Verdsettelse av selskap

Verdsetting av selskap

Metoder for verdsetting av selskap

Markedsverdimetoden

Markedsverdimetoden er en av de beste metodene man kan bruke i forbindelse med verdsetting av firmaer. Det er imidlertid ingen selvfølge at det vil være en god idé å bruke den alene. Faktisk så er markedsverdimetoden en av de mest misforståtte metodene på markedet. Det er nemlig svært sjelden at informasjonen om bedriftens markedsverdi er helt komplett.

Det er altså ikke umulig å finne nok informasjon slik at man kan bruke markedsverdimetoden. Men man kan ikke bare ha en oppføring. For at markedsverdimetoden skal kunne gi et godt bilde av selskapets verdi, så må man i så fall ha to eller flere oppføringer. Det er ikke nødvendigvis slik at noen av oppføringene vil være komplette, men det er en god kompensasjon.

Markedsverdimetoden vil fungere godt i kombinasjon med flere verdsettingsmetoder. Men det forutsetter naturligvis likevel at man har nok informasjon til å gjennomføre verdivurderingen. Markedsverdimetoden passer best når man har informasjon fra minimum to oppføringer.

Markedsverdimetoden er basert på mye usikkerhet

Markedsverdimetoden er altså en metode som kan by på mye usikkerhet. Slik er det for så vidt også i forbindelse med anvendelse av andre metoder. Derfor kan det være lurt å være litt kritisk uavhengig av hvilken metode du bruker.

Av og til er man også nødt til å tenke utenfor boksen. Selv om de fleste verdivurderingsmetoder baserer seg på å finne gjennomsnittet i et materiale, så kan det å finne medianen i det samme materialet faktisk være en bedre fremgangsmåte. Ved å løse oppdraget på denne måten, så slipper man nemlig unna dilemmaet med selskapene som skiller seg ut fra majoriteten.

En verdsetting som kun bygger på markedsprisen til de aktuelle selskapene, vil ikke gi deg noe annet enn en dårlig verdivurdering. Med denne fremgangsmåten er det alt for mye som vil være usikkert, og det vil ikke gi et godt resultat. En god verdsetting kjennetegnes av en aktør som har tatt seg tid til å undersøke bedriften grundig, samt satt seg inn i tallene og funnet et mønster i dem. Om du ønsker et godt resultat ut av markedsverdimetoden, så er det en av de få måtene man kan gjøre det på.

Markedsverdimetodens svakheter

Det er veldig mange aktører som sammenligner et utvalg av vilkårlige virksomheter som ikke har noe til felles, men som likevel sier at de har brukt markedsverdimetoden. Dette er like fullt en slags prisning, men det dreier seg aller mest om flaks enn god kunnskap og erfaring. Det kan i så fall beskrives om en veldig enkel versjon av markedsverdimetoden.

Informasjonen man finner ved anvendelse av markedsverdimetoden, er svært sjelden nok til å bygge opp en skikkelig god verdivurdering. Det er den desidert største svakheten med å bruke markedsverdimetoden. En annen ulempe er at markedsverdimetoden ikke vektlegger andre viktige faktorer ved bedriften. Her er det derimot kun markedsverdien som står i fokus.

Avkastningsmetoden

I tillegg til markedsverdimetoden har vi avkastningsmetoden, nemlig avkastning på investeringen og kontantstrømmetoden. I bransjen er det mange som mener at disse to metodene vil være bedre å bruke enn førstnevnte, særlig om du tenker å sammenligne virksomheter i forskjellige bransjer.

Disse metodene brukes mest om hensikten med verdsettelsen, er å finne ut hvor mye avkastning investeringen vil gi deg. DCF kan beskrives som en metode av avkastningsmetoden, men det er noen viktige forskjeller mellom disse metodene også. Forskjellene dreier seg om hvordan renten utvikler seg, samt hvor den frie kontantstrømmen diskonteres.

Å låne penger er langt ifra gratis, og det er noe de fleste vet. Det er størrelsen på risikoen til bedriften som avgjør hvor mye av diskonteringsrenten som skal tas med i verdivurderingen. Er det snakk om en forretningseiendom skal diskonteringsrenten være lav, mens tech-startups som regel er forbundet med en høyere diskonteringsrente. Årsaken er at det er en mye større risiko å investere i en tech-startup enn i en forretningseiendom.

