Verdivurdering av selskap

Kontantstrømmetoden og avkastningsmetoden

I tillegg til markedsverdimetoden har vi kontantstrømmetoden og avkastningsmetoden. Mange vil nok si at disse metodene er mer effektive når man skal sammenligne forskjellige selskaper i forskjellige bransjer.

De fleste vil investere i selskapet med høyest avkastning. Kontantstrømmetoden kan beskrives som en undergruppe av avkastningsmetoden, men det er noen forskjeller mellom dem. Som metode tar kontantstrømmetoden utgangspunkt i renteutvikling og omregner det aktuelle bedriftens kontantstrøm.

Å låne penger er ikke gratis. Jo større risiko man tar, jo dyrere er det. Dette avgjør også hvor mye av renteutviklingen som bør tas med i verdsettingen. En verdivurdering av en forretningseiendom forutsetter lav renteutvikling, mens renteutviklingen bør være høy i forbindelse med en tech-startup.

Kritikk mot avkastningsmetoden og kontantstrømmetoden

Både avkastningsmetoden og kontantstrømmetoden tar utgangspunkt i virksomhetens fremtidige avkastning. Bedriftens eiendeler fokuseres ikke på i det hele tatt. Det fører til at disse metodene diskuteres opp og ned i mente.

Ved bruk av markedsverdimetoden sammenlignes det aktuelle virksomheten med andre virksomheter. Fellesnevneren for sistnevnte er at de har blitt solgt og kjøpt av andre aktører. Nedenfor skal vi se nærmere på kapitaltilnærmingen, som gjør at investeringene gir materiell gevinst. Begge disse metodene er ikke noe annet enn en teori om hva avkastningen blir på et senere tidspunkt.

Substansmetoden

Under substansmetoden finner vi likviditetsanalyse. Dette er en metode som tar utgangspunkt i bedriftens materiell, altså det selskapet faktisk eier. Dette kan vurderes på flere måter, og erstatningsverdien er den mest brukte.

Det er som regel mindre bedrifter som bruker kapitaltilnærmingen, og særlig om materialet deres inkluderer store apparater som for eksempel maskiner eller kjøretøy. I praksis betyr det at selskapets ansette på en måte betaler for kjøretøyene de bruker, fordi selskapet tar en stor risiko ved å kjøpe det.

Om selskapet ditt blir solgt med utgangspunkt i kapitaltilnærmingen, vil både verdivurderingene og kjøpesummen være helt lik. Selv om ekspertene er uenig i mye, så er ikke det tilfellet her. Foretakets erstatningsverdi inkluderer både eiendeler, eventuelle innkjøp som installeres. Faktorer som ikke tas med i erstatningsverdien, er apparatenes markedsverdi, nypris eller eventuelle rabatt.

Likviditetsanalyse

Om en bedrift har økonomiske problemer eller er på konkursens rand, kan man bruke likviditetsanalyse som utgangspunkt for verdivurderingen av firmaet.

I en likviditetsanalyse ser man ikke på selskapet i sin helhet. I stedet blir det delt opp i forskjellige deler. I praksis betyr det at det forhandles om tvangssalg av bedriften.

Selv om utgangspunktet for forhandlingene ikke bør påvirke interessentene, så er det ingen hemmelighet at det gjør det. Det fører til at mange tilbyr en lavere pris enn verdivurderingen av selskapet forespeiler. Hvorfor? Fordi de kan!

Det er usikkerhet rundt hvor vidt firmaets patenter og ikke-håndfaste eiendeler skal tas med i en slik verdivurdering. Hvis patentene og disse eiendelene kan selges på samme måte som håndfaste eiendeler, så skal de inkluderes. I praksis skjer det svært sjelden, men muligheten er der.

Kritikk mot substansmetoden

Med en substansmetod spiller firmaets aktivitet veldig liten rolle. Det fører til at noen mener at dette ikke er en prissetting overhodet, fordi det ikke gir et fullstendig bilde.

