Prissetting av selskap

Prissetting av selskap

Prissetting av selskap

Verdsetting av selskap

Metoder for prising av selskap:

Markedsmetoden eller markedsprismetoden

Den beste metoden å anvende ved prising av selskap, er markedsprismetoden. Dessverre er det ikke mulig å kun bruke kun denne metoden, selv om mange dessverre tror det. Det å få nok informasjon til å gjennomføre en prising av et selskap fra markedsprisen, er like sjeldent som å vinne i lotto, men like tilfredsstillende for en verdsetter.

Det er ikke mengden statistikk som er utfordringen, men hvor komplett den er. En prissetting kan ikke baseres på informasjon fra kun en oppføring, da flere oppføringer ofte inneholder informasjon og statistikk som er unntatt offentligheten.

Viktig å være kritisk

Om en kombinerer flere metoder for prissettinger, kan markedsmetoden være en av dem, så sant det er nok informasjon og statistikk tilgjengelig. Kravet om mengden og kvaliteten på informasjonen som er tilgjengelig, er mye høyere om en kun skal benytte markedsvurderingsmetoden for prissetting av selskapet.

Det inkluderer blant annet komplett informasjon fra minst to sammenlignbare salg. Derimot kan markedsvurderingsmetoden anvendes med ufullstendig informasjon, om det finnes stort nok antall oppføringer, hvorav noen av de har fullstendig informasjon. Derfor er det viktig å være kritisk når prissettinger gjennomføres, uansett om det er med markedsprismetoden eller en annen.

Begynne å regne på prissettingen

Når en har denne informasjonen, selv om den ikke er komplett, kan man begynne å regne på prissettingen. Ofte er det bedre å finne medianen enn gjennomsnittet, da det alltid vil være noen selskaper som skiller seg ut i ytterkantene og derfor påvirker gjennomsnittet uproporsjonalt mye.

Denne informasjonen kan fortelle om selskaper innenfor en næring for eksempel har gjennomført salg innenfor 10 % av hverandre når prisen er basert på antall kvadratmeter. Derimot kan informasjonen også vise at alle verksteder er solgt med en variasjon på 10 % om grunnlaget for prisen er en felles pris per ansatt. Det er denne konklusjonen du skal bruke videre i prosessen med prising av selskapet.

Det å bare se på prisen selskapene blir solgt for når en gjennomfører en prissetting, uten å sammenligne andre faktorer og helheten, er en dårlig jobb. Prissettingen vil da ha en stor grad av usikkerhet knyttet til seg. En dyktig verdsetter undersøker og finner mønster i statistikken og prisene, ellers går det ikke å gjennomføre en suksessfull prising av et selskap ved hjelp av bare markedsprismetoden.

Svakheter ved markedsprismetoden

Dessverre er det ganske vanlig å kun sammenligne ulike selskaper som er til salgs og si at en har anvendt markedsprismetoden. Det å sammenligne selskapet sitt med prisen på andre selskaper er en mulig prissetting, og summen kan stemme. Det er fordi det er en veldig forenklet måte å anvende markedsprismetoden.

Derimot er ikke den informasjonen tilfredsstillende eller tilstrekkelig. Det er det som er svakheten med å anvende markedsprismetoden for å gjennomføre en prising. En annen utfordring med denne metoden, er at den ikke inkluderer de viktigste faktorene for å verdsette små selskaper, nemlig eiendeler og avkastning. Da markedsvurderingsmetoden kun setter søkelys på markedet, blir ikke andre viktige faktorer inkludert i prissettingen av selskapet.

Metoder basert på ROI og DCF

Kontantstrømmetoden (Discounted Cash Flow, DCF, på engelsk) og prising basert på avkastning på investeringen (Return On Investment, ROI, på engelsk), er andre vanlige metoder. Flere argumenterer for at dette er de mest egnede metodene om du ønsker å sammenligne ulike selskaper innenfor ulike næringer å investere i.

Det er fordi du mest sannsynlig er interessert i å investere i det selskapet som gir deg mest mulig avkastning. Kontantstrømmetoden kan forklares som en underkategori til ROI, men forskjellen er at kontantstrømmetoden i en prissetting tar hensyn til renteutviklingen og diskonterer den frie kontantstrømmen.

