Verdsetting av selskap

Verdsetting av selskap

Verdsetting av selskaper
1 Metoder for verdsetting av selskap

1.1 Markedsverdimetoden
Innenfor vedsettinger av selskaper er markedsverdimetoden den beste metoden å anvende, men den er dessverre ikke mulig å benytte seg av alene. Det å kunne gjennomføre en verdsetting av et selskap kun ved hjelp av markedsverdimetoden er en av de største misoppfatningene du kan gjøre. Det å få nok informasjon fra markedsverdien er like sjeldent som å vinne i lotto, men like tilfredsstillende for en verdivurderer.
Det er ikke det at det ikke finnes nok statistikk å basere markedsvurderingen på er ikke den største utfordringen. Derimot er det at informasjonen og statistikken ikke er komplett. En verdsetting kan ikke baseres på informasjon fra kun en oppføring. Grunnen til dette er fordi de fleste oppføringene tilbakeholder informasjon fra det offentlige, av god grunn.
Om en kombinerer flere metoder for verdsettinger, kan markedsvurderingsmetoden være en av dem, om nok informasjon er tilgjengelig. Hvis kun markedsvurderingsmetoden blir benyttet for en verdsetting, må det finnes komplett informasjon fra minst to sammenlignbare salg. Derimot kan markedsvurderingsmetoden anvendes med ufullstendig informasjon, om det finnes stort nok antall oppføringer hvorav noen av de har fullstendig informasjon. Derfor er det viktig å være kritisk når verdsettinger gjennomføres, uansett om det er med markedsverdimetoden eller en annen.

Når en har denne informasjonen, selv om den ikke er komplett, kan man begynne å regne på verdsettingen. Ofte er det bedre å finne medianen enn gjennomsnittet, da det alltid vil være noen selskaper som skiller seg ut i ytterkantene og derfor påvirke gjennomsnittet uproporsjonalt mye. Denne informasjonen kan fortelle om selskaper innenfor en næring har for eksempel gjennomført salg innenfor 10% av hverandre når prisen er basert på antall kvadratmeter. Derimot kan informasjonen også vise at alle verksteder er solgt med en variasjon på 10% om grunnlaget for prisen er en felles verdi per ansatt. Det er denne konklusjonen du skal bruke videre i prosessen med verdsettingen av selskapet.
Det å bare se på prisen selskapene blir solgt for når en gjennomfører en verdsetting, uten å sammenligne andre faktorer og helheten, er en dårlig jobb. Verdsettingen vil da ha en stor grad av usikkerhet knyttet til seg. En dyktig verdivurderer undersøker og finner mønster i numrene, om hun ønsker å kunne gjøre en suksessfull verdsetting av et selskap ved hjelp av bare markedsverdimetoden.

1.2 Svakheter med markedsverdimetoden
Dessverre er det ganske vanlig å kun sammenligne ulike selskaper som er til salgs og si at en har anvendt markedsverdimetoden. Det å sammenligne selskapet sitt med prisen på andre selskaper er en mulig verdsetting, og summen kan stemme. Det er fordi det er en veldig forenklet måte å anvende markedsverdimetoden. Derimot er ikke den informasjonen tilfredsstillende eller tilstrekkelig. Og det er det som er svakheten med å anvende markedsverdimetoden for å gjennomføre en verdsetting.
En annen utfordring med denne metoden er at den ikke inkluderer de viktigste faktorene for å verdivurdere små selskaper, nemlig eiendeler og avkastning. Da markedsvurderingsmetoden kun setter søkelys på markedet, blir ikke andre viktige faktorer inkludert i verdsettingen av selskapet.