For noen firmaer er det av og til slik at bedriftens eiendeler er selve bedriften. Da vil i så fall selskapets kapital og verdivurderingen av virksomheten være den samme.

Kombinasjon av metoder for verdivurdering av selskaper

En verdivurdering med utgangspunkt i avkastningsmetoden fokuserer på selskapets avkastning. Da inkluderes ikke selskapets eiendeler i verdsettelse, og det er svært uheldig for det aktuelle firmaet.

PE-tall, eller aksjekurs, er en viktig multippel når offentlige virksomheter vurderes. For verdivurderinger av private bedrifter, er det avkastningsmultipler som gjelder. Det er dermed ikke sagt at dette er en god måte å vurdere verdien av et selskap på.

For et firma med mye kapital, er det ikke sikkert at multippelen vil gi et korrekt bilde av bedriften. Og det er negativt med tanke på verdivurderingen av selskapet. Noen eiendeler er enklere å selge enn andre, og det har mye å si for verdsettelsen. Det er noen investorer som er opptatt av hvor stor avkastning de får på selskapene de investerer i, og med dette som utgangspunkt er kontantstrømmetoden eller avkastningsmetoden de beste alternativene.

Med kapitaltilnærmingen eller likviditetsanalysen som utgangspunkt for verdivurderingen, så ser man ikke på virksomhetens fortjeneste. På grunn av dette kan firmaet bli verdivurdert til en lavere pris enn den egentlig burde. Det fører til at kapitaltilnærmingen brukes mest av små bedrifter, fordi fortjenesten sjelden er like stor som kapitalen. Men som regel er det de salgbare elementene som kjøperne er interessert i uansett!

Markedsverdimetoden vil heller ikke være hensiktsmessig her, siden metoden ikke tar utgangspunkt i verken selskapets fortjeneste eller kapital. Til tross for dette så vil denne metoden være det beste utgangspunktet, så fremt du har nok informasjon å bygge vurderingen på. Det er dog ikke så ofte at dette er tilfellet, så det er svært sjelden at markedsverdimetoden kan brukes til å vurdere hva et firma faktisk er verdt.

Disse kan vurdere verdien av et selskap

Det finnes ingen utdannelse som fører til at man får en yrkestittel som «verdivurderer». Dette er altså en ubeskyttet yrkestittel. I praksis betyr det at en verdivurdering kan gjennomføres av mennesker med forskjellig bakgrunn og utdanning, og at det ikke foreligger noe krav om en spesifikk utdanning for å jobbe med dette. Faktisk trenger man ikke utdanning i det hele tatt, men man må ha opparbeidet seg nødvendig kunnskap på en annen måte.

Det vil likevel være fordelaktig å undersøke hvilke fagfolk som vanligvis gjennomfører verdivurderinger. Dette er spesielt viktig, om man ønsker at selskapets kunder skal ta selskapets verdsettelse seriøst. At prissettingen gjennomføres av noen som er kvalifiserte til oppgaven, vil være svært fordelaktig. Både for selskapets kunder som skal lese verdivurderingen og bedriften generelt.

Nedenfor skal vi se nærmere på fire forskjellige yrker hvor det å gjennomføre verdivurderinger er en av de vanlige arbeidsoppgavene deres. I tillegg vil vi se på hvordan man kan gå frem for å gjennomføre en digital verdivurdering av et foretak.

Spesialiserte regnskapsførere

Om det aktuelle firmaet er differensiert eller ikke, er det som avgjør hvem som bør gjennomføre verdivurderingen. Jo mer differensiert et selskap er, jo viktigere er det at verdsettelsen blir gjort av en person som faktisk er kompetent til oppgaven. Det er imidlertid ikke overflod av spesialiserte regnskapsførere, og derfor kan bedriftsmeglere og generelle bedriftskonsulenter være veldig gode alternativer.

