Verdsettelse av selskap

Verdsettelse av selskap

Metoder for verdsettelse av selskap

Markedstilnærmingen eller markedsverdimetoden for verdsettelser av selskaper
Ved en verdsettelse av et selskap er markedsverdimetoden er den beste metoden, når den er mulig å anvende. Dessverre er det sjeldent tilfelle. Dette er også en av de vanligste misforståelsene innen verdsettelse. Å ha nok informasjon til å bare bruke markedsverdimetoden alene for å kunne gjøre en verdsettelse av et selskap, er like sjeldent som å vinne i lotto.

Å ha lav mengde statistikk å basere markedsverdien på, er ikke det største problemet med verdsettelser av selskaper, det kan være akseptabelt. Det største problemet er at informasjonen må være komplett, noe som sjelden er tilfelle. Informasjon kan ikke anses å være komplett fra kun en oppføring, det må involvere flere oppføringer enn det. De fleste oppføringer holder i tillegg tilbake på informasjon, av legitime grunner.
Hvis flere metoder for verdsettelse av selskaper kombineres, kan markedsverdimetoden veie inn, hvis det er nok informasjon tilgjengelig. Hvis verdsettelsen av selskapet kun skal avgjøres av markedsverdien, må det være minst to sammenlignbare salg med fullstendig informasjon tilgjengelig. Når du har stor mengde oppføringer tilgjengelig, selv om det er sannsynlig at ingen av disse oppføringene har tilfredsstillende informasjon, vil det fortsatt være en rimelig stor base å utføre en markedsverdi på. Derfor kan du gjennomføre en verdsettelse av selskapet selv uten fullstendig informasjon, så lenge det er mange nok oppføringer. Derimot er det viktig å vurdere informasjonen kritisk. Det er ikke noe enkelt svar som passer til alle scenarier når det gjelder å anvende markedsverdimetoden for verdsettelse av selskap.

En kan gjennomføre verdsettelser av selskaper når nok informasjon er tilgjengelig, selv om den ikke er fullstendig. Vanligvis er det bedre å finne en median i stedet for gjennomsnittet, fordi det alltid vil være visse avledninger fra noen selskaper. Deretter må en finne statistikk og informasjon som sier noe om hva sitt eget selskap, og basere verdsettelsen av selskapet på det. Det betyr at en ikke kan gjøre en verdsettelse basert på antall ansatte med fagkompetanse, når en ikke har fagansatte. Eller at kvadratmeterpris er et dårlig utgangspunkt for et digitalt selskap som ikke eier noen lokaler.
Det å kun se på markedsverdien for å gjennomføre en verdsettelse av selskapet, og kun sammenligne salgsprisene, er en halvveis gjennomført jobb og verdsettelse. En slik prosess av verdsettelsen vil ha et høyt nivå av unøyaktighet. En god verdsettelse vil undersøke og finne ut hvor tallene begynner å ha en sammenheng, for å kunne lykkes med verdsettelse av et selskap ved hjelp av markedsverdimetoden.

Kritikk mot markedsverdimetoden
For å kunne gjøre en vedsettelse av selskaper med markedstilnærmingen er det dessverre ganske vanlig å bare sammenligne bedrifter for salg. “To selskaper i bransjen min ble akkurat solgt. Da vil verdsettelsen av selskapet mitt være tilsvarende gjennomsnittet av hva de to ble solgt for”. Den erklæringen kan potensielt være sann, da dette er en forenklet måte å bruke markedsverdimetoden på. Denne informasjonen er imidlertid rett og slett ikke tilfredsstillende eller tilstrekkelig. Dette er det generelle problemet med markedsverdimetoden.
Et annet problem med denne metoden for verdsettelser av selskaper, er at den unnlater å ta hensyn til de viktigste faktorene i småbedrifter, som er eiendeler og fortjeneste. Markedsverdimetoden har tunnelvisjon på hva andre lignende virksomheter er oppført eller solgt for, og savner derfor det som ellers er det viktigste innen verdsettelse av selskaper.

