kanskje tror. Et forretningssalg er kanskje noe annet enn det kjøperen tror det er. Det er ikke uvanlig at kjøperen tror at de har ganske dårlige kort, selv om de har størst mulighet for å gjøre en god avtale.

Det er ingen selvfølge at alle som ønsker å selge selskapet sitt faktisk får solgt det. Det er utelukkende potensielle kjøpere som bestemmer hvordan dette blir. Dessuten er det ikke noe i veien for at kjøper kan trekke seg ut av forhandlingene, for så å komme tilbake til forhandlingsbordet etter noen måneder. Forretningssalg fungerer ikke på samme måte som andre markeder som for eksempel boligmarkedet, hvor mye rives bort før du rekker å tenke deg om.

Prissetting av selskap – tech-startups

En verdivurdering bør alltid tas med en klype salt. Det er i hvert fall viktig å ha i bakhodet at de i stor grad bygger på spekulasjoner gjort av verdsetteren. Dette gjelder særlig i forbindelse med tech-startups. Årsaken er at som navnet tilsier, så er disse selskapene helt i startgropen.

Tech-startups baserer seg ofte på tanker og ideer, så disse bedriftene har sjelden noe annet enn abstrakte eiendeler. Oppstarten av disse bedriftene kan deles inn i fem trinn, og en eventuell prissetting skal alltid ta utgangspunkt i hvilket stadium selskapet befinner seg i.

En tech-startup kan deles inn i følgende:

  1. Oppstartsfasen hvor selskapet er basert på kun en forretningsidé og tanker om veien videre. På dette stadiet er ingen vits å prøve å verdivurdere selskapet. Det er også ytterst få som klarer å overbevise noen investorer til å investere på dette tidspunktet.
  2. Det er først i neste trinn at det faktisk blir et firma. Da er altså alle detaljene på plass. Det inkluderer både en håndfast plan for veien videre og hvilke elementer man bør være ekstra oppmerksom på. Noen tech-startups får sine første investorer her, men risikoen er fremdeles veldig høy. Om noen er interessert i å investere nå, vil de som regel ha en stor del av selskapet. De som investerer på dette punktet, investerer som regel i mer enn én bedrift. Da blir ikke tapet like stort for dem, hvis et av kanskje 5 investeringsobjekter går dårlig og de resterende fire oppnår gode resultater.
  3. I trinn tre har de fleste tech-startup fått på plass et team, og dermed er selskapet klar for den daglige driften. På dette tidspunktet begynner de første, eller flere, investorer å få opp øynene for virksomheten. Derfor er det som regel her at firmaet får sin første investor.
  4. De fleste tech-startup får flere investorer i løpet av det fjerde trinnet. For noen går salget bra, mens for andre går hjulene sakte, men sikkert rundt. På dette trinnet kan det også være at det er investorene selv som tar kontakt fordi de ser virksomhetens potensiale, og ikke omvendt.
  5. Det er først på det femte og siste trinnet at selskapet kan kalles et selskap. Salget øker, og bedriften vokser betydelig raskere enn det gjorde innledningsvis. Det gjør det også enklere å verdivurdere selskapet på lik linje som andre selskaper.

Hensikten med en verdivurdering, er å finne ut hva en bedrift kommer til å være verdt i et eventuelt salg. En god prissetting av selskap skal alltid ta utgangspunkt i prinsippet om egenverdi.

Nielsenforetagsvardering-kassaflodesvardering-spekulation

Prissetting av startups er i stor grad basert på spekulasjoner.

Å finne ut hva en bedrift er verdt, er generelt sett veldig enkelt. Det har også ført til fremveksten av digitale prisninger, men dette er ingen god verdivurdering. Å gjennomføre en verdivurdering krever mer tid enn som så, i hvert fall hvis man vil ha en man faktisk kan bruke.

Det er også viktig at aktøren som gjennomfører verdsettelsen, er i stand til å opptre både nøytralt og upartisk.

Å verdivurdere en virksomhet kan gjøres på flere måter. Det er imidlertid noen metoder som er mer brukt enn andre. Noen klassiske eksempler er markedsverdimetoden, eiendelsmetoden og avkastningsmetoden. Alle er gode metoder, om de brukes på riktig måte. Derfor er det viktig å vurdere hver metode nøye før man bruker noen av dem.

Hver enkelt metode legger vekt på forskjellige aspekter ved bedriften. Markedsmetoden tar utgangspunkt i kun virksomhetens markedsverdi, mens eiendelsmetoden fokuserer på virksomhetens ressurser (eiendeler). Hovedfokuset i avkastningsmetoden er utelukkende på hvor lønnsom bedriften er. Det er veldig viktig at man ikke tar utgangspunkt i en metode som ikke passer til den spesifikke firmaet, for det vil slå negativt ut på selve verdivurderingen.

Mer lesing: Hvordan verdsetter du et selskap? Mange tips.

Verdivurdering av selskap er en prosess hvor man fastslår hva bedrfiten mest sannsynlig vil være verdt, i en transaksjon mellom to parter som har like stor motivasjon til å gjennomføre transaksjonen. En kvalifisert verdsettelse av et selskap skal følge prinsippet om intrinsic value og inneholde en upartisk normalisering av årsregnskapet. Den endelige utregningen for hva bedriften er verdt er forholdsvis rask og enkel, og det er som oftest bare dette du får når du bestiller en online-verdivurdering uten noen on-site-undersøkelse. Det er derimot arbeidet med å normalisere regnskapet og veie forskjellige vurderingsmetoder mot hverandre, som krever majoriteten av en profesjonell verdivurderers tid og kompetanse. Normaliseringen av regnskapet er ofte det som påvirker prissettingen av selskapet i høyest grad. En verdivurdering av et firma bør dessuten bare anses som pålitelig hvis det er tydelig at den er upartisk og objektiv.

Det finnes flere metoder for hvordan man kan verdsette et selskap. De mest brukte metodene for verdsetting av forskjellige typer virksomhet er: komparativ verdsettelse, avkastningsmetoden og substansmetoden. Alle tre har forskjellige styrker, svakheter og underkategorier. Det er verdt å merke seg at ingen vurderingsmetode i seg selv, er fullstendig nok til å verdsette en bedrift.

Den komparative metoden for verdsettelse legger ikke tilstrekkelig vekt på virksomhetens lønnsomhet og ressurser – de mest sentrale aspektene av en bedrifts verdi – og derfor vil verdivurderinger som fullt ut er basert på denne metoden, ikke følge prinsippet om intrinsic value.

Avkastningsmetoden fokuserer på lønnsomhet men tar ikke hensyn til de ressursene bedriften eier. Derfor kan denne metoden gi selskap med mange ressurser, enten de er materielle eller immaterielle, et misvisende resultat i verdivurderingen.

Substansmetoden derimot, tar ikke hensyn til lønnsomhet. Dette betyr at lønnsomme selskaper mest sannsynlig vil få misvisende resultat fra verdsettingen.

VURDERER DU Å VELGE ET BILLIGERE ALTERNATIV ELLER GJØRE VURDERINGEN PÅ EGEN HÅND?
DET ER OPP TIL DEG, MEN TENK PÅ AT…

Du risikerer å tape rettssaken hvis vurderingen ikke er vanntett.

Du risikerer at konflikten aldri blir løst, noe som kan skade forholdet til motparten.

Du risikerer å bli lurt når du inngår eller avslutter et delt eierskap.

Kontaktskjemaet fungerer ikke. Send e-post til christoffer@nielsenvaluationgroup.com

´
´