Bedriftsmeglere og generelle bedriftskonsulenter har som regel den kunnskapen som skal til for å kunne gjennomføre verdivurderinger for virksomheter innenfor forskjellige bransjer. Jo flere bransjer den aktuelle kandidaten er i stand til å dekke, jo større etterspørsel vil vedkommende oppleve.

Bedriftsmeglere

Den tradisjonelle bedriftsmegleren har spesialisert seg innenfor det å selge selskaper. Det er imidlertid en liten fallgruve ved å velge en bedriftsmegler til å gjennomføre en verdivurdering. Særlig om bedriftsmegleren representerer parten som har tatt initiativ til salget, for det er mer eller mindre umulig å vite om bedriftsmegleren er nøytral eller ikke. Det skal den som gjennomfører verdivurderingen egentlig være, men det er alltid en reell risiko for at vedkommende konkluderer med at selskapet er verdt mer, om de mener at kunden deres har noe å vinne på det.

Det er imidlertid svært sjelden at en bedriftsmegler er innblandet i transaksjoner som har med hvem som eier selskapet å gjøre. Årsaken er at disse transaksjonene som regel er til noen som har en eller annen tilhørighet til bedriften. Dette kan være selskapets kunder, eller et konkurrerende firma eller en av selskapets leverandører. Det er heller ikke uvanlig at eierskapet blir fordelt mellom familiemedlemmer.

Det er som regel i de større bransjene man involverer en bedriftsmegler i selskapets eierbytte. I forbindelse med det kan man benytte seg av flere bedriftsmeglere. Selv om hvor høy anerkjennelse en bedriftsmegler har, spiller relativt liten rolle her, så kan det være lurt å ha det i bakhodet. Det viktigste er at den aktuelle bedriftsmegleren er begavet, samt at vedkommende sine kvalifikasjoner og profesjonalitet er upåklagelig. Og en slik bedriftsmegler er det nok mange som har kjennskap til, eller i hvert fall har hørt om. En slik bedriftsmegler vil uten tvil være et bedre valg enn en som driver med selvpromotering via for eksempel telefonsalg.

Generelle forretningskonsulenter

Hvis det skal gjennomføres verdivurderinger av selskaper hvor det ikke stilles like strenge krav som verdivurderingene ovenfor, så kan man benytte seg av generelle forretningskonsulenter.

Det som skiller de fra bedriftsmeglere, er at de ikke har spesialisert seg innenfor et spesifikt fagområde og derfor ikke har like den inngående kunnskapen som trengs i situasjoner som ligner på de som ble skissert ovenfor.

Generelle takstmenn

Generelle takstmenn har også kunnskap til å gjennomføre verdivurderinger av selskaper, men det betyr ikke at det er noe som skjer veldig ofte. En generell takstmann pleier som regel å påta seg oppgaver som handler om forsikringsspørsmål.

Selv om slik kunnskap også kan være formålstjenlig i forbindelse med verdsettinger, så er det svært sjeldent at dette kan sammenlignes med å gjennomføre en verdivurdering av et selskap.

I og med at en generell takstmann har mest erfaring med forsikringsspørsmål, så kan det sies at de veldig ofte ikke har den samme kunnskapen eller erfaringen som en bedriftsmegler. Dermed er det ikke sikkert at en verdivurdering gjort av en generell takstmann ville oppfylt kravene som stilles til en god verdivurdering.

Digitale verdivurdering av selskaper

Når man leser en digital verdivurdering, så bør man ikke forvente detaljert informasjon om en bedrift. Det er svært sjelden at en digital verdsettelse inneholder det. I stedet kjennetegnes digitale verdivurdering av at de inneholder generell informasjon om flere selskaper. Ofte dreier det seg også om selskaper som er i samme bransje. Derfor kan det sies at dette er en ulovlig verdsetting.