Avkastningsmetoden og DCF-metodens svakheter

Avkastningsmetoden og DCF-metoden er altså metoder som kun fokuserer på avkastningen bedriften kan gi på et senere tidspunkt. Firmaets eiendeler spiller liten rolle i dette tilfellet. Dette fører til at det virker umulig for ekspertene å bli enige om hvilken av disse metodene som egentlig er best, for det er ingen av metodene som fokuserer på firmaet i sin helhet.

Kapitalmetoden

På samme måte som DCF er undergruppe av avkastningsmetoden, så er likviditetsanalyse en undergruppe av kapitalmetoden. Som navnet tilsier, så tar kapitalmetoden utgangspunkt i selskapets kapital. Et annet ord for kapital er eiendeler, så det er altså bedriftens eiendeler som er i fokus. Selskapets eiendeler kan vurderes på forskjellige måter, men det er erstatningsverdien som definitivt er den mest brukte metoden.

Kapitalmetoden er et godt alternativ for svært små firmaer. Særlig om de små bedrifter har store verdier som kapital. Små firmaer tar som regel en stor risiko når de gjør slike innkjøp, og det kan føre til at investorer blir tilbudt et ansettelsestilbud som strekker seg over en kort eller lengre periode når de kjøper seg inn i firmaet.

Selv om det skjer, så er det ikke ofte. Men hvis og når det skjer, så er årsaken at virksmheten har tatt en stor risiko ved å gjøre det. Det er særlig om det er snakk om en tjeneste som det kun er et fåtall av kundene som benytter seg av.

Om en bedrift verdivurderes med utgangspunkt i kapitalmetoden, så vil salgssummen, verdsettelsen av virksomheten og verdien av bedriftens kapital være den samme. Det er ikke mye ekspertene er enige om, men håndteringen av kapitalmetoden er en av dem.

Erstatningsverdi er et begrep som brukes om det å kjøpe inn utstyr og materiale i like god tilstand. Dette begrepet inkluderer også det det koster for å få utstyret transportert og installert. Men det er noen ting som ikke tas med, og det er virksomhetens markedsverdi, nypris eller den avskrevne prisen.

Likviditetsanalyse er nyttig i visse situasjoner

Det er imidlertid ikke alle bedrifter som får hjulene til å gå rundt på sikt, og som dermed får økonomiske problemer. Dette kan ende i at selskapet enten må gjennomgå en rekonstruksjon, eller at det går konkurs. Uansett hva av dette som skjer, så kan likviditetsanalyse brukes som metode her. Ved bruk av likviditetsanalysen så behandler man bedriften som flere deler i stedet for en hel enhet. Likviditetsanalyse er altså en metode som brukes i forbindelse med tvangssalg.

Tvangssalg er noe kjøperne kan og vil bruke til sin fordel. I en slik situasjon er det altså kjøperne som har kontrollen, og de er i sin fulle rett til å by mindre enn det bedriften er verdsatt til.

Alle som benytter seg av kapitalmetoden eller likviditetsanalysen blir stilt ovenfor en problemstilling. Skal selskapets kapital som ikke er håndfast behandles på lik linje som resten av kapitalen? Det finnes forskjellige lover og regler for dette, så det kan være utfordrende å vite hva man skal forholde seg til. Hvilken jurisdiksjon den aktuelle bedriften tilhører, er en god pekepinne på det.

Hvis det er slik at de ikke-håndfaste eiendelen kan behandles på samme måte som resten av firmaets eiendeler, så bør de tas med i verdivurderingen. Det er imidlertid ikke så ofte at dette er tilfelle når man bruker kapitalmetoden. Avkastningsmetoden-metoden fokuserer i større grad på dette aspektet ved en bedrift.

Kapitalmetodens svakheter

Når en aktør benytter seg av kapitalmetoden, så havner virksomhetens aktivitet i andre rekke, og det er svært uheldig. Noen vil til og med gå så langt å si at dette ikke er en god metode å verdivurdere en bedrift på. Hvorfor? Rett og slett fordi et selskap består av så mye mer enn kapitalen sin.

