Verdsetting av selskap

Disse kan verdsette selskaper

Verdivurderer er ikke en beskyttet yrkestittel. I praksis betyr det at dette er et oppdrag forskjellige aktører fra forskjellige bransjer kan ta på seg. Så lenge de har kunnskap og erfaring i feltet, så spiller det ingen rolle hvor de har fått den fra. Det finnes med andre ord ikke noe utdanningskrav som aktørene er nødt til å oppfylle for å kunne jobbe med det.

Med det sagt, så er grensen for hva som er akseptabelt og hva som ikke er det relativt hårfin. Selv om «hvem som helst» kan foreta en verdsetting av firmaet ditt, så betyr ikke det at det er en god idé. Særlig om du ønsker å bli tatt seriøst av mulige kjøpere i en eventuell salgssituasjon, så bør du sørge for at aktøren du velger faktisk jobber med det å verdivurdere firmaer aktivt og ikke bare gjør det på hobbybasis!

Nedenfor skal vi se nærmere på fire forskjellige aktører som kan ta på seg oppdrag i forbindelse med verdsetting av selskaper.

Spesialiserte verdsettere

Som førstevalg for å verdivurdere bedriften din bør du alltid ha en spesialisert verdsetter. I praksis betyr det at vedkommende har spesialisert seg innenfor bransjen til akkurat ditt selskap. Men det er dog enklere sagt enn gjort. Det finnes ikke flust av spesialiserte verdsetter, og da står du igjen med andre, gode alternativer: Bedriftsmeglere og generelle forretningskonsulenter.

Bedriftsmeglere og generelle forretningskonsulenter er uten tvil mye mer utbredt. Disse aktørene har en tendens til å dekke flere bransjer, noe som fører til at de i praksis opplever stor etterspørsel etter tjenestene deres.

Bedriftsmeglere

Har du hørt om bedriftsmeglere før? Det har sannsynligvis vært i forbindelse med salg av bedrifter. Det er nemlig dette som er spesialiteten til bedriftsmeglerne! Haken ved å benytte en bedriftsmegler til å verdivurdere virksomheten din, er at folk kan stille spørsmålstegn ved hvor vidt vedkommende er objektiv eller ikke. En bedriftsmegler opererer jo på vegne av selgeren, og det kan naturligvis føre til en viss skepsis.

Det er imidlertid svært sjelden at en bedriftsmegler benyttes i forbindelse med verdsetting av virksomheter. Årsaken er rett og slett at det er svært sjelden at en slik transaksjon foregår mellom to parter som ikke har kjennskap til hverandre fra før. Som regel overføres et firma mellom for eksempel eieren og en konkurrent, eller eieren og noen som er i familie med eieren.

I tillegg kan det nevnes at bedriftsmeglere er hyppigst brukt i forbindelse med transaksjoner hvor større bransjer er innblandet.

På markedet i dag finnes det både bedriftsmeglere som er anerkjent av mange og bedriftsmeglere som ikke så mange har hørt noe om. Det betyr ikke automatisk at den ene er bedre enn den andre, men det er en god pekepinn på kvalifikasjoner. Du bør for all del unngå bedriftsmeglere som er nødt til å promotere seg selv via for eksempel telefonsalg.

Generelle forretningskonsulenter

Generelle forretningskonsulenter kan også verdivurdere selskapet ditt. Men da kan du ikke forvente samme standard som du kan av prissettinger gjort av spesialiserte verdsettere eller bedriftsmeglere. En generelle forretningskonsulent har det som begrepet tilsier – generell kunnskap. I praksis betyr det bare at denne konsulenten ikke har utpregede kunnskaper om akkurat din bransje.

Generelle takstmenn

En generell takstmann er en yrkestittel mange har hørt. Det er rett og slett fordi det er en generell takstmann som utfører de fleste befaringer i forbindelse med for eksempel erstatning- og forsikringsspørsmål. Kunnskap om erstatningsverdier kan komme til nyttig når det gjelder det å gjøre verdivurderinger av selskap.

Men til tross for at erstatningsverdier er nyttig kunnskap, så betyr ikke det at en generell takstmann kan absolutt alt en spesifisert verdsetter kan. Det er heller motsatt, så det er ingen selvfølge at en takstmann kan hjelpe deg. Av og til er det rett og slett slik at kunnskapen til takstmannen ikke holder mål.

Kan selskape vurdere digitalt?

En digital verdsettelse er ikke like genuin som en «fysisk» verdivurdering. Årsaken er rett og slett at denne type vurdering ikke er skreddersydd for akkurat ditt selskap. I stedet inneholder vurderingen generell informasjon om forskjellige bedrifter. Det er heller ingen selvfølge at det er virksomheter i samme bransje som din bedrift. Når det gjelder en digital verdsetting har aktøren uten tvil brukt mer ressurser på å utforme dokumentene enn på selve verdsettelsen.

