Verdivurdering av selskap

Verdivurdering av selskap

Metoder for verdivurdering

Markedsmetoden eller markedsverdimetoden
Den beste metoden å anvende ved en verdivurdering av bedrift er markedsverdimetoden. Derimot vil det sjeldent være mulig å ha nok informasjon tilgjengelig for å kunne gjennomføre en verdivurdering av et selskap kun ved hjelp av markedsverdimetoden. Det er en av de største misoppfatningene du kan gjøre innenfor verdivurderinger.
Det er ikke det at det ikke finnes nok statistikk til å gjøre en verdivurdering er ikke den største utfordringen. Det er at den informasjonen som er tilgjengelig ikke er fullstendig. De fleste oppføringene tilbakeholder informasjon, som gjør at de, av god grunn, ikke er fullstendige. Derfor kan ikke en verdivurdering av en bedrift kun baseres på informasjon fra kun én oppføring.
Om en kombinerer flere metoder for verdivurderinger, kan markedsvurderingsmetoden være en av dem, om nok informasjon er tilgjengelig. Hvis kun markedsvurderingsmetoden blir benyttet for en verdivurdering, må det finnes komplett informasjon fra minst to sammenlignbare salg. Derimot kan markedsvurderingsmetoden anvendes med ufullstendig informasjon, om det finnes stort nok antall oppføringer hvorav noen av de har fullstendig informasjon. Derfor er det viktig å være kritisk når verdivurderinger gjennomføres, uansett om det er med markedsverdimetoden eller en annen.

Når en har denne informasjonen, selv om den ikke er komplett, kan man begynne å regne på verdivurderingen. Ofte er det bedre å finne medianen enn gjennomsnittet, da det alltid vil være noen selskaper som skiller seg ut i ytterkantene og derfor påvirke gjennomsnittet uproporsjonalt mye. Denne informasjonen kan fortelle om selskaper innenfor en næring har for eksempel gjennomført salg innenfor 10% av hverandre når prisen er basert på antall kvadratmeter. Derimot kan informasjonen også vise at alle verksteder er solgt med en variasjon på 10% om grunnlaget for prisen er en felles verdi per ansatt. Det er denne konklusjonen du skal bruke videre i prosessen med verdivurderingen av bedriften.
Det å bare se på prisen selskapene blir solgt for når en gjennomfører en verdivurdering, uten å sammenligne andre faktorer og helheten, er en dårlig jobb. Verdivurderingen vil da ha en stor grad av usikkerhet knyttet til seg. En dyktig verdivurderer undersøker og finner mønster i numrene, om hun ønsker å kunne gjøre en suksessfull verdivurdering av en bedrift ved hjelp av bare markedsverdimetoden.

Kritikk mot markedsverdimetoden
Dessverre er det ganske vanlig å kun sammenligne ulike selskaper som er til salgs og si at en har anvendt markedsverdimetoden. Det å sammenligne selskapet sitt med prisen på andre bedrifter er en mulig verdivurdering, og summen kan stemme. Det er fordi det er en veldig forenklet måte å anvende markedsverdimetoden. Derimot er ikke den informasjonen tilfredsstillende eller tilstrekkelig. Og det er det som er svakheten med å anvende markedsverdimetoden for å gjennomføre en verdivurdering.
En annen utfordring med denne metoden er at den ikke inkluderer de viktigste faktorene for å verdivurdere små bedrifter, nemlig eiendeler og avkastning. Da markedsvurderingsmetoden kun fokuserer på markedet, blir ikke andre viktige faktorer inkludert i verdivurderingen av selskapet.

Avkastning på investeringen og kontantstrømmetoden
Kontantstrømmetoden (Discounted cash flow, DCF, på engelsk) og verdivurdering basert på avkastning på investeringen (Return on investment, ROI, på engelsk) er andre vanlige metoder. Flere argumenterer på at dette er de mest egnede metodene om du ønsker å sammenligne ulike selskaper innenfor ulike næringer å investere i. Det er fordi du mest sannsynlig er interessert i å investere i det selskapet som gir deg mest mulig avkastning. Kontantstrømmetoden kan forklares som en underkategori til ROI, men forskjellen er at kontantstrømmetoden i en verdivurdering tar hensyn til renteutviklingen og diskonterer den frie kontantstrømmen. Innenfor blant annet risikokapital, aktive eierfond, business angel/engel investor og investorer, koster det å låne penger, spesielt når risikoen er stor. Jo større risiko for forretningsforetaket, desto større diskontering av renten skal inkluderes i verdivurderingen.
Når en skal regne ut verdien på forretningseiendom anvender man lav diskonteringsrente, mens med en teknologisk start-up brukes ofte høy diskonteringsrente, da dette byr på en av de største risikoene.