Innenfor blant annet risikokapital, aktive eierfond, business angel/engel investor og investorer, koster det å låne penger, spesielt når risikoen er stor. Jo større risiko for forretningsforetaket, desto større diskontering av renten skal inkluderes i prissettingen.

Når en skal regne ut prisen på forretningseiendom, anvender man lav diskonteringsrente, mens med en teknologisk start-up brukes ofte høy diskonteringsrente, da dette byr på en av de største risikoene.

Svakheter ved ROI- og DCF-metoden

Disse metodene for prising fokuserer kun på fremtidige avkastninger. I tillegg blir ikke eiendelene til selskapet tatt med. Derfor er disse metodene de mest omdiskuterte av alle metodene for prissettinger.

Med markedsprismetoden sammenligner verdsetteren selskapet med andre selskap som har blitt kjøpt og solgt. Med en eiendelsfokusert tilnærming, får en materielle eiendeler ut av investeringene. Disse metodene for prissetting gir ingenting utenom spekulasjoner for hva en tror den fremtidige avkastningen vil bli.

Eiendelsmetoden

Eiendelsmetoden har en underkategori som heter likviditetsanalyse, som er beskrevet i detalj nedenfor. En prising med kapitaltilnærmingen setter søkelys på substansen i selskapet, altså kapitalen/eiendelene. Det finnes flere måter å verdsette de materielle eiendelene til et selskap, og av de er det erstatningsprisen som blir brukt oftest.

Kapitaltilnærmingen til prissetting brukes primært av mindre selskaper, spesielt de små selskapene som eier mange maskiner eller tunge kjøretøy. Noen ganger kan det være interessante vendinger når det gjelder selskaper med mange tunge kjøretøy (gravemaskiner, dumpere osv.) i landlige områder.

Da kan kjøretøyet noen ganger komme med kunden og en prosjekt-/jobbkontrakt. Dette betyr praktisk talt at man kjøper forretningsforholdet, vanligvis sammen med et ansettelsestilbud for den nåværende eieren av selskapet.

Det hender sjeldent, men noen ganger kan spesifikke forhold gjøre det for risikabelt for et selskap å kjøpe en dyr, spesialmaskin for å produsere varer eller tjenester som kun et fåtall kunder kjøper og benytter seg av.

Kapitaltilnærming

Hvis et selskap skal bli solgt i forhold til en kapitaltilnærming, vil kjøpesummen og prissettingen av selskapet bli det samme som prissettingen av de materielle eiendelene. Verdsettere er uenige om flere ting, men akkurat dette er det sterk enighet om. Erstatningsprisen tilsier summen av innkjøp av det samme utstyret og materiellet i samme tilstand, i tillegg til prisen for transport og installasjon av utstyret. Altså ikke markedspris, nypris eller den avskrevne prisen.

Om det har blitt offentlig eller godt kjent innenfor sektoren at selskapet ditt har økonomiske utfordringer, som at dere står ovenfor en rekonstruksjon eller konkurs, kvalifiserer selskapet for å bruke en tidligere nevnt underkategori for prising; Likviditetsanalyse.

I en slik situasjon blir ikke selskapet sett på og verdsatt som et helt firma, men oppstykket i flere deler. Alle potensielle kjøpere vil se ordet tvangssalg, som de kommer til å bruke til sin fordel. En kan argumentere for at det ikke burde påvirke forhandlingene, men det gjør det. Det er kjøperne som har makten, og kommer til å styre forhandlingene til sin fordel.

Inkluderes i prissettingen

Det er uenigheter om patenter eller andre immaterielle eiendeler skal inkluderes i prissettingen med kapitaltilnærmingsmetoden eller i likviditetsanalysen. Det er ikke kun verdsettere som er uenige som påvirker prissettingen, men også lover og regler. Det finnes ulike lover og regler for prising eller selskaper generelt ut ifra bransje, regioner og land de befinner seg i.

En tommelfingerregel er at om patentene eller de immaterielle eiendelene kan kjøpes og selges på samme måte som andre eiendeler, så skal det inkluderes i prissettingen med kapitaltilnærmingsmetoden. I det virkelige liv skjer dette nesten aldri, og det er mer fornuftig å redegjøre for fordelene ved patentene eller immaterielle eiendeler i en prising gjennomført med ROI-metoden. Det er mer vanlig at selskaper kjøper andre selskaper på grunn av deres patenter og immaterielle eiendeler, i stedet for å kun kjøpe patentet.