1.3 Metoder basert på avkastning på investeringen- (ROI) og kontantstrømmetoden (DCF)
Kontantstrømmetoden (Discounted cash flow, DCF, på engelsk) og verdsetting basert på avkastning på investeringen (Return on investment, ROI, på engelsk) er andre vanlige metoder. Flere argumenterer på at dette er de mest egnede metodene om du ønsker å sammenligne ulike selskaper innenfor ulike næringer å investere i. Det er fordi du mest sannsynlig er interessert i å investere i det selskapet som gir deg mest mulig avkastning. Kontantstrømmetoden kan forklares som en underkategori til ROI, men forskjellen er at kontantstrømmetoden i en verdsetting tar hensyn til renteutviklingen og diskonterer den frie kontantstrømmen. Innenfor blant annet risikokapital, aktive eierfond, business angel/engel investor og investorer, koster det å låne penger, spesielt når risikoen er stor. Jo større risiko for forretningsforetaket, desto større diskontering av renten skal inkluderes i verdsettingen.
Når en skal verdsette en forretningseiendom anvender man lav diskonteringsrente, mens med en teknologisk start-up brukes ofte høy diskonteringsrente, da dette byr på en av de største risikoene.

1.4 Svakheter med avkastning på investeringen- og kontantstrømmetoden
Disse metodene for verdsetting fokuserer kun på fremtidige avkastninger. I tillegg blir ikke eiendelene til selskapet. Derfor er disse metodene de mest omdiskuterte av alle metodene for verdsettinger. Med markedsverdimetoden sammenligner verdisetteren selskapet med andre selskap som har blitt kjøpt og solgt. Med en kapitaltilnærming, får en materielle eiendeler ut av investeringene. Disse metodene for verdsetting gir ingenting utenom spekulasjoner for hva en tror den fremtidige avkastningen vil bli.

1.5 Kapitalsmetoden
Kapitalsmetoden har en underkategori som heter likviditetsanalyse, som er beskrevet i detalj nedenfor. En verdsetting med kapitaltilnærmingen setter søkelys på substansen i selskapet, altså kapitalen/eiendelene. Det finnes flere måter å verdivurdere de materielle eiendelene til et selskap, av de er det erstatningsverdien som blir brukt oftest.
Kapitaltilnærmingen til verdsetting brukes primært av mindre selskaper, spesielt de små selskapene som eier mange maskiner eller tunge kjøretøy. Noen ganger kan det være interessante vendinger når det gjelder virksomheter med mange tunge kjøretøy (gravemaskiner, dumpere osv.) i landlige områder. Da kan kjøretøyet noen ganger komme med kunden og et prosjekt-/jobbkontrakt. Dette betyr praktisk talt at man kjøper forretningsforholdet, vanligvis sammen med et ansettelsestilbud for den nåværende eieren av virksomheten.
Det hender sjeldent, men noen ganger kan spesifikke forhold gjøre det for risikabelt for et selskap å kjøpe en dyr, spesialmaskin for å produsere varer eller tjenester som kun et fåtall kunder kjøper og benytter seg av.
Hvis et selskap skal bli solgt i forhold til en kapitaltilnærming, vil kjøpesummen og verdsettingen av selskapet bli det samme som verdsettingen av de materielle eiendelene. Verdivurderere er uenige om flere ting, men akkurat dette er de sterk unison om. Erstatningsverdien tilsier summen av å innkjøp av det samme utstyret og materiellet i samme tilstand i tillegg til prisen for transport og installasjon av utstyret.
Erstatningsverdien inkluderer ikke:
• Markedsverdien
• Nypris
• Avskrevet pris/verdi
Om det har blitt offentlig eller godt kjent innenfor sektoren at selskapet ditt har økonomiske utfordringer, som at dere står ovenfor en rekonstruksjon eller konkurs, kvalifiserer selskapet for å bruke en tidligere nevnt underkategori for verdsetting; likviditetsanalyse. I en slik situasjon blir ikke selskapet sett på og verdsatt som et helt firma, men oppstykket i flere deler. Det vil si, metaforisk sett, at du sitter ved forhandlingsbordet med et stort skilt over deg hvor det med store, røde bokstaver står: Tvangssalg. Derimot kan noen argumentere for at det ikke burde endre oppfatningen til de andre rundt bordet, men det gjør det. Siden kjøperne er de som har overhånd ved forhandlingene, kommer de mest sannsynlig til å presse hardt, og by under verdsettingen, siden de kan.
Om patenter eller andre immaterielle eiendeler skal inkluderes i verdsettingen med kapitaltilnærmingsmetoden eller i likviditetsanalysen, er et omdiskutert tema. Det er ikke kun verdisettere som er uenige som påvirker verdsettingen, men også lover. Blant annet Forskning og utvikling er noe som avhenger av hvilken jurisdiksjon selskapet tilhører om det kan oppføres på balansen, som igjen vil påvirke verdsettingen. En tommelfingerregel er at om patentene eller de immaterielle eiendelene kan kjøpes og selges på samme måte som andre eiendeler, så skal det inkluderes i verdsettingen med kapitaltilnærmingsmetoden. I det virkelige liv skjer dette nesten aldri, og det er mer fornuftig å redegjøre for fordelene ved patentene eller immaterielle eiendeler i en verdsetting gjennomført med avkastning på investeringer-metoden (ROI). Det er mer vanlig at selskaper kjøper andre selskaper på grunn av deres patenter og immaterielle eiendeler, i stedet for å kun kjøpe patentet.