ROI- og DCF-metoden for verdsettelser av selskaper
Verdsettelsesmetoden for avkastning (ROI) og verdsettelsesmetoden for kontantstrøm eller DCF, er vanlige metoder i en verdsettelsesprosess. Noen hevder at disse metodene er mest gunstig når du velger mellom ulike bedrifter å investere i, fordi du sannsynligvis vil være interessert i å investere der du får høyest mulig avkastning på investeringen din. DCF kan beskrives som en underkategori til ROI. Forskjellen mellom DCF og ROI er at DCF tar hensyn til renten, og at den frie kontantstrømmen blir diskontert. Innen venture kapital, private equity, engel investorer, investeringsbanker og andre, er det å låne penger er aldri gratis, spesielt når det er utsatt for høy risiko. Jo høyere risiko for selskapet, jo høyere diskonteringsrente bør være med i verdsettelsen av selskapet.
En næringseiendom kan beregnes med lav diskonteringsrente, mens et nyetablert app-tech selskap vanligvis beregnes med en høyere diskonteringsrente, da det er en av de høyeste risikomiljøene.

Kritikk mot ROI og DCF-metoden
ROI- og DCF-metodene fokuserer bare på forventet fremtidig avkastning. Det unnlater å se på eiendelene som følger med selskapet. Derfor er disse metodene de mest spekulative ut av alle metodene ved verdsettelser av selskaper. Med markedsverdimetoden sammenligner en minst med andre lignende virksomheter blitt solgt og kjøpt for den prisen. Med ressurstilnærming, får en materielle eiendeler for investeringen sin. ROI- og DCF-metoden for verdsettelse av selskaper tilbyr ingenting annet enn spekulative forventninger om fremtidig fortjeneste.

Ressurstilnærmingen for verdsettelser av selskaper
Ressurstilnærmingen har en underkategori kalt likvitetsanalyse, dette vil bli beskrevet i detalj nedenfor. Ressurstilnærmingen for verdsettelse av selskaper, fokuserer bare på ressursene i selskapet, noe som betyr eiendelene til selskapet. Det er flere måter å vurdere materielle eiendeler i et selskap, hvorav den mest brukte er erstatningsverdien.
Ressurstilnærmingen brukes hovedsakelig ved verdsettelser av mindre selskaper, spesielt når det gjelder småbedrifter som eier mange maskiner eller tunge kjøretøy. En interessant vendinge er når det gjelder bedrifter med mange tunge kjøretøy (gravemaskiner, dumpere, etc) i landlige områder. Ofte kan kjøretøyet noen ganger komme med kunden og en prosjekt-/jobbkontrakt. Dette betyr praktisk talt at man kjøper forretningsforholdet, vanligvis sammen med et ansettelsestilbud fra den nåværende eieren av selskapet.
Det er sjeldent, men noen ganger under visse omstendigheter, kan være risikabelt å kjøpe dyre, spesialiserte maskiner. Spesielt når det kan bare være en enkelt kunde i området som du kan selge tjenesten eller produktet til, som blir produsert av et bestemt maskineri.
For å gjøre en verdsettelse av et selskap ved hjelp av ressurstilnærmingen, er det erstatningsverdien til ressursene som er bakgrunnen for verdsettelsen til selskapet. Verdsettere er uenige om mange ting, men dette er de enige om. Erstatningsverdi betyr hva det ville koste å kjøpe lignende utstyr i lignende stand, og også kostnaden for transport og installasjon av det.
Erstatningsverdi betyr ikke:
• Markedsverdien
• Nyprisen
• Den avskrevne verdien

Hvis det har blitt offentlig kunnskap eller bransjeomfattende kunnskap om selskaper i økonomisk nød, for eksempel selskaper som risikerer konkurs, kvalifiserer dette til en verdsettelse av selskapet med tidligere nevnte underkategorien: likviditetsanalyse. Forskjellen er at her er at verdsettelsen av selskapet ikke blir gjort for selskapet i sin helhet, men som oppstykkede deler. Det at en har gjennomført en likviditetsanalyse som metode for verdsettelse av selskapet, gjør at ordet «tvangssalg» blir veldig synlig for alle potensielle kjøpere. Selv om man kan hevde at det ikke bør endre tankene til de potensielle kjøperne, så gjør det det. Kjøperne vet at de holder alle kortene ved forhandlingsbordet, og de vil sannsynligvis kjøre en tøff forhandling, rett og slett fordi de kan.