Kritikk mot avkastning på investeringen- og kontantstrømmetoden
Disse metodene for verdivurdering fokuserer kun på fremtidige avkastninger. I tillegg blir ikke eiendelene til selskapet. Derfor er disse metodene de mest omdiskuterte av alle metodene for verdivurderinger. Med markedsverdimetoden sammenligner verdivurdereren selskapet med andre selskap som har blitt kjøpt og solgt. Med en kapitaltilnærming, får en materielle eiendeler ut av investeringene. Disse metodene for verdivurdering gir ingenting utenom spekulasjoner for hva en tror den fremtidige avkastningen vil bli.

Kapitaltilnærmingsmetoden
Kapitaltilnærmingsmetoden har en underkategori som heter likviditetsanalyse, som er beskrevet i detalj nedenfor. En verdivurdering med kapitaltilnærmingen setter søkelys på substansen i selskapet, altså kapitalen/eiendelene. Det finnes flere måter å verdivurdere de materielle eiendelene til et selskap, av de er det erstatningsverdien som blir brukt oftest.
Kapitaltilnærmingen til verdivurdering brukes primært av mindre selskaper, spesielt de små selskapene som eier mange maskiner eller tunge kjøretøy. Noen ganger kan det være interessante vendinger når det gjelder virksomheter med mange tunge kjøretøy (gravemaskiner, dumpere osv.) i landlige områder. Da kan kjøretøyet noen ganger komme med kunden og et prosjekt-/jobbkontrakt. Dette betyr praktisk talt at man kjøper forretningsforholdet, vanligvis sammen med et ansettelsestilbud for den nåværende eieren av virksomheten.
Det hender sjeldent, men noen ganger kan spesifikke forhold gjøre det for risikabelt for en bedrift å kjøpe en dyr, spesialmaskin for å produsere varer eller tjenester som kun et fåtall kunder kjøper og benytter seg av.
Hvis et selskap skal bli solgt i forhold til en kapitaltilnærming, vil kjøpesummen og verdivurderingen av bedriften bli det samme som verdivurderingen av de materielle eiendelene. Verdivurderere er uenige om flere ting, men akkurat dette er de sterk unison om. Erstatningsverdien tilsier summen av å innkjøp av det samme utstyret og materiellet i samme tilstand i tillegg til prisen for transport og installasjon av utstyret.
Erstatningsverdien inkluderer ikke:
• Markedsverdien
• Nypris
• Avskrevet pris/verdi
Om det har blitt offentlig eller godt kjent innenfor sektoren at selskapet ditt har økonomiske utfordringer, som at dere står ovenfor en rekonstruksjon eller konkurs, kvalifiserer selskapet for å bruke en tidligere nevnt underkategori for verdivurdering; likviditetsanalyse. I en slik situasjon blir ikke bedriften sett på og verdivurdert som et helt firma, men oppstykket i flere deler. Det vil si, metaforisk sett, at du sitter ved forhandlingsbordet med et stort skilt over deg hvor det med store, røde bokstaver står: Tvangssalg. Derimot kan noen argumentere for at det ikke burde forandre meningen til potensielle kjøpere, men det gjør det. Siden kjøperne er de som har overhånd ved forhandlingene, kommer de mest sannsynlig til å presse hardt, og by under verdivurderingen, siden de kan.
Om patenter eller andre immaterielle eiendeler skal inkluderes i verdivurderingen med kapitaltilnærmingsmetoden eller i likviditetsanalysen, er et omdiskutert tema. Det er ikke kun verdivurderere som er uenige som påvirker verdivurderingen, men også lover. Blant annet Forskning og utvikling er noe som avhenger av hvilken jurisdiksjon bedriften tilhører om det kan oppføres på balansen, som igjen vil påvirke verdivurderingen. En tommelfingerregel er at om patentene eller de immaterielle eiendelene kan kjøpes og selges på samme måte som andre eiendeler, så skal det inkluderes i verdivurderingen med kapitaltilnærmingsmetoden. I det virkelige liv skjer dette nesten aldri, og det er mer fornuftig å redegjøre for fordelene ved patentene eller immaterielle eiendeler i en verdivurdering gjennomført med avkastning på investeringer-metoden (ROI). Det er mer vanlig at selskaper kjøper andre selskaper på grunn av deres patenter og immaterielle eiendeler, i stedet for å kun kjøpe patentet.