Noen av de som har benyttet seg av dette tilbudet, har opplevd å motta verdsettingen bare noen minutter etter at transaksjonen var gjennomført. Dette er et klassisk kjennetegn på digitale verdsettelser, samt at det mer eller mindre er et bevis på at aktøren ikke har brukt like lang tid på prissettingen som de burde. Bruk av slike verdivurderinger vil ikke være godt for noen, aller minst for deg som risikerer å bli oppfattet om useriøs.

Resultatregnskapet spiller en viktig rolle i enhver verdsetting

Når man driver en bedrift, er det å utforme resultatregnskap blant de årlige oppgavene. Dette er altså noe medarbeidere i en firma gjør en gang i året. Likevel er det slik at de øvrige tallene kan variere fra dag til dag. Når bedriften skal verdivurderes, bør aktøren få tilgang på oppdaterte tall. Å basere verdsettelsen på resultatregnskapet fra i fjor, er ingen god idé.

Å oppdatere tallene manuelt hver eneste dag høres ut som en tidkrevende oppgave. Derfor velger de fleste bedrifter å investere i en programvare som gjør dette for dem, og det er en veldig god idé.

Men det er ikke nok bare å ha oppdaterte tall. Verdivurderingsdokumentene av bedriften din bør også være datostemplet. Dette vil skape større forståelse av hvorfor resultatet er som det er. I tillegg vil det gjøre det mye enklere å gå tilbake i dokumentene og justere tallene hvis det skulle være nødvendig.

Krav til en som verdsetter selskap

Hensikten med å verdivurdere en bedrift, er å prøve å tenke seg til hva en eventuell kjøper vil være interessert i å betale. Om du ønsker at verdsettelsen skal være så god som mulig, så er det viktig at du benytter deg av en aktør som vet hva de driver med og hva som kreves av dem som verdivurderer.

Det er imidlertid viktig å huske på at en verdsetting kun er én persons mening. Verdivurderingen er på langt nær ingen fasit. Derfor kan det faktisk lønne seg å få flere aktører til å verdivurdere selskapet. Årsaken til at mange velger å gjøre det, er fordi de ikke har tillit til aktøren de har valgt. I praksis betyr det at du kanskje burde valgt en annen aktør til å begynne med – gjerne en som er anerkjent i bransjen.

Det er ingenting som heter «for mange verdsettelser». Om så det er en ørliten stemme i hodet ditt som sier at du burde gjøre det, så burde du høre på den. Det er ikke uvanlig at to ulike verdivurdere oppfatter et og samme firma på to vidt forskjellige måter.

Det viktigste er imidlertid at aktøren du velger ikke har egeninteresser i selskapet. Hvis aktøren har det, er det en viss risiko for at det kan oppstår en interessekonflikt, og det er noe du bør unngå for enhver pris. Det er ikke alltid så enkelt å bevise at det er tilfellet, men du kan stole på at en eventuell domstol vil komme til bunns i saken uansett.

Som nevnt kan en bedriftsmegler gjennomføre en verdsetting. Men siden bedriftsmegleren som regel handler i selgerens sted, så har det ført til at mange har stilt spørsmålstegn ved hvor objektiv bedriftsmeglere egentlig er. Bedriftsmeglernes spesialitet er jo å selge bedrifter, så da kan det faktisk være en god idé å styre unna dem.

Men med det sagt, så kan det hende at du finner en bedriftsmegler som er god nok til å gjennomføre en verdivurderingsprosess på en god måte. De bedriftsmeglerne det er viktig å styre unna, er de som prøver å ta kontakt med deg over telefon.

En god bedriftsmegler vet hvor viktig en verdsettelse er. Disse bedriftsmeglerne kjenner sine begrensninger, så det kan faktisk hende at de benytter seg av andre verdivurdere selv, for å få deres synspunkt på saken. Det er viktig at verdivurderingen er så bra som mulig, for at du skal få en pekepinn på hva du faktisk kan forvente deg fra et eventuelt salg av virksomheten. Av samme grunn bør du alltid benytte deg av tjenestene til en anerkjent bedriftsmegler – hvis du velger å benytte deg av en.

Det foreligger ingen krav om utdanning for de som ønsker å jobbe med verdsettelse av selskaper. Man trenger ikke en gang å ha studert økonomi, og det er litt uheldig. Det finnes altså ikke noen regler for hvem som kan ta på seg slike oppdrag og ikke.

Til tross for dette så ønsker naturligvis de fleste at verdivurdereren deres skal være kvalifisert. Det finner du ut ved å se om han jobber i et firma som har spesifikk erfaring. Hvis du er opptatt av kvalifikasjoner, så er kanskje ikke en generell forretningskonsulent det rette valget for deg.