Hvorvidt patenter og andre immaterielle eiendeler bør tas hensyn til i ressurstilnærmingen ved verdsettelser eller likvidasjonsanalysen er et omstridt tema. I tillegg til delte meninger påvirker også jurisdiksjonen verdsettelsen. Blant annet om forskning og utvikling kan være oppført i balansen, avhengig av hvilken jurisdiksjon selskapet befinner seg i. En tommelfingerregel er at hvis patentet eller annen immateriell eiendel lett kan kjøpes og selges som alle andre eiendeler, bør de gjøres rede for i verdsettelsen med en ressurstilnærming. Dette skjer dette nesten aldri, ds det er mer fornuftig å ta hensyn til fordelene med patentet eller immaterielle eiendeler i ROI-metoden. Vanligvis kjøper en andre selskaper på grunn av sine patenter og immaterielle eiendeler, i motsetning til å kun kjøpe patentet.

Kritikk mot ressurstilnærmingen
Ved å gjennomføre en verdsettelse med denne metoden, unnlater en mer eller mindre å ta hensyn til aktiviteten til selskapet. Noen hevder at en verdsettelse av et selskap i henhold til eiendelstilnærming og/eller beregning av likviditeten, egentlig ikke er en verdsettelse i det hele tatt. Det er fordi den viser hva eiendelene er verdt, og utelukker resten av selskapet. Selv om dette uten tvil er riktig, er det også realitet at noen ganger er eiendelene selskapet. La oss ta to eksempler: et cruiseskipsselskap og et hotell. Hvis cruisesselskapet skal selges, er cruiseskipet hele selskapet, og den nye kjøperen er svært sannsynlig å få alle de tidligere kunder til å fortsatt benytte cruiseskipet, selv med ny eier. Det er utenkelig for kjøperen av cruiseskipselskapet (la oss anta at dette cruiseskipselskapet bare driver et enkelt cruiseskip) ikke ville kreve en konkuranseklausul som en del av kjøpsavtalen. I tilfelle med hotellet derimot spiller det ingen vesentlig rolle om en konkurranseklausul er en del av kjøpsavtalen. Uansett er eiendelene selskapet i disse spesielle tilfellene, og en verdsettelse av selskapet er det samme som hva eiendelen(e) er verdt.

Verdsettelsesmetodene må kombineres
Verdsettelser av selskaper med ROI-metoden er det sentrale aspektet fortjenesten/avkastningen. Dette er uten tvil er svært relevant i verdien av en bedrift. Imidlertid er ikke eiendelene inkludert i beregningen av verdien, noe som skal ses på som en ulempe, spesielt for selskapet. PE-tall (Aksjekurs/Resultat pr. aksje) er en multipel som brukes for i verdsettelser av offentlige selskaper. For private selskaper anvendes avkastning multippelen. Derimot har denne multippelen en tendens til ikke å reflektere verdsettelsen av selskapet godt. En bedrift med mange eiendeler kan motta en ikke attraktiv fortjeneste multippel, som under omstendighetene vil feilrepresentere verdien av selskapet. Fysiske eiendeler er vanligvis noe lettere å selge, mens verdsettelsen av immaterielle eiendeler hovedsakelig blir den forventede fremtidig avkastning. ROI- og DCF-metodene er vanlige for eksterne investorer, da deres primære interesse er hvor mye avkastning investeringene deres kan generere.

Under verdsettelser av selskaper i henhold til eiendelstilnærmingen, eller beregningen av likviditeten til selskapet, tas ikke fortjenesten i betraktning. Risikoen med dette, er at selskapet sin verdsettelse kan bli lavere enn ved beregning med andre metoder. Eiendelstilnærmingen er vanlig blant mindre selskaper. En potensielle ny eieren av en småbedrift, er sannsynligvis svært interessert i hvor mye salgbare eiendeler han mottar i avtalen, og det er denne verdien han verdsettelsen av selskapet er.

Med markedsverdimetoden står verdsettelsen overfor risikoen av at verdien ikke blir objektiv, da beregningen ikke tar hensyn til eiendelene eller fortjenesten. Markedsverdimetoden er uten tvil den beste metoden for verdsettelser av selskaper, hvis det er tilstrekkelig informasjon tilgjengelig. Blant annet er en avhengig av at fullstendig informasjon om lignende selskapstransaksjoner betraktes som offentlig kunnskap i bransjen, og gjøres offentlig tilgjengelig. Dessverre er dette langt fra tilfelle i de fleste transaksjonene og beregningen av selskapets verdi blir umulig å gjennomføre på en tilstrekkelig måte. For eksempel en oppføring som ikke nevner om næringseiendommen leies ut eller eies, eller ikke nevner lønnsomheten til selskapet kvalifiserer ikke til å være fullstendig. Faktisk kan en kun benytte markedsverdimetoden alene i en verdsettelsesprosess når all informasjon om tidligere transaksjoner er offentlig tilgjengelig.