Svakheter med eiendelstilnærmingen

Ved å anvende eiendelstilnærmingen for å verdsette selskapet, mer eller mindre unnlater en å ta hensyn til aktiviteten til selskapet. Noen hevder at en prising av et selskap i henhold til eiendelstilnærming og/eller likviditetsanalyse, egentlig ikke er en prissetting i det hele tatt. Det er fordi den forteller prisen på eiendelene, og utelukker resten av selskapet.

Selv om dette uten tvil er riktig, er det også realitet at eiendelene noen ganger er selskapet. La oss ta to eksempler: Et cruiseskipsselskap og en hotellkjede. Hvis cruiseselskapet skal selges, er cruiseskipet hele selskapet, og den nye kjøperen er svært sannsynlig å få alle de tidligere kunder til å fortsatt benytte cruiseskipet, selv med ny eier.

Det er utenkelig for kjøperen av cruiseskipselskapet (la oss anta at dette cruiseskipselskapet bare driver et enkelt cruiseskip) ikke ville kreve en konkurranseklausul som en del av kjøpsavtalen. I tilfellet med hotellet derimot spiller det ingen vesentlig rolle om en konkurranseklausul er en del av kjøpsavtalen. Uansett er eiendelen selskapet i disse tilfellene, og prissettingen av selskapet tilsvarer prisen(e) på eiendelen(e).

Metodene for prising av selskaper må kombineres

I en prissetting av et selskap med hjelp av ROI, er det sentrale aspektet avkastningen. Imidlertid er ikke eiendelene inkludert i prissettingen, noe som er en ulempe for selskapet. PE-tall (Aksjekurs/Resultat pr. aksje) er en multippel som brukes for å verdsette offentlige selskaper. For private selskaper anvendes avkastnings multippelen.

Derimot har denne multippelen en tendens til ikke å reflektere prisen på selskapet godt. Om et selskap har for mye kapital kan de få en multippel som ikke reflekterer selskapet, som igjen påvirker prissettingen av selskapet negativt. Fysiske eiendeler er vanligvis noe lettere å selge, mens immaterielle eiendeler hovedsakelig er verdsatt til den forventede fremtidige avkastningen.

Eksterne investorer, som er mest opptatt av hvor stor avkastning de kan få på investeringene sine, vil ofte verdsette et selskap basert på kontantstrømmetoden eller ROI-metoden.

Ved en prising av selskapet med kapitaltilnærmingen, eller likviditetsanalyse, vil en ikke se på fortjenesten. Konsekvensen av dette er at selskapet mest sannsynlig vil bli verdsatt mye lavere. Derfor er kapitaltilnærmingen mer vanlig å anvende for å verdsette mindre selskaper, da de ikke har like stor fortjeneste i forhold til kapitalen. I tillegg vil en potensiell kjøper være mer interessert i hvilke eiendeler det mindre selskapet har som er salgbare, og få avkastning på det.

En prising av selskaper med markedsprismetoden vil heller ikke være gunstig, da den ikke inkluderer kapitalen eller fortjenesten i prissettingen. Derimot er markedsprismetoden den beste for å gjennomføre en prissetting, om du har fullstendig informasjon tilgjengelig. Som nevnt tidligere er en prising av selskaper basert på markedsprismetoden avhengig av at informasjonen som er offentlig om tidligere, og relevante, transaksjoner er fullstendige.

Dessverre er dette sjeldent tilfelle, da informasjon som om selskapet eier eller leier eiendommen, eller hva lønnsomheten er, ikke ligger offentlig tilgjengelig. Derfor er det sjeldent en kan verdsette et selskap med markedsprismetoden, og få en pris som gjenspeiler selskapet.

De som gjennomfører verdsetting av selskaper

Det finnes ingen beskyttede titler for å gjennomføre prissetting av selskaper. Derfor finnes det flere ulike aktører som gjennomfører prissettinger, med ulik form for bakgrunn og utdanning. Det at det ikke er en beskyttet tittel, vil også si at det å kunne jobbe med å prissette selskaper ikke har noen utdanningskrav.

Om en derimot ønsker at motparten i en eventuell transaksjon av selskapet skal ta prissettingen seriøst, bør den bli gjennomført av en kvalifisert aktør. Under følger en beskrivelse av fire ulike yrkestitler som kan ha prising av selskaper som en av sine arbeidsoppgaver.