Dermed er det helt umulig for noen bedrifter å benytte kapitalmetoden til å få et godt bilde over verdien til firmaet. Det gjelder virksomheter hvor selve selskapet er eiendelene deres, som for eksempel et busselskap. Et busselskap er en bedrift som driver med å frakte personer fra A til B, og dette er nok en tjeneste folk vil benytte seg av uavhengig av hvem som eier det aktuelle selskapet.

Det er svært sannsynlig at et slik selskap vil inkludere en konkurranseklausul når firmaet selges, men hvor viktig dette er vil variere med utgangspunkt i hvilken bedrift det er snakk om. Men i disse tilfellene er det altså slik at selskapet er eiendelene sine.

Mulig å kombinere flere verdsettelsesmetoder

Ved bruk av avkastningsmetoden er det selskapets fortjeneste som står i fokus. Det er en viktig del av verdien til en bedrift. I avkastningsmetoden vektlegges derimot ikke selskapets eiendeler, og det er veldig upraktisk for firmaet.

Det er ikke bare valg av metode som er viktig i forbindelse med verdsetting av selskaper. I tillegg til metode må man velge riktig multippel. Hvilken multippel man bør velge vil variere med utgangspunkt i hvor vidt bedriften er et offentlig eller privat selskap. De vanligste multiplene er PE-tall og avkastningsmultippel, der førstnevnte som regel brukes av offentlige selskaper mens sistnevnte kan brukes av private firmaer.

Hvilken multippel du bør velge, vil også variere med utgangspunkt i hvilke eiendeler det aktuelle selskapet har. Virksomheter med fysiske eiendeler vil trenge en annen multippel enn selskaper med abstrakte eiendeler. Man bør også basere valget på hva som er hensikten med verdsettelsen.

Når kapitalmetoden brukes, så blir ikke selskapets fortjeneste tatt med i regnestykket. Det er ganske uheldig, for det kan føre til at bedriften blir verdivurdert til en lavere pris hvis det blir gjennomført verdsettinger som tar utgangspunkt i andre metoder. Kapitalmetoden er mest vanlig å bruke for små virksomheter. Årsaken er at det er firmaets eiendeler som står i fokus i en slik transaksjon.

Ved å bruke markedsverdimetoden risikerer man å bli stilt ovenfor spørsmål vedrørende objektiviteten til aktøren som gjennomførte verdivurderingen. Årsaken til dette er at en slik verdsetting i stor grad dreier seg om hvordan aktøren oppfatter markedet, siden verken foretakets eiendeler eller fortjeneste eies her. Man er i tillegg avhengig av å ha mye informasjon tilgjengelig, dersom man skal vurdere et foretak med utgangspunkt i markedsverdimetoden.

Men det er enklere sagt enn gjort. Det er heller unntaket enn regelen at man har nok informasjon til egentlig å kunne anvende markedsverdimetoden. Derfor er denne metoden tilstrekkelig i de aller færreste tilfeller.

Det finnes mange eksempler som kan brukes her, for eksempel en næringseiendom. Ofte er det slik at det ikke oppgis tilstrekkelig informasjon om forholdet, og da vil markedsverdimetoden være et dårlig valg. For å kunne benytte denne metoden må man enten ha all informasjonen man trenger, eller så må man ha informasjon fra flere transaksjoner som på en måte vil kompensere for det.

Substansmetoden brukes for å vurdere verdien av eiendelene i selskapet. For å ta hensyn til vekst kan avkastningsmetoden benyttes.

Disse kan verdsette selskaper

Verdivurderer er ikke en beskyttet yrkestittel. I praksis betyr det at dette er et oppdrag forskjellige aktører fra forskjellige bransjer kan ta på seg. Så lenge de har kunnskap og erfaring i feltet, så spiller det ingen rolle hvor de har fått den fra. Det finnes med andre ord ikke noe utdanningskrav som aktørene er nødt til å oppfylle for å kunne jobbe med det.

Med det sagt, så er grensen for hva som er akseptabelt og hva som ikke er det relativt hårfin. Selv om «hvem som helst» kan foreta en verdsetting av firmaet ditt, så betyr ikke det at det er en god idé. Særlig om du ønsker å bli tatt seriøst av mulige kjøpere i en eventuell salgssituasjon, så bør du sørge for at aktøren du velger faktisk jobber med det å verdivurdere firmaer aktivt og ikke bare gjør det på hobbybasis!