Hvem kan gjennomføre en verdsettelse av et selskap?

Spesialiserte valuatorer av selskap
Desto mer spesialisert en bedrift er, desto høyere vil kravene være å gjennomføre verdsettelser av selskaper med høy kompetanse. Spesialiserte forretningsvaluatorer er ikke vanlig, hovedsakelig på grunn av den lille størrelsen på bransjen og derav etterspørselen. Forretningsmeglere og generelle forretningskonsulenter utvider vanligvis sitt tjenestetilbud ved å tilby verdsettelser av selskaper. Det finnes ingen offentlige krav til utdanning, kompetanse eller erfaring for å gjennomføre en verdsettelse av et selskap. Derfor er det viktig for din egen sikkerhet at den som gjennomfører verdsettelsen av selskapet ditt kommer fra et kvalifisert og spesialisert selskap, som jobber med verdsettelser. Risikoen ved at en ikke har en profesjonell som gjennomfører verdsettelsen av selskapet ditt, er at verdsettelsesdokumentet ikke vil bli respektert av motparten.

Meglere av selskap
Den viktigste kompetansen til en forretningsmegler er salg av bedrifter. Det er vanskelig å hevde at en forretningsmegler vil være objektiv om prisen om de alltid representerer selgeren. Dette gjenspeiles noen ganger også i rettskjennelser som søksmål for skader i tilfelle en ufrivillig nedstengning av en bedrift. De fleste transaksjoner av selskapets eierskap er til kunder, leverandører, konkurrenter eller gått ned en generasjon i familien uten involvering av en forretningsmegler. Forretningsmeglere er først og fremst involvert i transaksjoner hos de vanligste næringene. Det finnes mange både anerkjente og mindre anerkjente forretningsmeglere. Hvis du er ute etter en forretningsmegler, styr unna av alle som har kontaktet deg gjennom telefonsalg og velg heller en som har fanget din interesse på grunn av et høyt nivå av profesjonalitet.

Generelle konsulenter
Noen ganger gjennomføres en verdsettelse av selskapet av generelle forretningskonsulenter. Disse verdsettelsene kan være akseptable, men forretningskosulentene er ikke spesifiserte eksperter innen feltet. Det kan derfor ikke hevdes at de klarer å gjennomføre en like god verdsettelse av selskaper som de som har spesialisert seg innenfor viss bransjer. Begrepet spesialisering vs generalisering gjelder for alle felt og enhver bransje, til og med ved verdsettelser av selskaper.

Generelle takstmenn
Det er noen som jobber med generell taksering og har vanligvis bånd til forsikringsbransjen. Selv om generelle takstmenn kan være nyttige, er det for mye av en komplisert oppgave for noen uten den spesifikke erfaringen innen forretningsverdisetting, til at de kan gjennomføre verdsettelser av selskaper.

Online/digitale verdsettelser av selskaper
En online beregning er like legitim som en digital universitetsgrad innenfor et praktisk yrke. Hvis du møter opp til en forhandling med en verdi på selskapet som er beregnet digitalt, står du overfor risikoen for at motparten din mister respekt for både deg og den aktuelle forhandlingen. De som selger disse tjenestene for verdsettelser av selskaper er ofte telefonselgere, og lite eller ingen ressurser ble brukt på selve verdsettelsen av selskapet ditt. Du får vanligvis et stort dokument full av generell bransjeinformasjon og generell vekststatistikk. Det du ikke får er informasjon spesifikt om din bedrift og en verdsettelse av den, noe den skal inneholde.

Justering av fordringer og utbetalinger slik at de samsvarer med resultatregnskapet
Kundefordringer, leverandørfordringer og penger på bok kan endres hver dag. Resultatregnskapet, sammen med balansen gjøres vanligvis en gang i året. Noen bruker programvarer som oppdateres kontinuerlig med fordringer og utbetalinger, dette gjør det mulig å hente ut fersk data hver dag. Det er av stor betydning å ha tilgang til ferske tall når du skal få en verdsettelse på selskapet ditt. Det er viktig at vurderingsdokumentene inneholder dato får når tallene er hentet ut for verdsettelsen av selskapet. Grunnen til at det er nødvendig at tallene er datert er fordi selskapet mest sannsynlig vil få en verdsettelse på et annet tidspunkt enn når verdsettelsen av selskapet skal benyttes. Derfor er det av betydning å justere verdsettelsen av selskapet, slik at det samsvarer med dagens kundefordringer, leverandørfordringer og penger i banken. Hvis samsvar ikke er mulig, bør verdien av selskapet ganske enkelt justeres opp eller ned fra forskjellen, om en har gjennomført verdsettelsen av selskapet med nokså ferske tall, slik at justeringene ikke er så store.