Kritikk mot kapitalstilnærmingen
Ved å anvende kapitalstilnærmingen for å verdivurdere selskapet, mer eller mindre unnlater en å ta hensyn til aktiviteten til selskapet. Noen hevder at en verdivurdering av en bedrift i henhold til kapitalstilnærming og/eller likviditetsanalyse, egentlig ikke er en verdivurdering i det hele tatt. Det er fordi den forteller hva eiendelene er verdt, og utelukker resten av selskapet. Derimot finnes det også bedrifter hvor eiendelene noen ganger er bedriften. To eksempler på dette er et flyselskap og fornøyelsesparker. For disse to selskapene vil verdivurderingen være det samme som hva kapitalen er verdt.

Metodene for å verdivurdere selskaper må kombineres
En verdivurdering av en bedrift med hjelp av avkastning basert på investeringer er det sentrale aspektet avkastningen. Imidlertid er ikke eiendelene inkludert i verdivurderingen, noe som er en ulempe for bedriften. PE-tall (Aksjekurs/Resultat pr. aksje) er en multipel som brukes for å verdivurdere offentlige selskaper. For private selskaper anvendes avkastnings multippelen. Derimot har denne multippelen en tendens til ikke å reflektere verdien av selskapet godt. Om en bedrift har for mye kapital kan de få en multippel som ikke reflekterer selskapet, som igjen påvirker verdivurderingen av selskapet negativt. Fysiske eiendeler er vanligvis noe lettere å selge, mens immaterielle eiendeler hovedsakelig er verdivurdert til den forventede fremtidige avkastningen. Eksterne investorer, som er mest opptatt av hvor stor avkastning de kan få på investeringene sine, vil ofte verdivurdere en bedrift basert på kontantstrømmetoden eller «avkastning basert på investeringer»-metoden.

Ved en verdivurdering av selskapet med kapitaltilnærmingen, eller likviditetsanalyse, vil en ikke se på fortjenesten. Konsekvensen av dette er at selskapet mest sannsynlig vil bli verdivurdert mye lavere. Derfor er kapitaltilnærmingen mer vanlig å anvende for å verdivurdere mindre bedrifter, da de ikke har like stor fortjeneste i forhold til kapitalen. I tillegg vil en potensiell kjøper være mer interessert i hvilke eiendeler det mindre bedrifter har som er salgbare, og få avkastning på det.

En verdivurdering av selskaper med markedsverdimetoden vil heller ikke være gunstig, da den ikke inkluderer kapitalen eller fortjenesten i verdivurderingen. Derimot er markedsverdimetoden den beste for å gjennomføre en verdivurdering, om du har fullstendig informasjon tilgjengelig. Som nevnt tidligere er en verdivurdering av selskaper basert på markedsverdimetoden avhengig av at informasjonen som er offentlig om tidligere, og relevante, transaksjoner er fullstendige. Dessverre er dette sjeldent tilfelle, da informasjon som om bedrifter eier eller leier eiendommen, eller hva lønnsomheten er, ikke ligger offentlig tilgjengelig. Derfor er det sjeldent en kan verdivurdere en bedrift med markedsverdimetoden, og få en verdi som gjenspeiler hva selskapet egentlig er verdt.

Hvem kan verdivurdere et selskap?
Det finnes ingen beskyttede titler innenfor det å verdivurdere en bedrift. Derfor finnes det flere ulike som gjennomfører verdivurderinger, men ulik form for bakgrunn og utdanning. Det at det ikke er en beskyttet tittel vil også si at det ikke finnes noen utdanningskrav, altså en må ikke ha studert økonomi, eller noe annet for den saks skyld, for å kunne verdivurdere et selskap. Derimot om en ønsker at motparten i en eventuell transaksjon av bedriften skal ta verdivurderingen seriøst, bør en undersøke ulike som gjennomfører verdivurderinger slik at verdivurderingen av bedriften ditt blir gjennomført av en kvalifisert.
Under følger en beskrivelse av fire ulike verdivurderere som gjennomfører verdivurderinger av selskaper, og en beskrivelse av en hvordan en digital verdivurdering av bedrift gjennomføres.