Sannsynligheten er stor for at selskaper som aktivt bruker digitale verdivurderinger legger mer arbeid i å få vurderingen til å se fin og profesjonell ut. Dette vil i så fall være på bekostning av selve verdivurderingen av det aktuelle selskapet. Det kan til og med hende at kunden mottar verdivurderingsdokumentet veldig kort tid etter at transaksjonen er gjennomført. I de verste tilfellene kan det dreie seg om noen minutter, og det er i hvert fall et tydelig bevis på at verdsettelsen ikke er på langt nær god nok.

Å fremlegge denne verdivurderingen vil være et sjansespill, særlig om selskapet skal gjøre forhandlinger med noen som vet hva en skikkelig god verdivurdering er. Det vil ikke være verdt å ta en slik risiko, for i verste fall kan det føre til at selskapet ditt ikke blir solgt. I tillegg risikerer du også at den andre parten heretter ikke ser på deg som en seriøs aktør, noe som vil være svært ubeleilig.

Selskapets resultatregnskap spiller en rolle i verdivurderingen

I et selskap er det flere dokumenter som ferdigstiller i løpet av et driftsår. Resultatregnskapet og balanseregnskapet er to av dem. Til tross for det så endrer flere av elementene som disse dokumentene er basert på hver eneste dag. Klassiske eksempler på det kan være bedriftens egenkapital og kundefordringer. Det er imidlertid viktig at tallene som verdivurderingen av et selskap baseres på, er oppdaterte. Noe annet vil føre til en feilaktig prissetting.

På grunn av dette velger flere virksomheter å ta i bruk programvarer som effektiviserer dette arbeidet for dem. Takket være disse programvarene blir bedriftens tall oppdatert daglig, uavhengig om firmaet har utarbeidet et resultatregnskap enda eller ikke. Dette vil føre til at enhver verdivurdering blir så god som overhodet mulig.

Når det gjøres en verdivurdering av et firma, er det en annen viktig faktor. Det er at det kommer frem av verdivurderingsdokumentet på hvilket tidspunkt tallene, som verdsettelsen er basert på, ble hentet ut. Dette er viktig for at verdivurderingen av bedriften skal bli helt riktig.

Hvis eierskapet i selskapet endres etter at verdivurderingen er utformet, så er sannsynligheten svært liten for at virksomhetens resultatregnskap korrelerer med nivået som selskapet var på når den aktuelle verdsettelsen ble gjennomført. Hvis det er tilfellet, så er det viktig at tallene justeres på, slik at de stemmer overens med bedriftens tall på det gitte tidspunktet. Det er enda en grunn til at det er viktig å bruke ferske tall i verdivurderingen av et selskap. For jo ferskere tallene er, jo enklere vil det være å gjøre de nødvendige endringene. Ved å datostemple verdivurderingsdokumentene, vil denne prosessen effektiviseres enda mer.

Hva er en verdivurdering av et selskap?

Hva er en verdivurdering av et selskap? Dette er ikke et spørsmål med et veldig klart svar. Det eneste vi har, er en slags definisjon på begrepet verdivurdering. Når man snakker om verdivurdering, så er det hvor mye det aktuelle bedriften er verdt man refererer til.

Men med det sagt, så er dette en ganske vag definisjon, som ikke treffer spikeren helt på hodet. Derfor er det viktig å finne noen som vet hva de driver når det skal gjennomføres en verdivurdering av selskapet ditt. Dette kan kreve både tid og penger, men den gode verdsettingen selskapet sitter igjen med til slutt, vil uten tvil være verdt strevet.

Jo bedre verdivurderingen av firmaet ditt er, jo sterkere stiller du i forhandlingene når det er aktuelt å overlate bedriften i noen andres hender. Verdivurderingsdokumentet danner grunnlaget for hva motparten kan si seg villig til å betale for selskapet ditt. Det er altså flere grunner til at man bør investere i en god prisning.

