Ved verdivurdering med hjelp av ROI-metoden setter man lønnsomhet i fokus, og det er selvfølgelig relevant. Men her ser man bort fra verdien av materielle ressurser, så det er helt klart et av metodens svake punkter. Noe som har materiell verdi er alltid relativt lett å selge, i motsetning til immaterielle ressurser som bygger på forhåpninger om lønnsomhet i fremtiden. PE-tall (Price/Earnings) er et vanlig begrep innen aksjeselskaper. Når det gjelder private bedrifter brukes andre multipler for å regne ut gevinst. Vurderinger basert på multippel-metoder reflekterer ikke nødvendigvis bedriftens verdi på en nøyaktig måte, siden de ikke tar ressursene i betraktning. En bedrift kan ha verdifulle ressurser men en ufordelaktig multippel for lønnsomhet, så dette vil være misvisende når man skal prissette virksomheten. Materielle ressurser er som sagt lette å omsette, mens de immaterielle er basert på håp om fremtidig avkastning. ROI-imetoden og diskontert kontantstrømmodellen er vanligst når eksterne investorer vil kjøpe seg inn i en virksomhet, siden deres primære interesse er nettopp lønnsomhet.
På den annen side, når man vurderer med hjelp av ressursanalyse eller likvidasjonsberegning tar man ikke i betraktning selve virksomheten og dens lønnsomhet. Risikoen her ligger i at verdisettingen vil bli noe lavere enn den blir når man gjør bruk av andre metoder. Denne metoden brukes mest ved verdsettelse av mindre bedrifter, siden den som overtar virksomheten sannsynligvis kommer til å være interessert i ressurser som vil være lønnsomme ved salg.
Ved komparativ verdivurdering kan det hende at verdien som fastslås ikke vil være objektiv, da den hverken tar hensyn til ressurser eller lønnsomhet. Hvis fullstendig informasjon om lignende transaksjoner er tilgjengelig, kan det være den beste metoden. Men som oftest er dette ikke tilfellet. Annonser som for eksempel ikke informerer om hvorvidt lokaler er kjøpt eller leid, eller ikke nevner resultat/avkastning, er ikke material man kan rådføre seg med ved en verdivurdering. Faktum er at komparative verdivurderinger bare er pålitelige hvis detaljert informasjon om alle tidligere transaksjoner finnes tilgjengelig.
En vurdering basert på analyse av finansielle nøkkeltall vil riktignok være objektiv siden den tar både lønnsomhet og ressurser i betraktning, og objektivitet er sjelden en ulempe. Men denne typen vurdering tar ikke hensyn til hvilken bransje virksomheten tilhører (i motsetning til komparativ verdivurdering). Vurderingen vil derfor mangle en viss mengde relevant, gunstig subjektivitet.
Vi mener at det er helt nødvendig å ta alle disse perspektivene i betraktning for å gjennomføre en fullstendig verdivurdering av en bedrift. Alle vurderingsmetodene har som mål å fastsette en verdi på bedriften ved den anledning at en ny eier skal overta virksomheten. Forskjellen er at fordi de alle hovedsakelig fokuserer på bare ett konkret, separat aspekt av virksomheten, vil de oppnå helt forskjellige verdier. Vi kombinerer derfor disse vurderingsmetodene for å levere en verdsettelse som er så balansert, pålitelig og nøyaktig som overhode mulig. Kompetent verdivurdering er helt avhengig av at man ser hele saken fra mange forskjellige perspektiv, før man kan fastslå et beløp som vil representere bedriftens faktiske verdi.