Spesialiserte verdsettere

Desto mer spesialisert et selskap er, desto høyere vil kravene være for å gjennomføre en prising med høy kompetanse. På grunn av at det er liten etterspørsel på spesialiserte verdsettere, er det derfor mer vanlig med bedriftsmeglere og generelle forretningskonsulenter.

De gjennomfører prissettinger av flere ulike selskaper, som gjør at de utvider tilbudet sitt og kundemassen sin. En av grunnene til at de gjennomfører prissettinger innenfor flere bransjer er for å øke markedet sitt.

Bedriftsmeglere

Den viktigste kompetansen til en bedriftsmegler er salg av selskaper. Risikoen derimot er om en kan vite helt sikkert om en bedriftsmegler er helt nøytral, da de veldig ofte representerer den selgende parten i en transaksjon. Da er det mulig at de vil verdsette selskapet til en høyere pris, for sin egen vinning.

De fleste transaksjoner av selskapenes eierskap gjennomføres uten involvering av en bedriftsmegler, da de ofte er til kunder, leverandører, konkurrenter eller gått ned en generasjon i familien. Bedriftsmeglere er først og fremst involvert i transaksjoner som gjennomføres i de største bransjene.

Det finnes mange både anerkjente og mindre anerkjente bedriftsmeglere. En metode for å klare å finne en dyktig, kvalifisert og profesjonell bedriftsmegler, er å finne en som blir anerkjent av andre. Det er i stedet for en bedriftsmegler som selger og promoterer seg selv, spesielt de som gjør det via telefonsalg.

Generelle forretningskonsulenter

Prissettinger av selskaper gjennomført av generelle forretningskonsulenter holder ikke samme standard som om de er gjennomført av noen av de nevnt over. Det er fordi de ikke har like høy kompetanse og ikke har kunnskap innenfor et spesialisert område.

Generelle takstmenn

En generell takstmann kan gjennomføre en prising av et selskap, men de fleste prissettinger en takstmann gjennomfører er i forbindelse med forsikringssaker. Da erstatningsverdier kan være nyttige i en prising, er det sjeldent at den prisen tilsvarer eksakt prissettingen av et selskap. Takstmenn mangler derfor nødvendig kunnskap og erfaring om prissettinger av selskaper som en helhet.

Digitale prissettinger av selskaper

En digital beregning er ikke en legitim prising. Det er fordi de ofte ikke er basert på ditt selskap, men inneholder generell informasjon om selskaper. Men om du er heldig er det selskaper innenfor samme bransje. De benytter mer ressurser på at prissettingsdokumentet skal se profesjonelt og legitimt ut enn å prissette selskapet ditt.

I noen tilfeller vil du motta dokumentet minutter etter at du har overført betalingen, som igjen underbygger at dokumentene ikke kan inneholde tall og en prissetting av ditt spesifikke selskap. Konsekvensen ved å benytte seg av en slik prising, er at den ikke vil bli tatt imot av motparten din. Mest sannsynlig vil motparten din miste respekten for deg og ikke lenger ta deg seriøst, noe som igjen kan koste deg salget av selskapet ditt.

Resultatregnskapets rolle i en prising av selskaper

Resultatregnskapet og balansen er noe en vanligvis ferdigstiller en gang i året. Derimot så varierer kundefordringer, leverandørfordringer og egenkapitalen seg daglig. For å gjennomføre en prising av et selskap, trenger en ferske og oppdaterte tall, ikke fjorårets resultatregnskap.

Derfor, og av andre grunner, er det noen selskaper som benytter seg av programvarer som daglig oppdateres med fordringer, utbetalinger og saldo, slik at balansen er oppdatert og resultatregnskapet er justert ut ifra hvordan selskapet gjør det.

I tillegg til at en prising av selskap bør gjøres med så oppdaterte tall som mulig, er det også viktig at prissettingsdokumentet inneholder dato for når tallene er hentet ut. Dette bidrar til at en kan få en så nøyaktig prising av selskapet som mulig.

Om en potensiell transaksjon gjennomføres etter at prissettingen er gjennomført, men selskapets resultatregnskap ikke samsvarer med det den gjorde i tiden prissettingen av selskapet gjennomførtes på, må prissettingen justeres. Derimot blir det enklere å justere prissettingen opp eller ned, desto ferskere tallene er. Det er grunnen til hvorfor det er viktig at prissettingen inneholder dato for når tallene ble hentet ut.