Kjennetegner på en god verdivurdering

Når det skal gjennomføres verdivurderinger av selskaper, så er det noen egenskaper som er litt viktigere enn andre. For å være litt mer nøyaktig, så dreier det seg om fire egenskaper. Den som skal gjennomføre en verdivurdering av selskapet ditt, bør være kvalifisert, nøytral og profesjonell. Det er veldig viktig! Vedkommende bør også være dyktig i sitt arbeid. Høy anerkjennelse er aldri en uting! Men uavhengig av kunnskap og erfaring den aktuelle bedriftsmegleren (eller lignende) har, så er det viktig å ikke la seg bli blendet av det.

For det er viktig å ikke glemme at verdivurderinger egentlig handler om en persons vurdering. Prissettingen baserer seg på oppfattelsen til personen som står for verdivurderingen, og det er ingen selvfølge at en annen aktør har nøyaktig samme mening. Det foreligger ingen utdanningskrav til de som gjennomfører verdsetting. Ei heller er det slik at vedkommende har en fastsatt standard som de legger til grunn for utformingen av verdivurderingsdokumentet. Derfor kan det være lurt å få flere til å ta en titt på selskapets tall, slik at man får se at det er flere som mener det samme. Hvis det derimot dreier seg som en relativt liten pengesum, så vil det ikke være like aktuelt.

Hvis du føler at det er noe muffens med verdivurderingsdokumentet du har fått overlevert, så bør du ikke nøle et eneste sekund på å skaffe deg en til. Det finnes ingen fasit for hvor mange verdivurderinger som kan gjøres av et selskap. Skulle du imidlertid havne i en situasjon hvor det vil være aktuelt å gjennomføre en ny verdsettelse, så bør du forsikre deg om at du benytter deg av en god aktør.

Nøytralitet

Selv om verdivurderinger baserer seg på bedriftsmeglerens oppfatning av virksomhetens verdi, så er det en forutsetning at nøytraliteten til vedkommende er på topp. Verdivurderingen skal ikke oppleves som fordelaktig for noen av partene i transaksjonen.

Derfor vil det være lurt å benytte seg av en aktør du vet at ikke har noen egeninteresser i den aktuelle situasjonen. Ved å gjøre det på denne måten trenger du heller ikke å bekymre deg for om aktøren er kompetent til oppgaven eller ikke. Dette er altså en god fremgangsmåte for å unngå at det oppstår habilitetskonflikter.

Nøytralitet er veldig viktig dersom det skulle oppstå en konflikt som ender i retten. I slike tvister kan verdivurderingen fungere som bevis, men det forutsetter at vedkommende som har utført verdivurderingen faktisk har vært nøytral.

Kvalifikasjon

Tidligere i artikkelen nevnte vi at det ikke foreligger en spesifikke krav for at noen skal kunne hevde at de kan gjøre en prissetting av selskapet ditt. Det betyr imidlertid ikke at en person uten økonomiutdanning eller erfaring innenfor denne bransjen automatisk kan ta på seg denne oppgaven. Selv om dette er en ubeskyttet tittel, så er det ikke uvanlig at mange er skeptiske til selv de mest kunnskapsrike aktører, hvis de ikke har noen form for utdanning eller erfaring som de kan vise til.

Kvalifikasjon er veldig viktig, og derfor er det mange som velger å benytte seg av bedriftsmeglere fremfor generelle forretningskonsulenter eller takstmenn. Årsaken er rett og slett at bedriftsmeglerne skiller seg ut ved at de har spesialisert seg innenfor et spesifikt område, men det har ikke de andre. De fleste virksomheter vil naturligvis benytte seg av aktører som har den nødvendige kunnskapen om akkurat deres bransje.