1.6 Svakheter med kapitalstilnærmingen
Ved å anvende kapitalstilnærmingen for å verdsette selskapet, mer eller mindre unnlater en å ta hensyn til aktiviteten til selskapet. Noen hevder at en verdsetting av et selskap i henhold til eiendelstilnærming og/eller likviditetsanalyse, egentlig ikke er en verdsetting. Det er fordi den forteller hva eiendelene er verdt, uten å inkludere resten av selskapet. For et selskap er mer enn bare eiendelene sine. Derimot finnes det det også selskaper hvor eiendelene er selskapet. La oss ta to eksempler: et cruiseskipsselskap og en hotellkjede. Hvis cruisesselskapet skal selges, er cruiseskipet hele selskapen, og den nye kjøperen er svært sannsynlig å få alle de tidligere kunder til å fortsatt benytte cruiseskipet, selv med ny eier. Det er utenkelig for kjøperen av cruiseskipselskapet (la oss anta at dette cruiseskipselskapet bare driver et enkelt cruiseskip) ikke ville kreve en konkuranseklausul som en del av kjøpsavtalen. I tilfelle med hotellet derimot spiller det ingen vesentlig rolle om en konkurranseklausul er en del av kjøpsavtalen. Uansett er eiendelen selskapet i disse tilfellene, og resultatet av verdsettingen av selskapet er det eiendelen(e) er verdt.

1.7 Metodene for verdsetting av selskaper må kombineres
En verdsetting av et selskap med hjelp av avkastning basert på investeringer er det sentrale aspektet avkastningen. Imidlertid er ikke eiendelene inkludert i verdsettingen, noe som er en ulempe for selskapet. PE-tall (Aksjekurs/Resultat pr. aksje) er en multipel som brukes for å verdivurdere offentlige selskaper. For private selskaper anvendes avkastnings multippelen. Derimot har denne multippelen en tendens til ikke å reflektere verdien av selskapet godt. Om et selskap har for mye kapital kan de få en multippel som ikke reflekterer selskapet, som igjen påvirker verdsettingen av selskapet negativt. Fysiske eiendeler er vanligvis noe lettere å selge, mens immaterielle eiendeler hovedsakelig er verdivurdert til den forventede fremtidige avkastningen. Eksterne investorer, som er mest opptatt av hvor stor avkastning de kan få på investeringene sine, vil ofte verdivurdere et selskap basert på kontantstrømmetoden eller «avkastning basert på investeringer»-metoden.

Ved en verdsetting av selskapet med kapitaltilnærmingen, eller likviditetsanalyse, vil en ikke se på fortjenesten. Konsekvensen av dette er at selskapet mest sannsynlig vil bli verdivurdert mye lavere. Derfor er kapitaltilnærmingen mer vanlig å anvende for å verdivurdere mindre selskaper, da de ikke har like stor fortjeneste i forhold til kapitalen. I tillegg vil en potensiell kjøper være mer interessert i hvilke eiendeler det mindre selskapet har som er salgbare, og få avkastning på det.