En god verdsetting bygger på at aktøren kommer for å inspisere, og eventuelt for å intervjue de ansatte. Dette er noe som er nødt til å bli gjort fysisk. Det vil si at det aldri er noen god idé å takke ja til et firma som hevder at dette er unødvendig og at en digital verdivurdering er mer enn god nok. For det er den ikke.

Tilbudet kan høres lukrativt, og derfor er det lett å bli blendet. Hvis du mot formodning lar tvilen komme dem til gode fordi du tror at de er legitime, men ender opp med å få prissettingen av selskapet tilsendt med det samme pengene er betalt, så vet du at du har blitt lurt. En slik verdivurdering tar ikke utgangspunkt i ditt selskap, og er rett og slett verdiløs for deg.

I noen tilfeller kan dokumentene se ganske lovende ut, men det er fordi det er dette selskapet har lagt mest ned i. I stedet for faktisk å verdivurdere selskapene de har vært i kontakt med, så har de lagt tid og energi i å få dokumentene til å se imponerende ut.

Du bør for all del ikke ta med deg en digital verdsettelse til forhandlingsbordet. Da er det nesten bedre å ikke ha noen verdivurdering i det hele tatt. I verste fall kan det føre til at den motstridende parten mister respekten for deg og trekker seg ut av avtalen på grunn av din useriøsitet.

Verdsettelser av selskap basert på fortjeneste og inntekt

I noen tilfeller kan du komme over en verdsetting som er basert på et selskaps inntekter. Hvor vidt dette er en god prisning eller ikke, vil variere med utgangspunkt i hvilken bedrift det er som verdivurderes. Med mindre bedriften har en margin på nærmere 100 %, så vil ikke dette være et godt utgangspunkt for en verdsetting.

I praksis betyr det at en verdivurdering basert på inntekter kun er mulig for virksomheter som ikke har noe annet enn de faste kostnadene. Dette er altså et utgangspunkt som kan fungere for bedrifter som er tjenestene de tilbyr. Et godt eksempel på en slik bedrift er en rekrutteringstjeneste, som de finnes relativt mange av i dagens samfunn.

Men med det sagt, så har du ikke gjort noe galt om du har fått verdivurdert selskapet ditt på bakgrunn av bedriftens inntekter. Det som er viktig i forbindelse med det, er at man bør benytte en lavere multippel enn man ville gjort ved bruk av en annen metode. Men selv om du kan komme unna med å verdivurdere selskapet med utgangspunkt i inntekter, så er det viktig å ikke glemme at fortjeneste likevel er det viktigste med de fleste bedrifter.

Det finnes også virksomheter som regner ut marginen sin på andre måter (f.eks ved bruk av volum), og disse bedriftene kan ikke verdivurderes på bakgrunn av inntektene sine.

Selskapets eiendeler og fortjeneste utgjør kjernen i verdsettelsen av småselskaper

Selv om et selskap har stort potensiale, så har ikke det en selvskreven plass i verken verdivurderingen eller salgssummen. Det er kun i noen få tilfeller at selskapets potensiale tas med i betraktningen, for eksempel i forbindelse med tech-startups.

Men det er som nevnt ingen selvfølge. Når noen selger bedriften sitt, er det ikke uvanlig at man ønsker at kjøperen også skal betale for potensialet til firmaet. Men det er svært sjelden at kjøperen er villig til det, for de ønsker naturligvis å tjene på investeringen på lik linje som at selgeren ønsker å tjene på salget. Og det skjer ikke ved at kjøperen betaler for noe som ikke har skjedd ennå.

Ekspertene ser ikke ut til å bli enige om hvor vidt firmaets potensiale skal tas med i verdsettelsen eller ikke. Men én ting har de i hvert fall blitt enige om, og det er at abstrakte ideer ikke har noen betydning.

I forbindelse med et forretningssalg så gjør både selger og kjøper seg opp tanker på forhånd, men begge kan oppleve å bli relativt skuffet.

Selgeren ønsker som nevnt at kjøperen skal betale dem for å ha bygget opp bedriften som heretter vil være deres og at de skal få betalt for selskapets potensiale. Det er heller ikke uvanlig at selger håper at kjøperen skal se bedriften på samme måte som de har gjort i årene som har gått siden oppstarten. Men i praksis fungerer det ikke slik. Det selgeren får betalt for, er virksomhetens nivåværende verdi og en motstridende part som kjøper firmaet for at de skal kunne vinne noe på det.