Profesjonalitet

Det er heller ikke til å komme unna at gode verdivurderinger må gjennomføres på profesjonelt vis. Her vil fremgangsmåten som aktøren har brukt for å utforme den aktuelle verdsettelsen være en god pekepinn. Profesjonelle verdivurderinger er som regel gjennomført fysisk, mens digitale verdivurdering som regel er mindre profesjonelle. I praksis dreier det seg om hvor vidt aktøren har gjennomført verdsettingen i en egen person (fysisk prissetting) eller ikke (digital verdivurdering).

At selskapets ansatte får møte aktøren som gjennomfører verdivurderingen ansikt til ansikt, vil alltid være det beste alternativet i forbindelse med gjennomføringen av en verdivurdering. På den måten kan aktøren inkludere informasjon som det er helt umulig å få tak i på andre måter. Selv om det ikke er uvanlig å basere prissettingen utelukkende på tall hentet fra selskapets resultatregnskap, så vil en fysisk verdivurdering være gull verdt. For tall er noe som enkelt kan pyntes på, men fysiske observasjoner gjort av aktøren er det ingen andre enn aktøren selv som rår over.

Om verdivurderingen bærer preg av at aktøren ikke var profesjonell, så vil dette føre til konsekvenser for bedriftens del. Da vil du kunne oppleve å ikke bli tatt seriøst av de du forhandler med. En verdivurdering gjort av en uprofesjonell aktør vil være like mye verdt som om du eller en av dine ansatte hadde skriblet ned en liten notis med hvor mye dere mener selskapet er verdt selv fem minutter før møtet skulle til å begynne.

Bør verdivurderinger baseres på fortjeneste eller inntekter?

Det hender at selskaper legger frem en verdivurdering kun basert på bedriftens inntekter, men det er helt feil. En slik verdsettelse vil ikke være grundig nok, og dette er en type feil som kun amatører kan tillate seg å gjøre. Profesjonelle selskaper skal ikke gjøre dette, med mindre de har en margin på nærmere 100 %.

Når et firma har en margin på nærmere 100 %, betyr det at selskapet ikke har noen kostnader utover de faste. Det er kun for disse selskapene at en verdivurdering med utgangspunkt i selskapets fortjenester vil være et godt valg.

Men hva er det egentlig som skiller en verdivurdering basert på selskapets inntekter fra en verdsettelse basert på bedriftens fortjeneste? Det dreier seg i bunn og grunn om hvilken multippel som blir brukt. Om verdivurderingen skal baseres på bedriftens inntekter, så er det viktig at aktøren bruker en multippel som er lavere enn den som brukes i en verdsetting basert på bedriftens fortjeneste.

For selskapene som beregner marginen sin på en annen måte, som for eksempel som en brøkdel av en prosent, så er det selskapets fortjeneste som utgjør grunnlaget for verdivurderingen. Da er det den metoden som gir det korrekte bildet.

Kjernen i verdivurderinger av småselskaper ligger i eiendelene og fortjenesten

Selv om et selskap har stort potensiale, så er ikke dette noe som tas med i verdivurderingen (eller den endelige kjøpesummen). Dette er ofte tilfellet for tech-startups.

Men det er ikke for alle, og særlig ikke for mindre bedrifter. Mange ser på det å ha potensiale som det samme som verdi, og det er ikke vanskelig å forstå. Likevel er det ikke slik det fungerer i praksis, fordi de fleste ønsker at kjøpet skal være lønnsomt fra første stund.

Selskapets potensiale er et veldiskutert tema i forbindelse med verdivurdering av et selskap, både av den ene og den andre parten. Men det ligger så mye mer bak et salg og et kjøp enn mange tror når man går inn i det. Det er sjelden like enkelt som man ønsker at det skal være.

Verdivurdering av tech-startups – fem trinn

Verdivurderinger av virksomheter vil som regel alltid føre til både spekulasjoner og usikkerhet. For noen bedrifter vil dette være litt verre enn for andre, som for eksempel tech-startups. Generelt sett kan en verdsettelse beskrives som en beregning, men det blir helt feil i forbindelse med tech-startups. Da kan vi heller si at verdivurderingen baserer seg på aktørens spekulasjoner. Så tidlig i gamet er det svært få håndgripelige elementer.