Hva inngår i en verdsettelse av et selskap?
Den enkle definisjonen på en verdsettelse av et selskap er at alle selskaper er verdt det noen er villig til å betale for dem. For å kunne gi en god indikasjon på hva verdsettelsen av selskapet er, er det viktig at prosessen er profesjonell og gjennomføres av en som er kvalifisert og har en objektiv formening om verdsettelsen til selskapet.

Verdsettelsen av selskapet er bare en mening, derfor lønner det seg alltid å få en annen mening, altså en verdsettelse til. Dette gjelder spesielt hvis du ikke stoler på den som har gjennomført verdsettelsen av selskapet, eller hvis du er uenig med ham. Det er mange anerkjente og mindre anerkjente verdisettere på markedet. Hvis magefølelsen forteller deg at du ikke kan stole på din, få en ny beregning gjennomført. I ekstreme tilfeller, for eksempel hvis begge forretningspartnere har vilt forskjellige ideer om verdsettelsen til selskapet, kan det være en god idé å gjennomføre enda en verdsettelse. Viktige saker krever alltid flere meninger.

For å forsikre seg om at verdsettelsen av selskapet er gyldig og kan anvendes ved fremtidige forhandlinger, må verdsettelsen være utført av en som ikke har interesser i forhandlingene. Dette er for å unngå at mulige interessekonflikt finner sted. I de tilfellene hvor det blir tvister og saken ende i retten er det kun en nøytral verdsettelse av selskapet, gjennomført av fagfolk, som vil bli benyttet. Om en forretningsmegler er nøytral eller ikke, er en uendelig debatt der begge sider kan ha gyldige argumenter. Konklusjonen til domstolene er i tillegg avhengig av omstendighetene. Hvis en bedrift anvender en valuator som ikke tilbyr tjenesten av å selge bedrifter, så dette er ikke et problem.
Det finnes anerkjente forretningsmeglere, som kan gjennomføre en verdsettelse av selskapet på en måte som er tilfredsstillende nok til å bli anvendt i en transaksjon av eierskapet til selskapet. Disse meglerne kan blant annet gjenkjennes ved at de ikke bruker telefonselgere til å tiltrekke seg kunder. Når det gjelder selve verdsettelsen av selskapet, anerkjenner de sin betydning og kompleksitet av verdsettelsen, derfor kontakter de ofte eksterne verdivurderere, for å få flere meninger. Denne omfattende informasjonen benyttes for å kunne gjøre en verdsettelse av selskapet ditt før du noterer den for salg. Velg alltid å jobbe med anerkjente fagfolk, og styre unna de andre mindre seriøse. Uansett om du bare skiller vei med forretningspartneren din eller saken din kommer til retten.

Det er uheldig at det ikke er krav om en grad i økonomi for å kunne gjennomføre verdsettelser av selskaper. Hva om det var tilfelle med advokater, at det ikke var krav for å ha studert jus for å kunne praktisere? Bortsett fra relevant utdannelse, er det vanskelig å sette fingeren på nøyaktig hva som kreves for å kunne gjøre en verdsettelse av et selskap. Den beste måten å bedømme hvor kvalifisert en forretningsvaluator er, er å se på i hvilken grad selskapet hun jobber for spesialiserer seg. En generell forretningskonsulent er kanskje ikke så kvalifisert som en spesialisert ekspert. Det gamle konseptet generalisering og spesialisering gjelder også ved verdsettelser av selskaper.