På den andre siden har vi kjøperen som tror at det vil være enkelt å starte sin egen bedrift fremfor å kjøpe en som allerede er etablert i bransjen. Det trenger for all del ikke være feil, men fullt så lett er det nødvendigvis ikke. Kjøperen tror kanskje også at stordriftsfordelene er ubetydelige, men slik er det ikke. Det er viktig å ikke undervurdere akkurat dette. Det er heller ikke uvanlig at kjøper tror at et forretningssalg kan sammenlignes med det å kjøpe bruktbil og bolig, og at de har dårligere kort på hånden enn det de har. I ethvert forretningssalg er det faktisk kjøperen som bestemmer hva som skjer til enhver tid. Man kan gå i gang med forhandlinger, for så å avbryte dem og ta opp igjen tråden på nytt når det har gått noen måneder. Det er heller ikke slik at en forretning selges like fort som en bruktbil eller en bolig, selv om prisen kanskje er god.

Slik verdsetter man tech-startups?

Når et selskap blir verdivurdert, så kan man aldri vite helt sikkert at innholdet faktisk stemmer. Hvorfor? For en verdsettelse bygger i stor grad på spekulasjoner gjort av aktøren som har utformet prisningen.

Hvor skeptisk man bør være vil variere med utgangspunkt i hvilken bransje firmaet er en del av. For eksempel så er hele poenget med en verdsettelse av en tech-startup å spekulere i potensialet til bedriften, for det er altfor tidlig for en «fullstendig» verdivurdering.

En tech-startup kan deles opp i fem ulike stadier, og hvordan selskapet verdsettes vil ta utgangspunkt i hvilket stadie bedriften er i på det aktuelle tidspunktet. De fem trinnene er idéstadiet, dannelsesstadiet (få alle detaljene på plass), klargjøringsstadiet, salgsstart og vekststadiet.

1. På dette stadiet er selskapet kun en forretningsidé. Det er mange tanker og ideer, men ingen spesifikke planer enda. Dermed er det en bedrift uten noen form for verdi, og det er svært få at det er noen investorer som ønsker å investere her.
2. Her blir ideene omgjort til faktiske handlinger. Det er nå utformingen av blant annet forretningsplanen og budsjett skjer. Etter det er det ikke utenkelig at de fleste selskaper begynner å få sine første investorer. De fleste ønsker imidlertid store deler av selskapet, for de vet at de tar en stor risiko ved å melde sin interesse for virksomheten. Det kan også nevnes at mange investorer investerer i mange bedrifter på dette stadiet, slik at de alltid har en sikkerhet hvis noen av virksomhetene ikke klarer seg.
3. Her begynner bedriften å komme seg i orden i egne lokaler, og de fleste bedrifter ansetter folk på dette tidspunktet. Det er også nå at flere og flere investorer får opp øynene for virksomheten. Om ikke ikke skjedde allerede på trinn 2, så er det på trinn 3 at de fleste får sin første investor.
4. Det er på trinn 4 at investorene for alvor fatter interesse. Da er det heller ikke uvanlig at investorene og bedriftseieren bytter rolle, i og med at investorene begynner å ta kontakt med virksomheten. Bedriftseieren trenger ikke lenger å løpe etter investorene for å få dem til å se hans vei. Salgstallene er kanskje ikke av det mest imponerende slaget, men de har kommet seg over den verste kneika.
5. Trinn 5 kalles «vekststadiet» og det er her virksomheten begynner å vokse for alvor. Etter dette stadiet endrer tech-startupen status fra tech-startup til en faktisk bedrift. I praksis betyr det at bedriften nå kan verdivurderes på samme måte som andre virksomheter.

Hensikten med å verdivurdere et selskap, er å fastslå verdien på selskapet. Det vil si hvor mye det aktuelle selskapet vil være verdt i en eventuell salgsprosess, om eieren skulle finne ut at de ønsker å selge.

En verdsettelse bør alltid gjennomføres av en kompetent aktør som vet hva det innebærer og som akter å gjøre jobben ordentlig. Det er nemlig mange detaljer som må tas stilling til når man skal verdivurdere en bedrift. For eksempel hvilken metode man vil bruke:

• Markedsverdimetoden
• Avkastningsmetoden
• DCF-metoden
• Kapitalmetoden

Noen av metodene inkluderer også underkategorier, som kan være aktuelt å bruke under spesifikke omstendigheter.

Det er mange som forsøker å ta utgangspunkt i kun én metode, men det er svært sjelden at dette er en veldig god idé. I de fleste tilfeller kan det faktisk være nyttig å kombinere flere metoder. Hvorfor? For hver enkelt metode fokuserer på hovedsakelig ett aspekt ved bedriften, og da vil man få et mer korrekt bilde av selskapets verdi ved å bruke forskjellige metoder i en og samme verdsettelse.

Tips – Les mer om hva bedriften er verdt.

Artikkelforfatter

Christoffer Nielsen

Uavhengig ekspert på verdivurdering av selskap, M&A & Due Diligence
[email protected]
Bøker av forfatteren