En tech-startup kjennetegnes av at de har store ikke-materielle eiendeler. Dette var vi innom tidligere i forbindelse med kapitaltilnærmingen, og dette er alt annet enn enkelt å gjennomføre en verdivurdering basert på dette. I forbindelse med tech-startups kan oppstartsperioden deles inn i fem deler, og verdivurderingen bør til enhver tid ta utgangspunkt i delen det aktuelle foretaket befinner seg i.

Nedenfor skal vi ta en titt på de fem delene som en tech-startup kan deles inn i:

Trinn 1 – Idéstadiet

På idéstadiet har ikke selskapet noen som helst verdi. På dette stadiet er det ikke mulig å foreta en verdivurdering. Derfor er det ytterst sjelden at det er noen investorer som ønsker å investere i den aktuelle bedriften på dette tidspunktet.

Trinn 2 – Selskapet er dannet

I løpet av idéstadiet kommer alle detaljene om selskapet på plass. Dette innebærer blant annet å skrive forretningsplan, finne ut hvilket marked man vil være en del av og definere hvilke virksomheter som vil være konkurrentene dine. I løpet av dette stadiet skal også virksomhetens budsjett settes opp. Det er først etter at dette er gjort at de første investorene begynner å vise sin interesse. På grunn av at risikoen er veldig høy, så er det mange som ber om en stor eierandel.

Som investor er det lurt å investere i både mindre gode og veldig gode virksomheter. Årsaken er at hvis et av de mindre gode selskapene ikke klarer å få hjulene til å gå rundt på sikt, så vil de selskapene som investoren tjener gode penger veie opp for tapet som det andre selskapet fører til. Det er likevel ingen hemmelighet at det er svært få investorer som er interessert i å investere på dette tidspunktet, fordi det fremdeles er veldig tidlig i leken.

Det er svært vanskelig å gjøre en verdivurdering i denne fasen.

Trinn 3 – Klar for daglig drift

I trinn tre begynner selskapet å bli klare for den daglige driften. Selskapet har begynt å ansette folk, og holdningen til de mulige investorene begynner å endre seg. Nå dreier det seg om mye mer enn bare en abstrakt idé.

Trinn tre er betydningsfullt av mange grunner. Ikke bare begynner hjulene sakte, men sikkert å gå rundt, men det er også i løpet av dette trinnet at mange selskaper får sin aller første investor. Dette er også den eneste perioden hvor bedriften kan senke skuldrene litt, litt som et stille-før-stormen øyeblikk, for snart vil foretaket ta av og begynne å vokse. Det kan imidlertid nevnes at det er svært sjelden at det er tilfellet for typiske tech-startups.

Dette trinnet kan på mange måter sammenlignes med børsnotering. På dette tidspunktet er det mange som viser interesse for aksjene som etter hvert blir lagt ut for salg. Børsnotering er med andre ord en viktig milepæl for ethvert selskap.

Trinn 4 – Salgsstart

På trinn fire blir flere og flere investorer med på laget. Aksjeprisen har skutt i taket i forhold til prisene i trinn tre. Med en tech-startup pleier likevel ikke salgsvolumet å være på et veldig imponerende nivå. En annen måte å beskrive dette trinnet på, er å si at konseptet som selskapet bygger på, forsvares i løpet av dette trinnet.

Når selskapet er i stand til å forsvare konseptet sitt, og investorene ser at de kan tjene på å investere i det, så er det mange som gjør det. På et veldig tidlig stadium er det gjerne slik at det er selskapet selv som må ta kontakt med investorene. I løpet av trinn fire endrer dette seg, så nå er det investorene som henvender seg til selskapet selv.