Hva inngår i en prising av et selskap?

Den enkle definisjonen av prissetting av et selskap, er det noen er villige til å betale for selskapet. For å kunne gi en god indikasjon på hva selskapet vil bli prissatt til, er det viktig at prosessen og beregningen er profesjonell og gjennomføres av en som er kvalifisert og har en objektiv formening om prisen til selskapet.

For å kunne gjennomføre en god prising av selskapet, finnes det fire nøkkelbegreper:
• Uttalelse
• Nøytralitet
• Kvalifisert
• Profesjonell

Det vil si at alle prissettinger av et selskap er kun en uttalelse. For at denne uttalelsen kan kunne benyttes ved eventuelle transaksjoner, må den være nøytral og gjennomført av en kvalifisert på en profesjonell måte. Derfor er det viktig, spesielt ved større transaksjoner, å innhente seg flere prissettinger, da prisen mest sannsynlig vil variere ut ifra hvem som har gjennomført den.

For å unngå interessekonflikter må prissettingen gjennomføres av en som er nøytral. Dette er spesielt viktig om transaksjonen ender opp med å bli en rettstvist. Da det er umulig å vite helt sikkert om en prissetter har egne interesser eller ikke, er det ekstra viktig at prissettingen av selskapet blir gjennomført av en som er kvalifisert og som prissetter selskapet på en profesjonell måte.

Dessverre finnes det ingen offisielle kvalifikasjoner for å kunne gjennomføre en prising av et selskap, men det betyr ikke at en ikke kan undersøke verdsetteren og selskapet han jobber for, for å se om de virker kvalifisert. En viktig faktor å se etter er om de er anerkjent og tilbakemeldinger fra andre som har benyttet seg av det firmaet ved en prissetting av selskapet sitt.

En annen viktig faktor er spesialisering og generalisering. En prissetter fra et selskap som har generell kompetanse innenfor prissettinger av selskap kan i teorien prissette alle typer selskaper. Derimot vil en spesialist kunne gi en mer nøyaktig og verdifull prising av selskapet ditt, så lenge spesialiseringen er innenfor samme bransje. Det er stor forskjell og ulike kompetansebehov for å gjennomføre prissettinger av et fiskefirma og et selskap som driver med eiendomsinvestering.

En god prissetting av et selskap må gjennomføres grundig, gjennom observasjoner av selskapet og intervjuer. Kun da vil en kunne si at prissettingen av selskapet er gjennomført med profesjonalitet. En prissetter kan ikke gjennomføre en fullverdig prising av selskapet ditt om han ikke selv observerer hvordan selskapet er, lokasjonen og prater med de ansatte.

Dette er uvurderlig informasjon som ikke kan innhentes på en annen måte, spesielt ikke via statistikk som ligger offentlig tilgjengelig eller generell informasjon og trender. Den største risikoen ved å få selskapet ditt prissatt på en uprofesjonell måte, er at motparten din i forhandlingene mest sannsynlig ikke vil benytte seg av den.

Det kan føre til at den eneste prissettingen av selskapet som blir benyttet under forhandlingene, er kjøperen sin, og den vil mest sannsynlig inneholde en pris som er mer gunstig for kjøperen enn deg som selger.

Fortjeneste og inntekt som hovedfaktorer i prissetting av selskaper

De som jobber med prissettinger av selskaper, vil aldri basere prissettingen på kun inntekter. Kun for selskaper som har en nær 100 % margin vil en prising av selskaper basert på inntekter egne seg. Det kan blant annet være selskaper som selger ulike former for tjenester, som konsulentbyråer og rekrutteringsselskaper.

Selv om de også har andre utgifter som markedsføring og leie av lokaler, kan dette gå under faste kostnader. Selv de selskapene som har digitale annonser som betales med prosentandel i stedet for fastpris, er det skalerbart og kan tas hensyn til i forbruket.

Verdsetting av selskap

En kan derfor gjennomføre en prissetting av disse formene for selskaper, de som har eller en tilnærmet 100 % marginal, basert på fortjenesten. Den største forskjellen er at ved en prising av selskapet basert på inntekter i stedet for fortjeneste, er at en må bruke en lavere multippel.