En verdsettelse av et selskap må alltid gjennomføres ved en inspesksjon og intervju. Disse skal helst gjennomføres fysisk tilstede også, slik at en kan inspisere selskapet fra innsiden. Noen digitale selskaper hevder å være i stand til å trekke ut nok informasjon fra offentlige registre, og at et besøk er unødvendig, disse selskapene er illegitime. På samme måte som de fleste tjenester som selges gjennom telemarked, er det mange klager på disse selskapene da de ikke leverer alt det de lovte. Problemet er ikke at en utilstrekkelig innsats ble brukt på verdsettelsen av selskapet, problemet er at det ikke ble lagt noen innsats i det hele tatt. I disse tilfellene er det ofte slik at så snart betalingen er klarert, blir et dokument med «verdsettelsen» av selskapet ditt sendt til deg. Disse er vanligvis full av generisk informasjon, som ikke er spesifikk for deg og ditt selskap, noe som gjør at den har ingen verdi for deg da det ikke er en faktisk verdsettelse av selskapet. Disse selskapene prøver ofte å få dokumentene til å virke bedre enn de er ved å inkludere noen tall som er spesielle for akkurat din bedrift. I tillegg legger selskapene mye innsats i å få dokumentet til å se offisielt ut, derimot ser noen av dem ser ut som de ble kopiert fra en universitetsavhandling. Hvis du er en forretningspartner som er i ferd med å kjøpes opp av din motstridende forretningspartner, har du ingen forpliktelse til å se på eller vurdere noen illegitimate dokumenter som sies å være en verdsettelse av selskapet ditt. Uavhengig av estetikken på dokumentet, er det like mye verdt for deg som om du hadde laget et “verdsettelse dokumentet” selv, da du skrev nummeret du ønsket på en serviett. Ikke senk standarden, vær profesjonell.

Hvorfor fortjeneste er viktig og ikke inntekter i en verdsettelse av et selskap
Hvis en gjør en verdsettelse av selskapet ditt basert på inntekter, gjør de mest sannsynlig feil, men ikke nødvendigvis. Amatører som gjør en slik feil, kan også tilgis. Dessverre er det mange fagfolk som også gjør den samme feilen. Det å gjøre en verdsettelse av selskaper kun basert på inntekter er egnet når selskapet har nær en 100% margin, for eksempel når du selger juridiske tjenester, konsulenttjenester, eller rekrutteringstjenester. Selv med noen markedsføringskostnader, og driftskostnader som kontorlokaler etc., kan dette gå under faste kostnader. Det kan også være at du beregner en margin på salget ditt, og annonseringskostnadene som en direkte kostnad knyttet til salget. Det kan også være at det digitale annonser betales i prosentandel. Et slikt konsept er et skalerbart tallspill, og det bør ta hensyn til annonseringsforbruket.
Men for de fleste profesjonelle tjenester, som for eksempel de tidligere nevnte innenfor juridisketjenester, konsulenttjenester, rekrutteringstjenester og lignende, er det i disse tilfellene ok å nevne inntekter i forhold til verdsettelsen, fordi marginen skal være eller nær 100%. Fortjeneste er fortsatt det viktige aspektet, men er ikke en forbrytelse hvis du i stedet vil gjøre en verdsettelse av selskapet ditt basert på inntekter. Derimot er det viktig å huske på å benytte seg av en mye lavere multippel, enn hvis du gjør en verdsettelse av selskapet basert på fortjenesten.

Når det kommer til andre bransjer, hvor du kan regne ut en margin, for eksempel de som driver med salg av varer eller tjenester, kan en ikke gjennomføre verdsettelser av selskaper basert på inntekter. Det finnes mange selskaper der marginen er på eller nær 100%, men det finnes også mange bransjer der marginen er bare en brøkdel av en prosent. Eksempler på slike selskaper er råvarehandlere. De fleste av deres driftskostnader er rett og slett rente, fordi de gjør avtaler basert på volum, ikke margin.

Kjernen i verdsettelser av små selskaper ligger i eiendelene og fortjenesten
Potensialet til selskapet er viktig, spesielt når det gjelder selskaper med ekstremt vekstpotensial. Derimot er tech start-ups en annen historie, og det er beskrevet lenger ned nedenfor. Problemet med en bedrift som hevder å ha potensial, er at kjøperen av selskapet ønsker å få betalt for arbeidet hun gjør, når vedkommende tar selskapet til neste nivå. Hun vil derfor kun betale for hva selskapet er verdt nå. Derfor er det en viktig faktor når en gjør en verdsettelse av små selskaper. Selgeren derimot ønsker å få betalt for potensialet, noe som ikke er vilt urimelig. For at dette skal være mulig må det være mer til potensialet enn bare ideer. Ideer er ikke verdt noe, utførelse og oppbygd infrastruktur er. Spørsmålet om potensial blir stadig stilt, og er den største kilden til uenigheter når en gjennomfører en verdsettelse.