En verdsetting av selskaper med markedsverdimetoden vil heller ikke være gunstig, da den ikke inkluderer kapitalen eller fortjenesten i verdsettingen. Derimot er markedsverdimetoden den beste for å gjennomføre en verdsetting, om du har fullstendig informasjon tilgjengelig. Som nevnt tidligere er en verdsetting av selskaper basert på markedsverdimetoden avhengig av at informasjonen som er offentlig om tidligere, og relevante, transaksjoner er fullstendige. Dessverre er dette sjeldent tilfelle, da informasjon som om selskapet eier eller leier eiendommen, eller hva lønnsomheten er, ikke ligger offentlig tilgjengelig. Derfor er det sjeldent en kan verdivurdere et selskap med markedsverdimetoden, og få en verdi som gjenspeiler hva selskapet egentlig er verdt.

2 De som gjennomfører verdsettinger av selskaper
Det finnes ingen beskyttede titler innenfor det å verdivurdere et selskap. Derfor finnes det flere ulike som gjennomfører verdsettinger, men ulik form for bakgrunn og utdanning. Det at det ikke er en beskyttet tittel vil også si at det ikke finnes noen utdanningskrav, altså en må ikke ha studert økonomi, eller noe annet for den saks skyld, for å kunne verdivurdere et selskap. Derimot om en ønsker at motparten i en eventuell transaksjon av selskapet skal ta verdsettingen seriøst, bør en undersøke ulike som gjennomfører verdsettinger slik at verdsettingen av selskapet ditt blir gjennomført av en kvalifisert.
Under følger en beskrivelse av fire ulike verdivurderere som gjennomfører verdsettinger av selskaper.

2.1 Spesialiserte forretningsvaluatorer
Desto mer spesialisert et selskap er, desto høyere vil kravene være å gjennomføre en verdsetting med høy kompetanse. På grunn av at det er liten etterspørsel på spesialiserte forretningsvaluatorer, er det derfor mer vanlig med forretningsmeglere og generelle forretningskonsulenter. De har ofte en utvidet tjenestetilbud ved kunne verdivurdere selskaper innenfor flere bransjer. Ved å dekke flere bransjer, oppnår de også en høyere etterspørsel.

2.2 Forretningsmeglere
Den viktigste kompetansen til en forretningsmegler er salg av selskaper. Risikoen derimot er om en kan vite helt sikkert om en forretningsmegler er helt nøytral, om de alltid representerer den selgende parten i en transaksjon. Da er det mulig at de vil verdivurdere selskapet til en høyere pris, for sin egen vinning. De fleste transaksjoner av selskapenes eierskap gjennomføres uten involvering av en forretningsmeglerne, da de ofte er til kunder, leverandører, konkurrenter eller gått ned en generasjon i familien. Forretningsmeglere er først og fremst involvert i transaksjoner som gjennomføres i de største bransjene. Det finnes mange både anerkjente og mindre anerkjente forretningsmeglere. En metode å klare å finne en dyktig, kvalifisert og profesjonell forretningsmegler, anbefales du til å finne en som blir anerkjent av andre istedenfor en forretningsmegler som selger og promoterer seg selv, spesielt de som gjør det via telefonsalg.

2.3 Generelle forretningskonsulenter
Verdsettinger av selskaper gjennomført av generelle forretningskonsulenter holder ikke samme standard som om de er gjennomført av noen av de nevnt over. Det er fordi de ikke har like høy kompetanse og ikke har kunnskap innenfor et spesialisert område.

2.4 Generelle takstmenn
En generell taktsmann kan gjennomføre en verdsetting av et selskap, men de fleste verdsettinger en takstmann gjennomfører er i forbindelse med forsikringssaker. Da erstatningsverdier kan være nyttige i en verdsetting er det sjeldent at den verdien tilsvarer eksakt verdsettingen av et selskap. Takstmenn mangler derfor nødvendig kunnskap og erfaring om verdsettinger av selskaper som en helhet for å kunne gjennomføre en kvalifisert verdsetting av et selskap.