Spesialiserte forretningsvaluatorer
Desto mer spesialisert et selskap er, desto høyere vil kravene være å gjennomføre en verdivurdering med høy kompetanse. På grunn av at det er liten etterspørsel på spesialiserte forretningsvaluatorer, er det vanligere med forretningsmeglere og generelle forretningskonsulenter. De har ofte en utvidet tjenestetilbud ved kunne verdivurdere selskaper innenfor flere bransjer. Ved å dekke flere bransjer, oppnår de også en høyere etterspørsel.

Forretningsmeglere
Den viktigste kompetansen til en forretningsmegler er salg av selskaper. Risikoen derimot er om en kan vite helt sikkert om en forretningsmegler er helt nøytral, om de alltid representerer selgeren i en transaksjon. Da er det mulig at de vil verdivurdere selskapet til en høyere pris, for sin egen vinning. De fleste transaksjoner av selskapenes eierskap gjennomføres uten involvering av en forretningsmegleren, da de ofte er til kunder, leverandører, konkurrenter eller gått ned en generasjon i familien. Forretningsmeglere er først og fremst involvert i transaksjoner som gjennomføres i de største bransjene. Det finnes mange både anerkjente og mindre anerkjente forretningsmeglere. En metode å klare å finne en dyktig, kvalifisert og profesjonell forretningsmegler, anbefales du til å finne en som blir anerkjent av andre istedenfor en forretningsmegler som selger og promoterer seg selv, spesielt de som gjør det via telefonsalg.

Generelle forretningskonsulenter
Verdivurderinger av selskaper gjennomført av generelle forretningskonsulenter holder ikke samme standard som om de er gjennomført av noen av de nevnt over. Det er fordi de ikke har like høy kompetanse og ikke har kunnskap innenfor et spesialisert område.

Generelle takstmenn
En generell taktsmann kan gjennomføre en verdivurdering av bedrift, men de fleste verdivurderinger en takstmann gjennomfører er i forbindelse med forsikringssaker. Da erstatningsverdier kan være nyttige i en verdivurdering er det sjeldent at den verdien tilsvarer verdivurderingen av et selskap. Takstmenn mangler derfor nødvendig kunnskap og erfaring om verdivurderinger av selskaper som en helhet for å kunne gjennomføre en kvalifisert verdivurdering av en bedrift.

Digitale verdivurderinger av selskaper
En digital verdivurdering av et selskap inneholder ofte kun generell informasjon om bedrifter, i noen tilfeller innenfor samme næring. Den inneholder derfor ikke spesifikk informasjon om ditt selskap, som gjør hele verdivurderingen illegitim. Disse selskapene benytter ofte mer ressurser på å få verdivurderingsdokumentet til å se profesjonelt og legitimt ut, enn å faktisk verdivurdere selskapet ditt. I noen tilfeller vil du motta dokumentet minutter etter at du har overført betalingen. Dette er med på å bevise at dokumentene ikke kan inneholde tall, informasjon eller en verdivurdering av ditt spesifikke bedrift, og kun har generell informasjon.
Konsekvensen ved å benytte seg av en slik verdivurdering er at den ikke kan bli benyttet under forhandlinger om de på andre siden av bordet vet hva de gjør, har krav på og hva en god verdivurdering skal inneholde. I tillegg vil motparten din mest sannsynlig miste respekten for deg og ikke lenger ta deg seriøst, noe som igjen kan koste deg salget av selskapet ditt.