Hva en selger kan tro:
• De vil få betalt for tiden de legger inn i å bygge virksomheten. Dette er feil, de får betalt for det som er bygget og oppnådd på tidspunktet en beregner hva selskapet er verdt eller ved salg.
• At kjøperen vil se potensialet, og hvordan virksomheten vil ta av så snart det får litt ny energi fra de nye eierne. Dette er feil, kjøpere er kun villige til å betale for eiendeler, patenter, fortjeneste, og oppbygget infrastruktur eller kontrakter som de mener kan forbedre inntekter og lønnsomheten.
• At selskapet er som barnet deres. Det er unikt og uvurderlig på grunn av blod, svette og tårer de legger inn i den. Dette er feil, kjøperne vil sammenligne din bedrift på det åpne markedet og til andre alternativer, som for eksempel å starte sin egen bedrift fra bunnen av eller kjøpe en konkurrerende bedrift hvis det er flere for salg.

Hva kjøperen kan tro:
• At de enkelt kan starte sin egen bedrift, og begynne å konkurrere i stedet. Dette kan mange ganger være riktig, men det er en veldig lang motbakke, med alt fra banker, til kunder, til leverandører, og ikke minst konkurransen. Det vil sannsynligvis ta noen år før det tar av rullebanen og lønnsomheten når ønskede nivåer.
• At det er fordeler ved å oppnå stordriftsfordeler, og deling av ressurser mellom ulike bedrifter, overvurderes sjelden, men undervurderes istedenfor veldig ofte. Disse selskapene trenger ikke engang å være i samme bransje eller dele de samme kundene for å kunne oppnå stordriftsfordeler.
• At selgeren har et lignende utgangspunkt i forhandlingene som i andre former for salg, for eksempel når du kjøper en brukt bil eller kjøper et hus. I forretningssalg er ikke dette tilfelle. Kjøperen har alle de sterke kortene ved forhandlingsbordet, men de er ikke alltid klar over det. Nær alle biler og hus som er oppført for salg, vil til slutt bli solgt hvis prisen er attraktiv. Det samme gjelder ikke bedrifter, selv om prisen er attraktiv. Kjøperne dikterer markedet, og kjøperen kan vanligvis gå bort fra en avtale uten å måtte være livredd for å miste muligheten, da den kan fortsatt kan være tilgjengelig noen måneder senere. Denne knappheten i markedet er noen ganger brukt av meglere, og det med et rimelig nivå av sannhet. Hvis en forretningskonsulent prøver samme taktikk, er det sannsynligvis bare en salgstaktikk som ikke er forankret i virkeligheten av markedet for salg av bedrifter. I denne formen for salg er budkrig en sjelden vare.


Verdsettelsene av tech-startups
En verdsettelse av et selskap inneholder alltid en viss usikkerhet og spekulasjon. Men når det kommer til tech startups kan en kun kalle det en spekulativ verdsettelse av selskapet. Det er fordi det kun er forventninger, håp og drømmer om hva selskapet kan være verdt i fremtiden, og det er nesten umulig å gjennomføre en grundig verdsettelse av selskapet.
Som en tommelfingerregel er tech-startupen definert i forskjellige stadier, og deretter vil verdsettelsen basere seg etter potensialet for starupen i det stadiet. Derfor kan hvilket stadie selskapet befinner seg i si noe om verdsettelsen.
Trinn 1: Idestadiet.
Trinn 2: Selskapet er dannet, forretningsplan skrevet, marked og konkurrenter definert. Et grovt spekulativt budsjett er gjort.
Trinn 3: Lokaler og annet nødvendig for daglig drift er på plass, og et team er ansatt.
Trinn 4: Salgsstart
Trinn 5: Vekststadiet

På Trinn 1 har virksomheten ingen verdi, og det er svært sjelden at investorer investerer på dette stadiet.

Under Trinn 2 kommer vanligvis første investeringsrunde. Risikoen er på sitt høyeste og investorene ber derfor om store deler av selskapet, fordi de vet at sannsynligheten for at selskapet ikke lykkes er høy. Investorene sprer risikoen, ved at de tjener bra på selskaper som lykkes, som dekker tapet på selskapene som ikke lykkes. Å ta på investorer på et tidlig stadium er dyrt. Verdsettelsen investorene gjennomfører på dette stadiet, har visse likheter med beregningene banker gjør for forsikring og boliglån. De fleste investorer vil ikke investere på dette trinnet.