3 Digitale verdsettinger av selskaper
En digital beregning er ikke en legitim verdsetting. Det er fordi de ofte ikke er basert på ditt selskap, men inneholder generell informasjon om selskaper, men om du er heldig er det selskaper innenfor samme bransje. De benytter mer ressurser på å få verdsettingsdokumentet til å se profesjonelt og legitimt ut enn å verdivurdere selskapet ditt. I noen tilfeller vil du motta dokumentet minutter etter at du har overført betalingen, som igjen underbygger at dokumentene ikke kan inneholde tall og en verdsetting av ditt spesifikke selskap.
Konsekvensen ved å benytte seg av en slik verdsetting er at den ikke vil bli tatt imot av motparten din. Mest sannsynlig vil motparten din miste respekten for deg og ikke lenger ta deg seriøst, noe som igjen kan koste deg salget av selskapet ditt.

4 Resultatregnskapets rolle i en verdsetting av selskaper
Resultatregnskapet og balansen er noe en vanligvis ferdigstiller en gang i året. Derimot så varierer kundefordringer, leverandørfordringer og egenkapitalen seg hver dag. For å gjennomføre en verdsetting av et selskap trenger en ferske og oppdaterte tall, ikke fjorårets resultatregnskap. Derfor, og av andre grunner, er det noen selskaper som benytter seg av programvarer som daglig oppdateres med fordringer, utbetalinger og saldo, slik at balansen er oppdatert og resultatregnskapet justert ut ifra hvordan selskapet gjør det.
I tillegg til at en verdsetting av selskap bør gjøres med så oppdaterte tall som mulig, er det også viktig at verdsettingsdokumentet inneholder dato for når tallene er hentet ut. Dette bidrar til at en kan få en mer nøyaktig verdsetting av selskapet som mulig. Om en potensiell transaksjon gjennomføres etter at verdsettingen er gjennomført, men selskapets resultatregnskap ikke samsvarer med det den gjorde i tiden verdsettingen av selskapet gjennomføres på verdsettingen justeres. Derimot blir det enklere å justere verdsettingen opp eller ned, desto ferskere tallene er. Det er grunnen til hvorfor det er viktig at verdsettingen inneholder dato for når tallene ble hentet ut.

5 Verdsettinger av selskaper
Om en spør hundre ulike verdsettere om hva en verdsetting av et selskap er, vil en mest sannsynlig få hundre ulike svar. Eneste fellestrekket mellom disse ulike svarene er at en verdsetting av et selskap i bunn og grunn er hva en er villig til å betale for selskapet ved et eventuelt salg. Derfor er det viktig at selve prosessen med å verdsette et selskap gjennomføres på en «akseptert» måte som mulig, slik at verdsettingen av selskapet vil bli godtatt av en motpart og du vil få solgt selskapet ditt for hva den er verdsatt til.
For å kunne gjennomføre en god verdsetting av selskapet finnes det fire nøkkelbegreper:
• Mening
• Nøytralitet
• Kvalifisert
• Profesjonell
Det vil si at alle verdsettinger av et selskap er kun en mening, men om den skal være verdt noe må den være nøytral og gjennomført av en kvalifisert på en profesjonell måte. Derfor er det viktig at, og spesielt ved større transaksjoner, å innhente seg flere verdsettinger, da konklusjonene i verdsettingene mest sannsynlig vil variere ut ifra hvem som har gjennomført den. Får å unngå interessekonflikter må verdsettingen gjennomføres av en som er nøytral, dette er spesielt viktig om transaksjonen ender opp med å bli en rettstvist. Da det er umulig å vite helt sikkert om en verdivurderer har egne interesser eller ikke er det ekstra viktig at verdsettingen av selskapet blir gjennomført av en som er kvalifisert og som verdsetter selskapet på en profesjonell måte. Dessverre finnes det ingen offisielle kvalifikasjoner for å kunne gjennomføre en verdsetting av et selskap, men det betyr ikke at en ikke kan undersøke verdivurdereren og selskapet hun jobber for, for å se om de virker kvalifisert. En viktig faktor å se etter er om de er anerkjent og tilbakemeldinger fra andre som har benyttet seg av det firmaet ved en verdsetting av selskapet sitt. En annen viktig faktor er spesialisering og generalisering. Spesielt om ditt selskap er i en mindre bransje, bør en verdsetting av selskapet ditt gjennomføres av en som har spesialistkompetanse om den bransjen. En som har gjennomført verdsettinger av detaljhandel kan ikke verdsette et teknologiselskap på en like god måte.
Siste punktet er profesjonalitet. Det vil si at hele prosessen med verdsetting av selskapet gjennomføres grundig og uten snarveier. En veldig viktig faktor som avslører om det kommer til å bli gjort eller ikke er fysisk oppmøte og intervjuer. En verdisetter kan ikke gjøre en god prosess med verdsetting av selskapet ditt om hun ikke selv observerer hvordan selskapet er, jobber, lokasjon og prater med de ansatte. Denne kunnskapen som en innhenter seg ved å fysisk observere og prate med de ansatte kan en ikke innhente fra tall og rapporter som finnes digitalt. Risikoen ved at du får gjennomført en verdsetting av selskapet digitalt er at ved en transaksjon har ikke motparten noen forpliktelse til å se på eller benytte den. En dårlig og uprofesjonell verdsetting av et selskap kan ikke benyttes, uansett hvor «pent» dokumentet du har fått tilsendt er.