Resultatregnskapets rolle i en verdivurdering
Resultatregnskapet og balansen er noe en vanligvis ferdigstiller en gang i året. Derimot så varierer kundefordringer, leverandørfordringer og egenkapitalen seg hver dag. For å gjennomføre en verdivurdering av en bedrift trenger en ferske og oppdaterte tall, ikke fjorårets resultatregnskap. Derfor, og av andre grunner, er det noen selskaper som benytter seg av programvarer som daglig oppdateres med fordringer, utbetalinger og saldo, slik at balansen er oppdatert og resultatregnskapet justert ut ifra hvordan selskapet gjør det.
I tillegg til at en verdivurdering av bedrift bør gjøres med så oppdaterte tall som mulig, er det også viktig at verdivurderingsdokumentet inneholder dato for når tallene er hentet ut. Dette bidrar til at en kan få en mer nøyaktig verdivurdering av selskapet som mulig. Om en potensiell transaksjon gjennomføres etter at verdivurderingen er gjennomført, vil resultatregnskapet mest sannsynlig ikke samsvarer med det den var da verdivurderingen av bedriften ble gjennomført og må justeres. Derimot blir det enklere å justere verdivurderingen opp eller ned, desto ferskere tallene er. Det er grunnen til hvorfor det er viktig at verdivurderingen inneholder dato for når tallene ble hentet ut.

Hva er en verdivurdering av en bedrift?
Det enkle svaret på det er at det ikke finnes et korrekt svar. En vag, men sann definisjon på verdivurdering er hva noen er villig til å betale for selskapet.
Det å finne en som gjennomfører verdivurderinger på et høyt nivå er ressurskrevende, men sluttresultatet gjør det verdt det. Med en god verdivurdering av selskapet ditt vil du kunne sitte ved forhandlingsbordet med en verdivurdering av selskapet ditt som vil gi deg en god pris for selskapet og du vil ha et veldig sterkt kort i forhandlingene. Derfor er det viktig å vite hva som kjennetegner en god verdivurdering av bedrift.

Hva som kjennetegner en god verdivurdering av en bedrift
Det er spesielt fire faktorer som er viktig å ha i bakhodet når du skal finne en til å gjennomføre en verdivurdering av selskapet ditt. De viktigste faktorene er at den du finner må være nøytral, kvalifisert og profesjonell. Derimot er det ekstra viktig å huske på den fjerde faktoren, at uansett hvor dyktig verdivurdereren er, så er verdivurderingen hun gjennomfører kun en påstand.

Påstand
Alle verdivurderinger av selskaper er i bunn og grunn kun påstander. Det finnes ingen krav eller standadrer på prosessen eller de som gjennomfører en verdivurdering av selskaper. Dette gjør at det er viktig at det alltid finnes flere verdivurderinger når en handel skal gjennomføres, spesielt når det er snakk om større summer. Om magefølelsen din sier at det er noe som ikke stemmer med verdivurderingen av selskapet ditt, så skaffer du en til. En kan i teorien ikke gjennomføre for mange verdivurderinger av selskapet sitt. Derimot om du ønsker å unngå å måtte gjennomføre, og betale for, alt for mange verdivurderinger er det viktig at verdivurdereren oppfyller de tre neste faktorene.

Nøytralitet
Som sagt er en verdivurdering av et selskap kun en påstand, men for at den skal kunne kunne benyttes under en forhandling er det viktig at den er nøytral. For å kunne forsikre seg om at verdivureringen av selskapet ikke gjøres til fordel for enten kjøper eller selger, er det viktig at verdivurdereren ikke har interesser i transaksjonen. Dette forhindrer også eventuelle habilitetskonflikter. En nøytral verdivurdering av selskapet er spesielt viktig å ha gjennomført om transaksjonen ender opp som en rettstvist, da en dommer kun vil legge en verdivurdering som er gjennomført av en utenforstående, som ikke har noen egne interesser i transaksjonen.
Sannsynligheten for at verdivurderingen av selskapet ditt er nøytral øker ved at du anvender en verdivurderer som er anerkjent, kvalifisert og profesjonell.

Kvalifisert
Som nevnt tidligere er det ingen offisielle krav for å kunne gjennomføre en verdivurdering av en bedrift. Derimot kan en mene at om en verdivurderer ikke har noen form for utdanning eller erfaring innenfor økonomi og/eller organisasjonsforståelse, er den ikke kvalifisert. Den påstanden holder en del sannhet i seg, da det er vanskelig å forestille seg at en som ikke har kunnskap eller erfaringer om bedrifter, ikke klarer å verdivurdere dem. Dette er spesielt relevant hvis selskapet ditt er innefor en liten bransje. Ikke bare må du finne en verdivurderer som har kunnskap og erfaring om verdivurderinger av bedrifter, men også innenfor din bransje. For hvordan skal en som kun har verdivurdert bilverksteder klare å gjennomføre en like god verdivurdering av en tech-startup?