Nedenfor skal vi se nærmere på fire forskjellige aktører som kan ta på seg oppdrag i forbindelse med verdsetting av selskaper.

Spesialiserte verdsettere

Som førstevalg for å verdivurdere bedriften din bør du alltid ha en spesialisert verdsetter. I praksis betyr det at vedkommende har spesialisert seg innenfor bransjen til akkurat ditt selskap. Men det er dog enklere sagt enn gjort. Det finnes ikke flust av spesialiserte verdsetter, og da står du igjen med andre, gode alternativer: Bedriftsmeglere og generelle forretningskonsulenter.

Bedriftsmeglere og generelle forretningskonsulenter er uten tvil mye mer utbredt. Disse aktørene har en tendens til å dekke flere bransjer, noe som fører til at de i praksis opplever stor etterspørsel etter tjenestene deres.

Bedriftsmeglere

Har du hørt om bedriftsmeglere før? Det har sannsynligvis vært i forbindelse med salg av bedrifter. Det er nemlig dette som er spesialiteten til bedriftsmeglerne! Haken ved å benytte en bedriftsmegler til å verdivurdere virksomheten din, er at folk kan stille spørsmålstegn ved hvor vidt vedkommende er objektiv eller ikke. En bedriftsmegler opererer jo på vegne av selgeren, og det kan naturligvis føre til en viss skepsis.

Det er imidlertid svært sjelden at en bedriftsmegler benyttes i forbindelse med verdsetting av virksomheter. Årsaken er rett og slett at det er svært sjelden at en slik transaksjon foregår mellom to parter som ikke har kjennskap til hverandre fra før. Som regel overføres et firma mellom for eksempel eieren og en konkurrent, eller eieren og noen som er i familie med eieren.

I tillegg kan det nevnes at bedriftsmeglere er hyppigst brukt i forbindelse med transaksjoner hvor større bransjer er innblandet.

På markedet i dag finnes det både bedriftsmeglere som er anerkjent av mange og bedriftsmeglere som ikke så mange har hørt noe om. Det betyr ikke automatisk at den ene er bedre enn den andre, men det er en god pekepinn på kvalifikasjoner. Du bør for all del unngå bedriftsmeglere som er nødt til å promotere seg selv via for eksempel telefonsalg.

Generelle forretningskonsulenter

Generelle forretningskonsulenter kan også verdivurdere selskapet ditt. Men da kan du ikke forvente samme standard som du kan av prissettinger gjort av spesialiserte verdsettere eller bedriftsmeglere. En generelle forretningskonsulent har det som begrepet tilsier – generell kunnskap. I praksis betyr det bare at denne konsulenten ikke har utpregede kunnskaper om akkurat din bransje.

Generelle takstmenn

En generell takstmann er en yrkestittel mange har hørt. Det er rett og slett fordi det er en generell takstmann som utfører de fleste befaringer i forbindelse med for eksempel erstatning- og forsikringsspørsmål. Kunnskap om erstatningsverdier kan komme til nyttig når det gjelder det å gjøre verdivurderinger av selskap.

Men til tross for at erstatningsverdier er nyttig kunnskap, så betyr ikke det at en generell takstmann kan absolutt alt en spesifisert verdsetter kan. Det er heller motsatt, så det er ingen selvfølge at en takstmann kan hjelpe deg. Av og til er det rett og slett slik at kunnskapen til takstmannen ikke holder mål.

Kan selskape vurdere digitalt?

En digital verdsettelse er ikke like genuin som en «fysisk» verdivurdering. Årsaken er rett og slett at denne type vurdering ikke er skreddersydd for akkurat ditt selskap. I stedet inneholder vurderingen generell informasjon om forskjellige bedrifter. Det er heller ingen selvfølge at det er virksomheter i samme bransje som din bedrift. Når det gjelder en digital verdsetting har aktøren uten tvil brukt mer ressurser på å utforme dokumentene enn på selve verdsettelsen.

Noen av de som har benyttet seg av dette tilbudet, har opplevd å motta verdsettingen bare noen minutter etter at transaksjonen var gjennomført. Dette er et klassisk kjennetegn på digitale verdsettelser, samt at det mer eller mindre er et bevis på at aktøren ikke har brukt like lang tid på prissettingen som de burde. Bruk av slike verdivurderinger vil ikke være godt for noen, aller minst for deg som risikerer å bli oppfattet om useriøs.