5.1 Verdisettinger av selskap basert på fortjeneste og inntekt
En verdsetting av selskap basert kun på inntekter er en feil amatører kan tilgis for, men ikke profesjonelle. Det er kun for selskaper som har en nær 100% margin hvor en verdsetting basert på inntekter egner seg. Selskaper som har nær 100% margin er blant annet de som selger ulike former for tjenester, som konsulentbyråer og rekrutteringsselskaper. Selv om de også har andre utgifter som markedsføring og leie av lokaler, kan dette gå under faste kostnader. Selv de selskapene som har digitale annonser som betales med prosentandel istedenfor fastpris, er det skalerbart og kan tas hensyn til i forbruket. En kan derfor gjennomføre en verdsetting av disse formene for selskaper, de som har eller en tilnærmet 100% marginal, basert på fortjenesten. Største forskjellen er at ved en verdsetting av selskapet basert på inntekter istedenfor fortjeneste, er at en må bruke en lavere multippel.

Derimot finnes det selskaper innenfor bransjer hvor en beregner marginalen til noe helt annet. Istedenfor at marginalen ligger på tilnærmet 100%, kan den være på kun en brøkdel av en prosent. For disse selskapene er det fortjenesten, og ikke inntekten, som ligger til grunn i verdsettingen av selskapet. Spesielt selskaper innenfor råvarehandel har en slik mariginal. Det er fordi deres driftskostnader er renter, siden de gjør avtaler basert på volum og ikke marginal. For selskaper som dette er det derfor viktig å basere verdsettingen på fortjenesten, da den vil gjenspeile sannheten på en best mulig måte.

5.2 Kjernen i verdsettinger av småselskaper ligger i eiendelene og fortjenesten
Potensialet til selskapet er en viktig faktor, men en som ikke alltid blir inkludert i verdsettingen, og spesielt ikke prisen. Et tilfelle hvor potensialet blir inkludert i en stor grad er for startups, spesielt de innenfor teknologi, da de har et veldig stort vekstpotensiale. Derimot så er ikke det tilfelle for alle, spesielt ikke mindre selskaper. Når en skal selge selskapet sitt ønsker den å få betalt også for potensialet, noe som ikke er helt urimelig. Derimot er det noe som sjeldent skjer, da kjøperen vil tjene på kjøpet sitt og innsatsen hun legger ned for at selskapet skal vokse slik at hun tjener penger.
Potensialet til et selskap er noe som blir diskutert mye blant verdivurderere når de skal gjennomføre en verdsetting av et selskap. En enighet som har kommet frem er at ideer ikke er verdt noe, men at utførelse og oppbygd infrastruktur skal inkluderes i verdsettingen av selskapet.

Hva selgeren håper på:
• De vil få betalt for tiden de legger inn i å bygge virksomheten.
• At kjøpere vil se potensialet, og hvordan virksomheten vil ta av så snart det får litt ny energi fra de nye kjøperne.
• At deres virksomhet er som deres baby. Det er unikt og uvurderlig på grunn av blod, svette og tårene de legger inn i den.