Profesjonalitet
En god verdivurdering av bedriften er gjennomført på en profesjonell måte. En tydelig måte å vite om verdivurderingen som har blitt gjennomført er god eller ikke er om den ble gjennomført fysisk eller digitalt. Med fysik menes at verdivurdereren har intervjuet flere ansatte i selskapet og observert selskapet med egne øyne. Grunnen til at hvorfor dette er nødvendig er at denne informasjonen en verdivurderer innhenter ved å gjøre sine egne observasjoner og tolkninger er uvurdelig. Denne informasjonen kan ikke innhentes på noen annen måte, spesielt ikke ved å kun sjekke offentlige rapporter og registre. Ja, det er alltid nøkkeltall som ligger tilgjengelig, men tall kan lyve. Hvordan kan en verdivurderer vite 100% hvilken metode som er best egnet å basere verdivurderingen av selskapet på, om han ikke «kjenner» selskapet?
Konsekvensen ved en verdivurdering som ikke er profesjonell er at den ikke vil bli tatt seriøst av motparten din. I verstefall kan det hende at motparten ikke en gang vil se på verdivurderingen og mene at den er like mye verdt for henne som om du hadde kommet med et selvkonstruert ark hvor du skrev hvor mye du selv verdivurderer bedriften til og en pris.

Verdivurderinger basert på fortjeneste eller inntekter?
En verdivurdering av bedrift basert kun på inntekter er en feil amatører kan tilgis for, men ikke profesjonelle. Det er kun for selskaper som har en nær 100% margin hvor en verdivurdering basert på inntekter egner seg. Selskaper som har nær 100% margin er blant annet de som selger ulike former for tjenester, som konsulentbyråer og rekrutteringsselskaper. Selv om de også har andre utgifter som markedsføring og leie av lokaler, kan dette gå under faste kostnader. Selv de selskapene som har digitale annonser som betales med prosentandel istedenfor fastpris, er det skalerbart og kan tas hensyn til i forbruket. En kan derfor gjennomføre en verdivurdering av disse formene for selskaper, de som har eller en tilnærmet 100% marginal, basert på fortjenesten. Største forskjellen er at ved en verdivurdering av bedriften basert på inntekter istedenfor fortjenetse, er at en må bruke en lavere multippel.

Derimot finnes det bedrifter innenfor bransjer hvor en beregner marginalen til noe helt annet. Istedenfor at marginalen ligger på tilnærmet 100%, kan den være på kun en brøkdel av en prosent. For disse selskapene er det fortjenesten, og ikke inntekten, som ligger til grunn i verdivurderingen av selskapet. Spesielt selskaper innenfor råvarehandel har en slik marginal. Det er fordi deres driftskostnader er renter, siden de gjør avtaler basert på volum og ikke marginal. For selskaper som dette er det derfor viktig å basere verdivurderingen på fortjenesten, da den vil gjenspeile sannheten på en best mulig måte.

Kjernen i verdivurderinger av småselskaper ligger i eiendelene og fortjenesten
Potensialet til selskapet er en viktig faktor, men en som ikke alltid blir inkludert i verdivurderingen, og spesielt ikke prisen. Et tilfelle hvor potensialet blir inkludert i en stor grad er for startups, spesielt de innenfor teknologi, da de har et veldig stort vekstpotensiale. Derimot så er ikke det tilfelle for alle, spesielt ikke mindre selskaper. Når en skal selge selskapet sitt ønsker den å få betalt også for potensialet, noe som ikke er helt urimelig. Derimot er det noe som sjeldent skjer, da kjøperen vil tjene på kjøpet sitt og innsatsen hun legger ned for at selskapet skal vokse slik at hun tjener penger.
Potensialet til et selskap er noe som blir diskutert mye blant verdivurderere når de skal gjennomføre en verdivurdering av et selskap. En enighet som har kommet frem er at ideer ikke er verdt noe, men utførelse og oppbygd infrastruktur blir inkludert i verdivurderingen.