Derimot finnes det selskaper innenfor bransjer hvor en beregner marginalen til noe helt annet. I stedet for at marginalen ligger på tilnærmet 100 %, kan den være på kun en brøkdel av en prosent. For disse selskapene er det fortjenesten, og ikke inntekten, som ligger til grunn i prissettingen av selskapet.

Selskaper innenfor råvarehandel har en slik marginal. Det er fordi deres driftskostnader er renter, siden de gjør avtaler basert på volum og ikke marginal. For selskaper som dette er det derfor viktig å basere prissettingen på fortjenesten, da den vil gjenspeile sannheten på en best mulig måte.

Kjernen i prissettinger av småselskaper ligger i eiendelene og fortjenesten

Potensialet til selskapet er en viktig faktor, men en som ikke alltid blir inkludert i prissettingen, og spesielt ikke prisen. Et tilfelle hvor potensialet blir inkludert i en stor grad er for startups, spesielt de innenfor teknologi, da de har et veldig stort vekstpotensiale. Derimot så er ikke det tilfelle for alle, spesielt ikke mindre selskaper.

Når en skal selge selskapet sitt, ønsker en å få betalt også for potensialet, noe som ikke er helt urimelig. Derimot er det noe som sjeldent skjer, da kjøperen vil tjene på kjøpet sitt og innsatsen han legger ned for at selskapet skal vokse, slik at han tjener penger.

Potensialet til et selskap er noe som blir diskutert mye blant verdsettere når de skal gjennomføre en prising av et selskap. En enighet som har kommet frem, er at ideer ikke skal inkluderes i prissettingen av selskapet. Derimot skal utførelse og oppbygd infrastruktur inkluderes i prissettingen.

Hva selgeren håper på:
• De vil få betalt for tiden de legger inn i å bygge selskapet.
• At kjøpere vil se potensialet, og hvordan selskapet vil ta av så snart det får litt ny energi fra de nye kjøperne.
• At deres selskap er som deres baby. Det er unikt og uvurderlig på grunn av blod, svette og tårene de legger inn i den.

Hva selgeren egentlig får:
• De får betalt for det som er bygget og oppnådd på tidspunktet for prissettelsen eller salg.
• Kjøperen er villig til å betale for eiendeler, patenter, bevist fortjeneste, og oppbygd infrastruktur eller kontrakter som de mener kan forbedre inntekter og lønnsomhet
• Kjøperen vil sammenligne selskapet ditt på det åpne markedet, med andre alternativer, for eksempel å starte sitt egen selskap fra bunnen av eller kjøpe en konkurrent hvis det er flere for salg.

Hva kjøperen håper på:
• At de enkelt kan starte sitt egen selskap, og begynne å konkurrere i stedet. Dette kan mange ganger være riktig, men det er en veldig lang vei, med alt fra banker, til kunder, til leverandører, og ikke minst konkurransen. Det vil sannsynligvis ta noen år før det tar av rullebanen og lønnsomheten når ønskede nivåer.
• Fordelene ved å oppnå stordriftsfordeler, og deling av ressurser mellom ulike selskaper, overvurderes sjelden og ofte undervurderes. Disse selskapene trenger ikke engang å være i samme bransje eller dele de samme kundene.
• Kjøpere tror noen ganger at selgeren har et lignende forhandlingspunkt som i en annen avtale, for eksempel når du kjøper en brukt bil eller kjøper et hus. I forretningssalg er ikke dette tilfelle. Kjøperen har alle de sterke kortene ved forhandlingsbordet, og de er ikke alltid klare over det. Nær alle biler og hus som er oppført for salg, vil til slutt selge hvis prisen er attraktiv.

Langt fra alle selskap vil selge, selv om prisen er attraktiv. Kjøperne dikterer helt markedet, og kjøperen kan vanligvis gå bort fra en avtale, uten å måtte være livredd for å miste det, hvis de fortsatt ønsker det noen måneder senere.

Denne mangelen er noen ganger brukt av meglere, og i disse tilfellene har det et rimelig nivå av sannhet. Hvis en bedriftsmegler prøver samme knapphetstaktikk, er det sannsynligvis bare en salgstaktikk som ikke er forankret i virkeligheten av markedet for bedriftssalg, der budgkriger er uhørt.