Resultatregnskapet spiller en viktig rolle i enhver verdsetting

Når man driver en bedrift, er det å utforme resultatregnskap blant de årlige oppgavene. Dette er altså noe medarbeidere i en firma gjør en gang i året. Likevel er det slik at de øvrige tallene kan variere fra dag til dag. Når bedriften skal verdivurderes, bør aktøren få tilgang på oppdaterte tall. Å basere verdsettelsen på resultatregnskapet fra i fjor, er ingen god idé.

Å oppdatere tallene manuelt hver eneste dag høres ut som en tidkrevende oppgave. Derfor velger de fleste bedrifter å investere i en programvare som gjør dette for dem, og det er en veldig god idé.

Men det er ikke nok bare å ha oppdaterte tall. Verdivurderingsdokumentene av bedriften din bør også være datostemplet. Dette vil skape større forståelse av hvorfor resultatet er som det er. I tillegg vil det gjøre det mye enklere å gå tilbake i dokumentene og justere tallene hvis det skulle være nødvendig.

Nielsen-digital-verdivurdering

En digital verdsettelse er ikke like genuin som en ekte verdivurdering med befaring og intervju.

Krav til en som verdsetter selskap

Hensikten med å verdivurdere en bedrift, er å prøve å tenke seg til hva en eventuell kjøper vil være interessert i å betale. Om du ønsker at verdsettelsen skal være så god som mulig, så er det viktig at du benytter deg av en aktør som vet hva de driver med og hva som kreves av dem som verdivurderer.

Det er imidlertid viktig å huske på at en verdsetting kun er én persons mening. Verdivurderingen er på langt nær ingen fasit. Derfor kan det faktisk lønne seg å få flere aktører til å verdivurdere selskapet. Årsaken til at mange velger å gjøre det, er fordi de ikke har tillit til aktøren de har valgt. I praksis betyr det at du kanskje burde valgt en annen aktør til å begynne med – gjerne en som er anerkjent i bransjen.

Det er ingenting som heter «for mange verdsettelser». Om så det er en ørliten stemme i hodet ditt som sier at du burde gjøre det, så burde du høre på den. Det er ikke uvanlig at to ulike verdivurdere oppfatter et og samme firma på to vidt forskjellige måter.

Det viktigste er imidlertid at aktøren du velger ikke har egeninteresser i selskapet. Hvis aktøren har det, er det en viss risiko for at det kan oppstår en interessekonflikt, og det er noe du bør unngå for enhver pris. Det er ikke alltid så enkelt å bevise at det er tilfellet, men du kan stole på at en eventuell domstol vil komme til bunns i saken uansett.

Som nevnt kan en bedriftsmegler gjennomføre en verdsetting. Men siden bedriftsmegleren som regel handler i selgerens sted, så har det ført til at mange har stilt spørsmålstegn ved hvor objektiv bedriftsmeglere egentlig er. Bedriftsmeglernes spesialitet er jo å selge bedrifter, så da kan det faktisk være en god idé å styre unna dem.

Men med det sagt, så kan det hende at du finner en bedriftsmegler som er god nok til å gjennomføre en verdivurderingsprosess på en god måte. De bedriftsmeglerne det er viktig å styre unna, er de som prøver å ta kontakt med deg over telefon.

En god bedriftsmegler vet hvor viktig en verdsettelse er. Disse bedriftsmeglerne kjenner sine begrensninger, så det kan faktisk hende at de benytter seg av andre verdivurdere selv, for å få deres synspunkt på saken. Det er viktig at verdivurderingen er så bra som mulig, for at du skal få en pekepinn på hva du faktisk kan forvente deg fra et eventuelt salg av virksomheten. Av samme grunn bør du alltid benytte deg av tjenestene til en anerkjent bedriftsmegler – hvis du velger å benytte deg av en.

Det foreligger ingen krav om utdanning for de som ønsker å jobbe med verdsettelse av selskaper. Man trenger ikke en gang å ha studert økonomi, og det er litt uheldig. Det finnes altså ikke noen regler for hvem som kan ta på seg slike oppdrag og ikke.