Her er noen vanlige påstander som selgere tror når de skal selge selskapet sitt:
Påstand: De vil få betalt for tiden de legger inn i å bygge selskapet.
Fakta: De får betalt for det som er bygget og oppnådd på tidspunktet for verdivurderingen av bedriften eller ved salg.
Påstand: At kjøperen vil se potensialet, og hvordan bedriften vil ta av etter eierskiftet
Fakta: Kjøpere er kun villige til å betale for eiendeler, patenter, fortjeneste, og oppbygget infrastruktur eller kontrakter som de mener kan forbedre inntekter og lønnsomheten.
Påstand: Selskapet er barnet deres, det er unikt og uvurderlig på grunn av all blod, svette og tårer de har lagt ned for å starte selskapet.
Fakta: Kjøperne vil sammenligne selskapet med andre selskaper til salgs og andre alternativer, som for eksempel å starte sitt eget selskap istedenfor å kjøpe et.

Hva kjøperen tror og vurderer når de skal kjøpe selskaper:
• At de enkelt kan starte sitt eget selskap, og begynne å konkurrere i stedet.
o For å lykkes med dette må de legge ned en stor innsats og vil mest sannsynlig ta flere år før selskapet tar av og de oppnår den lønnsomheten som de ønsker.
• At det er fordeler ved å oppnå stordriftsfordeler. Selskapene trenger ikke engang å være i samme bransje eller dele de samme kundene for å kunne oppnå stordriftsfordeler, som å kunne dele ressurser mellom de ulike selskapene.
• At selgeren har et lignende utgangspunkt i forhandlingene som i andre former for salg, som f.eks. huskjøp eller bruktbilsalg.
o I forretningssalg er ikke dette tilfelle. Kjøperen har alle de sterke kortene ved forhandlingsbordet, men de er ikke alltid klar over det. Selv om prisen på selskapet er attraktiv betyr ikke det nødvendigvis at det kommer til å bli solgt. Her er det kjøperne som dikterer markedet, men budkriger om selskaper er en veldig sjelden vare.
o Denne knappheten i markedet er noen ganger brukt av meglere, og det med et rimelig nivå av sannhet. Hvis en forretningskonsulent prøver samme taktikk, er det sannsynligvis bare en salgstaktikk som ikke er forankret i virkeligheten av markedet for salg av selskaper.

5 Verdivurderinger av tech-startups
En verdivurdering inneholder alltid en viss usikkerhet og spekulasjon. Spesielt når det kommer til tech-startups. En verdivurdering av slike selskaper er mer en spekulasjon enn en beregning, da det ikke er mye å verdivurdere bortsett fra ideer, tanker og planer. Som nevnt tidligere under kapitaltilnærmingen, er det utfordrende å verdivurdere en bedrift med stor andel av immaterielle eiendeler, noe som er tilfellet med en tech-startup.
Som en tommelfingerregel kan tech-startups kategoriseres inn i fem ulike trinn, som beskriver status og potensialet for bedriften. Derfor kan hvilket trinn bedriften befinner seg i være bakgrunnen for verdivurderingen.

De fem trinnene en kategoriserer en tech-startup i er:

Trinn 1 Idestadiet
Her har virksomheten ingen verdi, og det er svært sjelden at investorer investerer på dette stadiet.

Trinn 2 Selskapet er dannet
Nå er forretningsplanen skrevet, marked og konkurrenter definert og et grovt spekulativt budsjett er gjort. Det er her vanligvis første investeringsrunde skjer. Risikoen er på sitt høyeste og investorene ber derfor ofte om store deler av selskapet. Det er fordi de vet at sannsynligheten for at bedrfiten ikke lykkes er høy. Investorene sprer risikoen, ved at de tjener bra på selskaper som lykkes, som dekker tapet på selskapene som ikke lykkes. Å ta på investorer på et tidlig stadium er dyrt. Beregningen investorene gjennomfører på dette stadiet, har visse likheter med beregningene banker gjør for forsikring og boliglån. De fleste investorer vil ikke investere på dette trinnet.