Prissettinger av tech-startups

En prising inneholder alltid en viss usikkerhet og spekulasjon, spesielt når det kommer til tech-startups. En prissetting av slike selskaper er mer en spekulasjon enn en beregning, da det ikke er mye å verdsette, bortsett fra ideer, tanker og planer.

Som nevnt tidligere under kapitaltilnærmingen, er det utfordrende å verdsette et selskap med en stor andel av immaterielle eiendeler, noe som er tilfellet med en tech-startup. Som en tommelfingerregel kan tech-startups kategoriseres inn i fem ulike trinn, som beskriver status og potensialet for selskapet. Derfor kan hvilket trinn selskapet befinner seg i være bakgrunnen for prissettingen.

De fem trinnene en kategoriserer en tech-startup i er:

Trinn 1
Nå er selskapet, om en kan kalle det det, helt i oppstartsfasen. Eneste som er på plass, er ideer og spekulative planer. Her har selskapet ingen pris, og det er svært sjeldent at investorer investerer nå. Det er rett og slett umulig å prissette selskapet.

Trinn 2
Et selskap er offisielt dannet. Tech-startupen har fått på plass en forretningsplan, markedet og konkurrentene er kartlagt, og de har laget et enkelt budsjett. Dette trinnet er også hvor første investeringsrunde vil skje. Risikoen er på sitt høyeste, som gjør at investorene ofte krever store deler av selskapet.

Disse investorene investerer ofte i flere startups som er helt i oppstarten, slik at de sprer risikoen. Da vil de mest sannsynlig tjene bra på noen selskaper, som gjør at de kan tape investeringene sine på andre selskaper som ikke lykkes.

Å skaffe seg investorer på et så tidlig trinn er dyrt for gründerne, i form av eierskapsandeler. Beregningen investorene gjennomfører på dette stadiet, har visse likheter med beregningene banker gjør for forsikring og boliglån. Det gjør at de fleste investorer mest sannsynlig ikke kommer til å investere på dette trinnet.

Trinn 3
Lokaler og annet nødvendig for daglig drift er på plass, og et team er ansatt. Det er nå de fleste investorer vil bli åpne for ideen om å bli involvert. Det blir mer et selskap, og den daglige driften blir mulig. Det er en annen grunn til at det tredje trinnet er av betydelig betydning.

For de fleste startups er dette når de vil få sin første investor. Dette er også øyeblikket før stormen, øyeblikket før det forhåpentligvis vil ta av og vokse kraftig, selv om det statistisk sett ikke skjer med de fleste tech-startups. Dette trinnet, har noen likheter med børsnoteringer.

Trinn 4
Flere investorer blir ofte involvert på dette trinnet. Salgsvolumet er kanskje ikke så imponerende, da det er en tech-startup, men prisene på aksjene har mest sannsynlig steget allikevel. Dette trinnet kan også defineres som “bevis på konseptstadiet”, siden det er nå en virkelig ser om ideen bak tech-startupen fungerer eller ikke.

En stor forskjell fra de andre stadiene, er at investorer oftere vil investere enn ikke. For noen startups kan en til og med oppleve at det er investorene som nå tar kontakt, i stedet for motsatt som det har vært på de foregående stadiene.

Trinn 5
Tech-startupen kan nå begynne å kalles et selskap. Salgene øker, og startupen vokser. Selskapet har fullført oppstartsfasen og kan nå prissettes som et vanlig selskap, så lenge en tar ekstra hensyn til lønnsomheten og skalerbarheten.

En kvalifisert prissetting av selskap

Verdivurdering av selskap er en prosess hvor man fastslår hva virksomheten mest sannsynlig vil være verdt, i en transaksjon mellom to parter som har like stor motivasjon til å gjennomføre transaksjonen. En kvalifisert verdsettelse av et selskap skal følge prinsippet om egenverdi og inneholde en upartisk normalisering av årsregnskapet.

Den endelige utregningen for hva bedriften er verdt, er forholdsvis rask og enkel, og det er som oftest bare dette du får når du bestiller en online-verdivurdering uten noen on-site-undersøkelse. Det er derimot arbeidet med å normalisere regnskapet og veie forskjellige vurderingsmetoder mot hverandre, som krever majoriteten av en profesjonell verdivurderers tid og kompetanse.