Til tross for dette så ønsker naturligvis de fleste at verdivurdereren deres skal være kvalifisert. Det finner du ut ved å se om han jobber i et firma som har spesifikk erfaring. Hvis du er opptatt av kvalifikasjoner, så er kanskje ikke en generell forretningskonsulent det rette valget for deg.

En god verdsetting bygger på at aktøren kommer for å inspisere, og eventuelt for å intervjue de ansatte. Dette er noe som er nødt til å bli gjort fysisk. Det vil si at det aldri er noen god idé å takke ja til et firma som hevder at dette er unødvendig og at en digital verdivurdering er mer enn god nok. For det er den ikke.

Tilbudet kan høres lukrativt, og derfor er det lett å bli blendet. Hvis du mot formodning lar tvilen komme dem til gode fordi du tror at de er legitime, men ender opp med å få prissettingen av selskapet tilsendt med det samme pengene er betalt, så vet du at du har blitt lurt. En slik verdivurdering tar ikke utgangspunkt i ditt selskap, og er rett og slett verdiløs for deg.

I noen tilfeller kan dokumentene se ganske lovende ut, men det er fordi det er dette selskapet har lagt mest ned i. I stedet for faktisk å verdivurdere selskapene de har vært i kontakt med, så har de lagt tid og energi i å få dokumentene til å se imponerende ut.

Du bør for all del ikke ta med deg en digital verdsettelse til forhandlingsbordet. Da er det nesten bedre å ikke ha noen verdivurdering i det hele tatt. I verste fall kan det føre til at den motstridende parten mister respekten for deg og trekker seg ut av avtalen på grunn av din useriøsitet.

Verdsettelser av selskap basert på fortjeneste og inntekt

I noen tilfeller kan du komme over en verdsetting som er basert på et selskaps inntekter. Hvor vidt dette er en god prisning eller ikke, vil variere med utgangspunkt i hvilken bedrift det er som verdivurderes. Med mindre bedriften har en margin på nærmere 100 %, så vil ikke dette være et godt utgangspunkt for en verdsetting.

I praksis betyr det at en verdivurdering basert på inntekter kun er mulig for virksomheter som ikke har noe annet enn de faste kostnadene. Dette er altså et utgangspunkt som kan fungere for bedrifter som er tjenestene de tilbyr. Et godt eksempel på en slik bedrift er en rekrutteringstjeneste, som de finnes relativt mange av i dagens samfunn.

Men med det sagt, så har du ikke gjort noe galt om du har fått verdivurdert selskapet ditt på bakgrunn av bedriftens inntekter. Det som er viktig i forbindelse med det, er at man bør benytte en lavere multippel enn man ville gjort ved bruk av en annen metode. Men selv om du kan komme unna med å verdivurdere selskapet med utgangspunkt i inntekter, så er det viktig å ikke glemme at fortjeneste likevel er det viktigste med de fleste bedrifter.

Det finnes også virksomheter som regner ut marginen sin på andre måter (f.eks ved bruk av volum), og disse bedriftene kan ikke verdivurderes på bakgrunn av inntektene sine.

Selskapets eiendeler og fortjeneste utgjør kjernen i verdsettelsen av småselskaper

Selv om et selskap har stort potensiale, så har ikke det en selvskreven plass i verken verdivurderingen eller salgssummen. Det er kun i noen få tilfeller at selskapets potensiale tas med i betraktningen, for eksempel i forbindelse med tech-startups.

Men det er som nevnt ingen selvfølge. Når noen selger bedriften sitt, er det ikke uvanlig at man ønsker at kjøperen også skal betale for potensialet til firmaet. Men det er svært sjelden at kjøperen er villig til det, for de ønsker naturligvis å tjene på investeringen på lik linje som at selgeren ønsker å tjene på salget. Og det skjer ikke ved at kjøperen betaler for noe som ikke har skjedd ennå.

Ekspertene ser ikke ut til å bli enige om hvor vidt firmaets potensiale skal tas med i verdsettelsen eller ikke. Men én ting har de i hvert fall blitt enige om, og det er at abstrakte ideer ikke har noen betydning.

I forbindelse med et forretningssalg så gjør både selger og kjøper seg opp tanker på forhånd, men begge kan oppleve å bli relativt skuffet.