Trinn 3 Klar for daglig drift
Lokaler og annet nødvendig for daglig drift er på plass, og et team er ansatt. Det er nå de fleste investorer vil bli åpne for ideen om å bli involvert. Det blir mer en selskap, og den daglige driften blir mulig. Det er en annen grunn til at det tredje trinnet er av betydelig betydning. For de fleste startups er dette når de vil få sin første investor. Dette er også øyeblikket før stormen, øyeblikket før det forhåpentligvis vil ta av og vokse kraftig. Selv om det statistisk sett ikke skjer med de fleste tech-startups. Dette trinnet, har noen likheter med børsnoteringer. Ved børsnotering liker mange investorer å bli involvert, fordi det er et stort øyeblikk som venter på å skje, aksjene blir tilgjengelig for salg.

Trinn 4 Salgsstart
Flere investorer blir ofte involvert på dette trinnet. Prisen på aksjene har sannsynligvis økt mye fra forrige trinn. Salgsvolumet kanskje ikke er så imponerende, da det er en tech-startup. Dette trinnet kan også defineres som “bevis på konseptstadiet”. Da selskapet kan bevise at konseptet fungerer, er gründerne endelig på et nivå hvor investorer gjerne vil investere i dem og selskapet deres. De kan til og med oppleve at investorene tar kontakt med dem, i motsetning til tidligere trinn hvor gründerne mest sannsynlig ikke fikk svar fra investorene de kontaktet.

Trinn 5 Vekststadiet
Salgene har økt og kommet over i vekststadiet. Selskapet skal derfor ikke nødvendigvis defineres som en tech-startup lenger. Selskapet har fullført oppstartsfasen og kan nå verdsettes som en vanlig selskap, samtidig som den legger ekstra hensyn til lønnsomheten og skalerbarheten.

Verdivurdering av selskap er en prosess hvor man fastslår hva virksomheten mest sannsynlig vil være verdt, i en transaksjon mellom to parter som har like stor motivasjon til å gjennomføre transaksjonen. En kvalifisert verdsettelse av et selskap skal følge prinsippet om intrinsic value og inneholde en upartisk normalisering av årsregnskapet. Den endelige utregningen for hva bedriften er verdt er forholdsvis rask og enkel, og det er som oftest bare dette du får når du bestiller en online-verdivurdering uten noen on-site-undersøkelse. Det er derimot arbeidet med å normalisere regnskapet og veie forskjellige vurderingsmetoder mot hverandre, som krever majoriteten av en profesjonell verdivurderers tid og kompetanse. Normaliseringen av regnskapet er ofte det som påvirker prissettingen av selskapet i høyest grad. En verdivurdering av et firma bør dessuten bare anses som pålitelig hvis det er tydelig at den er upartisk og objektiv.

Det finnes flere metoder for hvordan man kan verdsette et selskap. De mest brukte metodene for verdsetting av forskjellige typer virksomhet er: komparativ verdsettelse, verdsettelse basert på ressursanalyse og ROI-metoden. Alle tre har forskjellige styrker, svakheter og underkategorier. Det er verdt å merke seg at ingen vurderingsmetode i seg selv, er fullstendig nok til å verdsette en bedrift.

Den komparative metoden for verdsettelse legger ikke tilstrekkelig vekt på virksomhetens lønnsomhet og ressurser – de mest sentrale aspektene av en bedrifts verdi – og derfor vil verdivurderinger som fullt ut er basert på denne metoden, ikke følge prinsippet om intrinsic value.

ROI-metoden fokuserer på lønnsomhet men tar ikke hensyn til de ressursene bedriften eier. Derfor kan denne metoden gi selskap med mange ressurser, enten de er materielle eller immaterielle, et misvisende resultat i verdivurderingen.

Den ressursbaserte verdsettelsesmetoden derimot, tar ikke hensyn til lønnsomhet. Dette betyr at lønnsomme selskaper mest sannsynlig vil få misvisende resultat fra verdsettingen.

VURDERER DU Å VELGE ET BILLIGERE ALTERNATIV ELLER GJØRE VURDERINGEN PÅ EGEN HÅND?
DET ER OPP TIL DEG, MEN TENK PÅ AT…

Du risikerer å tape rettssaken hvis vurderingen ikke er vanntett.

Du risikerer at konflikten aldri blir løst, noe som kan skade forholdet til motparten.

Du risikerer å bli lurt når du inngår eller avslutter et delt eierskap.

Fortell oss om dine behov angående verdivurdering av bedrift

Vær oppmerksom på at vi er selektive når det gjelder hvilke oppdrag vi påtar oss, og derfor ikke tar imot alle forespørsler.

´
´