Normaliseringen av regnskapet er ofte det som påvirker prissettingen av selskapet i høyest grad. En verdivurdering av et firma bør dessuten bare anses som pålitelig hvis det er tydelig at den er upartisk og objektiv.

Det finnes flere metoder for hvordan man kan verdsette et selskap. De mest brukte metodene for verdsetting av forskjellige typer virksomhet er: Komparativ verdsettelse, verdsettelse basert på ressursanalyse og ROI-metoden. Alle tre har forskjellige styrker, svakheter og underkategorier. Det er verdt å merke seg at ingen vurderingsmetode i seg selv, er fullstendig nok til å verdsette en bedrift.

Prissetting av selskap: Den komparative metoden

Den komparative metoden for verdsettelse legger ikke tilstrekkelig vekt på virksomhetens lønnsomhet og ressurser – de mest sentrale aspektene av en bedrifts verdi. Derfor vil verdivurderinger som fullt ut er basert på denne metoden, ikke følge prinsippet om egenverdi.

ROI-metoden fokuserer på lønnsomhet, men tar ikke hensyn til de ressursene bedriften eier. Derfor kan denne metoden gi selskap med mange ressurser, enten de er materielle eller immaterielle, et misvisende resultat i verdivurderingen.

Den ressursbaserte verdsettelsesmetoden derimot, tar ikke hensyn til lønnsomhet. Dette betyr at lønnsomme selskaper mest sannsynlig vil få misvisende resultat fra verdsettingen.

Verdivurdering av selskap er en prosess hvor man fastslår hva virksomheten mest sannsynlig vil være verdt, i en transaksjon mellom to parter som har like stor motivasjon til å gjennomføre transaksjonen. En kvalifisert verdsettelse av et selskap skal følge prinsippet om intrinsic value og inneholde en upartisk normalisering av årsregnskapet. Den endelige utregningen for hva bedriften er verdt er forholdsvis rask og enkel, og det er som oftest bare dette du får når du bestiller en online-verdivurdering uten noen on-site-undersøkelse. Det er derimot arbeidet med å normalisere regnskapet og veie forskjellige vurderingsmetoder mot hverandre, som krever majoriteten av en profesjonell verdivurderers tid og kompetanse. Normaliseringen av regnskapet er ofte det som påvirker prissettingen av selskapet i høyest grad. En verdivurdering av et firma bør dessuten bare anses som pålitelig hvis det er tydelig at den er upartisk og objektiv.

Det finnes flere metoder for hvordan man kan verdsette et selskap. De mest brukte metodene for verdsetting av forskjellige typer virksomhet er: komparativ verdsettelse, verdsettelse basert på ressursanalyse og ROI-metoden. Alle tre har forskjellige styrker, svakheter og underkategorier. Det er verdt å merke seg at ingen vurderingsmetode i seg selv, er fullstendig nok til å verdsette en bedrift.

Den komparative metoden for verdsettelse legger ikke tilstrekkelig vekt på virksomhetens lønnsomhet og ressurser – de mest sentrale aspektene av en bedrifts verdi – og derfor vil verdivurderinger som fullt ut er basert på denne metoden, ikke følge prinsippet om intrinsic value.

ROI-metoden fokuserer på lønnsomhet men tar ikke hensyn til de ressursene bedriften eier. Derfor kan denne metoden gi selskap med mange ressurser, enten de er materielle eller immaterielle, et misvisende resultat i verdivurderingen.

Den ressursbaserte verdsettelsesmetoden derimot, tar ikke hensyn til lønnsomhet. Dette betyr at lønnsomme selskaper mest sannsynlig vil få misvisende resultat fra verdsettingen.

VURDERER DU Å VELGE ET BILLIGERE ALTERNATIV ELLER GJØRE VURDERINGEN PÅ EGEN HÅND?
DET ER OPP TIL DEG, MEN TENK PÅ AT…

Du risikerer å tape rettssaken hvis vurderingen ikke er vanntett.

Du risikerer at konflikten aldri blir løst, noe som kan skade forholdet til motparten.

Du risikerer å bli lurt når du inngår eller avslutter et delt eierskap.

Fortell oss om dine behov angående verdivurdering av bedrift

Vær oppmerksom på at vi er selektive når det gjelder hvilke oppdrag vi påtar oss, og derfor ikke tar imot alle forespørsler.

´
´