Selgeren ønsker som nevnt at kjøperen skal betale dem for å ha bygget opp bedriften som heretter vil være deres og at de skal få betalt for selskapets potensiale. Det er heller ikke uvanlig at selger håper at kjøperen skal se bedriften på samme måte som de har gjort i årene som har gått siden oppstarten. Men i praksis fungerer det ikke slik. Det selgeren får betalt for, er virksomhetens nivåværende verdi og en motstridende part som kjøper firmaet for at de skal kunne vinne noe på det.

På den andre siden har vi kjøperen som tror at det vil være enkelt å starte sin egen bedrift fremfor å kjøpe en som allerede er etablert i bransjen. Det trenger for all del ikke være feil, men fullt så lett er det nødvendigvis ikke. Kjøperen tror kanskje også at stordriftsfordelene er ubetydelige, men slik er det ikke. Det er viktig å ikke undervurdere akkurat dette. Det er heller ikke uvanlig at kjøper tror at et forretningssalg kan sammenlignes med det å kjøpe bruktbil og bolig, og at de har dårligere kort på hånden enn det de har. I ethvert forretningssalg er det faktisk kjøperen som bestemmer hva som skjer til enhver tid. Man kan gå i gang med forhandlinger, for så å avbryte dem og ta opp igjen tråden på nytt når det har gått noen måneder. Det er heller ikke slik at en forretning selges like fort som en bruktbil eller en bolig, selv om prisen kanskje er god.

Nielsenforetagsvardering-vardera-foretag-tech-startup

Det er ofte mye spekulasjoner når man prøver å verdsette tekniske startups på et tidlig stadium.

Slik verdsetter man tech-startups?

Når et selskap blir verdivurdert, så kan man aldri vite helt sikkert at innholdet faktisk stemmer. Hvorfor? For en verdsettelse bygger i stor grad på spekulasjoner gjort av aktøren som har utformet prisningen.

Hvor skeptisk man bør være vil variere med utgangspunkt i hvilken bransje firmaet er en del av. For eksempel så er hele poenget med en verdsettelse av en tech-startup å spekulere i potensialet til bedriften, for det er altfor tidlig for en «fullstendig» verdivurdering.

En tech-startup kan deles opp i fem ulike stadier, og hvordan selskapet verdsettes vil ta utgangspunkt i hvilket stadie bedriften er i på det aktuelle tidspunktet. De fem trinnene er idéstadiet, dannelsesstadiet (få alle detaljene på plass), klargjøringsstadiet, salgsstart og vekststadiet.

  1. På dette stadiet er selskapet kun en forretningsidé. Det er mange tanker og ideer, men ingen spesifikke planer enda. Dermed er det en bedrift uten noen form for verdi, og det er svært få at det er noen investorer som ønsker å investere her.
  2. Her blir ideene omgjort til faktiske handlinger. Det er nå utformingen av blant annet forretningsplanen og budsjett skjer. Etter det er det ikke utenkelig at de fleste selskaper begynner å få sine første investorer. De fleste ønsker imidlertid store deler av selskapet, for de vet at de tar en stor risiko ved å melde sin interesse for virksomheten. Det kan også nevnes at mange investorer investerer i mange bedrifter på dette stadiet, slik at de alltid har en sikkerhet hvis noen av virksomhetene ikke klarer seg.
  3. Her begynner bedriften å komme seg i orden i egne lokaler, og de fleste bedrifter ansetter folk på dette tidspunktet. Det er også nå at flere og flere investorer får opp øynene for virksomheten. Om ikke ikke skjedde allerede på trinn 2, så er det på trinn 3 at de fleste får sin første investor.
  4. Det er på trinn 4 at investorene for alvor fatter interesse. Da er det heller ikke uvanlig at investorene og bedriftseieren bytter rolle, i og med at investorene begynner å ta kontakt med virksomheten. Bedriftseieren trenger ikke lenger å løpe etter investorene for å få dem til å se hans vei. Salgstallene er kanskje ikke av det mest imponerende slaget, men de har kommet seg over den verste kneika.
  5. Trinn 5 kalles «vekststadiet» og det er her virksomheten begynner å vokse for alvor. Etter dette stadiet endrer tech-startupen status fra tech-startup til en faktisk bedrift. I praksis betyr det at bedriften nå kan verdivurderes på samme måte som andre virksomheter.