Trinn 3 er når de fleste investorer vil bli åpne for ideen om å bli involvert. Det blir mer et selskap, og den daglige driften blir mulig. Selskaper på dette stadiet kan sammenlignes med bilene i Formel 1, når bilene plasserer seg på startrutenettet og klare for start. Det er en annen grunn til at det tredje trinnet er av betydelig betydning. For de fleste startups er det når de vil få sin første investor. Dette er også øyeblikket før stormen, øyeblikket før det forhåpentligvis vil ta av og “blåse opp”. Selv om det statistisk sett ikke skjer med de fleste tech-startups. Dette trinnet har også noen likheter med børsnoteringer. Ved børsnotering liker mange investorer å bli involvert, fordi det er et stort øyeblikk som venter på å skje, aksjene blir tilgjengelig for salg.

Under Trinn 4 er det sannsynlig at den andre runden av investorer blir involvert. Prisen på aksjen har sannsynligvis økt mye fra forrige trinn, selv om salgsvolumet ikke er så imponerende som hva du forventer fra et selskap som ikke er en tech-startup. Dette trinnet kan også defineres som “bevis på konseptstadiet”. Da selskapet kan bevise at konseptet fungerer, er gründerne endelig på et nivå hvor investorer gjerne vil investere i dem og selskapet deres. De kan til og med oppleve at investorerene tar kontakt med dem, i motsetning til tidligere trinn hvor gründerne mest sannsynlig ikke fikk svar fra investorerene de kontaktet.

På Trinn 5 har salgene kommet over i vekststadiet, og skal ikke nødvendigvis defineres som en tech-startup lenger. Selskapet har fullført oppstartsfasen og en kan gjøre en verdsettelse av selskapet på lik linje som med alle andre selskaper. Derimot er det viktig å ta ekstra hensyn til lønnsomheten og skalerbarheten under verdsettelsesprosessen.

Verdivurdering av selskap er en prosess hvor man fastslår hva virksomheten mest sannsynlig vil være verdt, i en transaksjon mellom to parter som har like stor motivasjon til å gjennomføre transaksjonen. En kvalifisert verdsettelse av et selskap skal følge prinsippet om intrinsic value og inneholde en upartisk normalisering av årsregnskapet. Den endelige utregningen for hva bedriften er verdt er forholdsvis rask og enkel, og det er som oftest bare dette du får når du bestiller en online-verdivurdering uten noen on-site-undersøkelse. Det er derimot arbeidet med å normalisere regnskapet og veie forskjellige vurderingsmetoder mot hverandre, som krever majoriteten av en profesjonell verdivurderers tid og kompetanse. Normaliseringen av regnskapet er ofte det som påvirker prissettingen av selskapet i høyest grad. En verdivurdering av et firma bør dessuten bare anses som pålitelig hvis det er tydelig at den er upartisk og objektiv.

Det finnes flere metoder for hvordan man kan verdsette et selskap. De mest brukte metodene for verdsetting av forskjellige typer virksomhet er: komparativ verdsettelse, verdsettelse basert på ressursanalyse og nåverdimetoden. Alle tre har forskjellige styrker, svakheter og underkategorier. Det er verdt å merke seg at ingen vurderingsmetode i seg selv, er fullstendig nok til å verdsette en bedrift.

Den komparative metoden for verdsettelse legger ikke tilstrekkelig vekt på virksomhetens lønnsomhet og ressurser – de mest sentrale aspektene av en bedrifts verdi – og derfor vil verdivurderinger som fullt ut er basert på denne metoden, ikke følge prinsippet om intrinsic value.

Nåverdimetoden fokuserer på lønnsomhet men tar ikke hensyn til de ressursene bedriften eier. Derfor kan denne metoden gi selskap med mange ressurser, enten de er materielle eller immaterielle, et misvisende resultat i verdivurderingen.

Den ressursbaserte verdsettelsesmetoden derimot, tar ikke hensyn til lønnsomhet. Dette betyr at lønnsomme selskaper mest sannsynlig vil få misvisende resultat fra verdsettingen.

VURDERER DU Å VELGE ET BILLIGERE ALTERNATIV ELLER GJØRE VURDERINGEN PÅ EGEN HÅND?
DET ER OPP TIL DEG, MEN TENK PÅ AT…

Du risikerer å tape rettssaken hvis vurderingen ikke er vanntett.

Du risikerer at konflikten aldri blir løst, noe som kan skade forholdet til motparten.

Du risikerer å bli lurt når du inngår eller avslutter et delt eierskap.

Fortell oss om dine behov for forretningsvurdering

Vær oppmerksom på at vi ikke utfører alle oppdrag. Vi bruker en viss selektivitet.

´
´