Trinn 5 – Vekststadiet

I trinn fem vil de fleste virksomheter oppleve at salgstallene øker. Derfor sies det at de har kommet ut av oppstartsfasen, og gått over i vekststadiet. På dette stadiet vokser bedriften for hver dag som går. Heretter vil selskapet anerkjennes og likestilles med andre selskaper. Likevel er det ikke uvanlig at det fremdeles holdes et øye med firmaets lønnsomhet og skalerbarhet. En verdivurdering med avkastningsmetoden kan gi et godt bilde av hva selskapet er verdt.

Verdivurdering av et selskap i en eventuell salgssituasjon

Hensikten med en verdivurdering av et selskap er å få kartlagt hva den aktuelle bedriften kommer til å være verdt i en eventuell salgssituasjon. En slik transaksjon foregår vanligvis mellom to parter som ønsker at dette skal skje. En god verdsettelse tar alltid utgangspunkt i egenverdiprinsippet.

Det er imidlertid ganske enkelt å finne ut hva en bedrift er verdt. En verdivurdering er som regel et resultat av en relativt enkel prosess. Med mindre du spør etter en mer detaljert verdivurdering av selskapet, så vil du få en verdsetting som er veldig generell.

Det mest tidkrevende ved en verdivurderingsprosess, er å finne ut hvilke vurderingsmetoder som egner seg best til å gjennomføre en verdivurdering av det aktuelle selskapet. Dette arbeidet utføres av en profesjonell aktør, som har kunnskapen som behøves for å gjennomføre denne oppgaven. At bedriftens regnskap normaliseres, er et element som uten tvil vil påvirke verdivurderingen av selskapet. Derfor er det svært viktig at enhver verdsettelse utføres av en aktør som vet hva de driver med.

Metoder til verdivurdering

Når man skal gjennomføre en verdivurdering av et selskap, så er det forskjellige metoder som det vil være aktuelt å bruke:

• Komparativ verdsettelse
• Verdsetting basert på ressursanalyse
• Avkastningsmetoden

Det er en fellesnevner for alle disse metodene, og det er at de er helt ulike. Komparativ verdsettelse og avkastningsmetoden er to metoder som ikke kan sammenlignes med hverandre på detaljnivå. Det er fordeler og ulemper med hver enkelt metode, og det gjelder også for prissetting basert på ressursanalyse. Dermed kan det sies at det er ikke finnes noen metode som er helt perfekt i forbindelse med verdivurderinger av selskap.

Den første metoden, komparativ verdsettelse, tar ikke utgangspunkt i lønnsomheten til selskapet. Ei heller tar den utgangspunkt i hvilke ressurser den aktuelle bedriften har tilgjengelig. Siden dette er helt elementære faktorer i forbindelse med verdien av et selskap, så er det vanskelig å se hvordan dette kan være en veldig effektiv metode i forbindelse med verdivurdering av et selskap.

Avkastningsmetoden baserer seg i større grad på selskapets lønnsomhet. Dette er dog en metode som ikke vektlegger selskapets tilgjengelige ressurser. Så hvis det er tilfellet at selskapet har mange ressurser, så vil ikke verdivurderingen danne et godt nok bilde av den aktuelle bedriften.

Den siste metoden, verdsettelse basert på ressursanalyse, tar i motsetning til avkastningsmetoden ikke hensyn til selskapets lønnsomhet. I forbindelse med denne metoden, er det, som navnet tilsier, selskapets tilgjengelige ressurser som står i sentrum. I praksis vil det si at bedrifter med stor lønnsomhet, vil kunne oppleve at verdivurderingen tegner et ganske så feilaktig bilde av selskapet deres.

Les mer: Hvordan verdsette et selskap?

Artikkelforfatter

Christoffer Nielsen

Uavhengig ekspert på verdivurdering av selskap, M&A & Due Diligence
christoffer@nielsenvaluationgroup.com
Bøker av forfatteren