Hensikten med å verdivurdere et selskap, er å fastslå verdien på selskapet. Det vil si hvor mye det aktuelle selskapet vil være verdt i en eventuell salgsprosess, om eieren skulle finne ut at de ønsker å selge.

En verdsettelse bør alltid gjennomføres av en kompetent aktør som vet hva det innebærer og som akter å gjøre jobben ordentlig. Det er nemlig mange detaljer som må tas stilling til når man skal verdivurdere en bedrift. For eksempel hvilken metode man vil bruke:

  • Markedsverdimetoden
  • Avkastningsmetoden
  • DCF-metoden
  • Kapitalmetoden

Noen av metodene inkluderer også underkategorier, som kan være aktuelt å bruke under spesifikke omstendigheter.

Det er mange som forsøker å ta utgangspunkt i kun én metode, men det er svært sjelden at dette er en veldig god idé. I de fleste tilfeller kan det faktisk være nyttig å kombinere flere metoder. Hvorfor? For hver enkelt metode fokuserer på hovedsakelig ett aspekt ved bedriften, og da vil man få et mer korrekt bilde av selskapets verdi ved å bruke forskjellige metoder i en og samme verdsettelse.

TipsLes mer om hva bedriften er verdt.

Verdivurdering av selskap er en prosess hvor man fastslår hva virksomheten mest sannsynlig vil være verdt, i en transaksjon mellom to parter som har like stor motivasjon til å gjennomføre transaksjonen. En kvalifisert verdsettelse av et selskap skal følge prinsippet om intrinsic value og inneholde en upartisk normalisering av årsregnskapet. Den endelige utregningen for hva bedriften er verdt er forholdsvis rask og enkel, og det er som oftest bare dette du får når du bestiller en online-verdivurdering uten noen on-site-undersøkelse. Det er derimot arbeidet med å normalisere regnskapet og veie forskjellige vurderingsmetoder mot hverandre, som krever majoriteten av en profesjonell verdivurderers tid og kompetanse. Normaliseringen av regnskapet er ofte det som påvirker prissettingen av selskapet i høyest grad. En verdivurdering av et firma bør dessuten bare anses som pålitelig hvis det er tydelig at den er upartisk og objektiv.

Det finnes flere metoder for hvordan man kan verdsette et selskap. De mest brukte metodene for verdsetting av forskjellige typer virksomhet er: komparativ verdsettelse, verdsettelse basert på ressursanalyse og ROI-metoden. Alle tre har forskjellige styrker, svakheter og underkategorier. Det er verdt å merke seg at ingen vurderingsmetode i seg selv, er fullstendig nok til å verdsette en bedrift.

Den komparative metoden for verdsettelse legger ikke tilstrekkelig vekt på virksomhetens lønnsomhet og ressurser – de mest sentrale aspektene av en bedrifts verdi – og derfor vil verdivurderinger som fullt ut er basert på denne metoden, ikke følge prinsippet om intrinsic value.

ROI-metoden fokuserer på lønnsomhet men tar ikke hensyn til de ressursene bedriften eier. Derfor kan denne metoden gi selskap med mange ressurser, enten de er materielle eller immaterielle, et misvisende resultat i verdivurderingen.

Den ressursbaserte verdsettelsesmetoden derimot, tar ikke hensyn til lønnsomhet. Dette betyr at lønnsomme selskaper mest sannsynlig vil få misvisende resultat fra verdsettingen.

VURDERER DU Å VELGE ET BILLIGERE ALTERNATIV ELLER GJØRE VURDERINGEN PÅ EGEN HÅND?
DET ER OPP TIL DEG, MEN TENK PÅ AT…

Du risikerer å tape rettssaken hvis vurderingen ikke er vanntett.

Du risikerer at konflikten aldri blir løst, noe som kan skade forholdet til motparten.

Du risikerer å bli lurt når du inngår eller avslutter et delt eierskap.

Fortell oss hvordan vi kan hjelpe deg

Vi svarer på 90 % av henvendelsene innen 2h. Du vil kun bli kontaktet en gang, vi har ingen nyhetsbrev eller kundeundersøkelser. Du blir oppringt fra +46 763043437 eller +1 7372320838. Prisnivået vårt er omtrent halvparten av hva de fire store koster.

´
´