Hva selgeren egentlig får:
• De får betalt for det som er bygget og oppnådd på tidspunktet for verdsettelsen eller salg.
• Kjøperen er villig til å betale for eiendeler, patenter, bevist fortjeneste, og oppbygd infrastruktur eller kontrakter som de mener kan forbedre inntekter og lønnsomhet
• Kjøperen vil sammenligne bedriften din på det åpne markedet, til andre alternativer, for eksempel å starte sin egen virksomhet fra bunnen av eller kjøpe en konkurrent virksomhet hvis det er flere for salg.

Hva kjøperen håper på:
• At de enkelt kan starte sin egen virksomhet, og begynne å konkurrere i stedet. Dette kan mange ganger være riktig, men det er veldig mye av en opp bakken kamp, med alt fra banker, til kunder, til leverandører, og ikke engang å nevne konkurransen. Det vil sannsynligvis ta noen år før det tar av rullebanen og lønnsomheten når ønskede nivåer.
• Fordelene ved å oppnå stordriftsfordeler, og deling av ressurser mellom ulike virksomheter, overvurderes sjelden og ofte undervurderes. Disse bedriftene trenger ikke engang å være i samme bransje eller dele de samme kundene.
• Kjøpere noen ganger tror at selgeren har et lignende forhandlingspunkt som i noen annen avtale, for eksempel når du kjøper en brukt bil eller kjøper et hus. I forretningssalg er dette ikke tilfelle. Kjøperen har alle de sterke kortene ved forhandlingsbordet, og de er ikke alltid klar over det. Nær alle biler og hus som er oppført for salg, vil til slutt selge hvis prisen er attraktiv. Langt fra all virksomhet vil selge, selv om prisen er attraktiv. Kjøperne dikterer helt markedet, og kjøperen kan vanligvis gå bort fra en avtale uten å måtte være livredd for å miste det, hvis det fortsatt ønsker det noen måneder senere. Denne mangelen er noen ganger brukt av realtors, og i disse tilfellene har det et rimelig nivå av sannhet. Hvis en forretningsmegler prøver samme knapphet taktikk, det er da sannsynligvis bare en salgstaktikk som ikke er forankret i virkeligheten av markedet for forretningssalg, der budgivning kriger er uhørt.

5.3 Verdsettinger av tech-startups
En verdsetting inneholder alltid en viss usikkerhet og spekulasjon. Spesielt når det kommer til tech-startups. En verdsetting av slike selskaper er mer en spekulasjon enn en beregning, da det ikke er mye å verdivurdere bortsett fra ideer, tanker og planer. Som nevnt tidligere under kapitaltilnærmingen, er det utfordrende å verdivurdere et selskap med stor andel av immaterielle eiendeler, noe som er tilfellet med en tech-startup.
Som en tommelfingerregel kan tech-startups kategoriseres inn i fem ulike trinn, som beskriver status og potensialet for selskapet. Derfor kan hvilket trinn selskapet befinner seg i være bakgrunnen for verdsettingen.

De fem trinnene en kategoriserer en tech-startup i er:
Trinn 1
Selskapet har akkurat startet, men eneste som er på plass er ideer og spekulative planer. Her har selskapet ingen verdi, og det er svært sjeldent at investorer investerer nå.

Trinn 2
Nå er forretningsplanen skrevet, marked og konkurrenter definert og et grovt spekulativt budsjett er gjort. Selskapet er dannet. Det er her vanligvis første investeringsrunde skjer. Risikoen er på sitt høyeste og investorene ber derfor ofte om store deler av selskapet. Det er fordi de vet at sannsynligheten for at selskapet ikke lykkes er høy. Investorene sprer risikoen, ved at de tjener bra på selskaper som lykkes, som dekker tapet på selskapene som ikke lykkes. Å ta på investorer på et tidlig stadium er dyrt. Beregningen investorene gjennomfører på dette stadiet, har visse likheter med beregningene banker gjør for forsikring og boliglån. De fleste investorer vil ikke investere på dette trinnet.

Trinn 3
Lokaler og annet nødvendig for daglig drift er på plass, og et team er ansatt. Det er nå de fleste investorer vil bli åpne for ideen om å bli involvert. Det blir mer en selskap, og den daglige driften blir mulig. Det er en annen grunn til at det tredje trinnet er av betydelig betydning. For de fleste startups er dette når de vil få sin første investor. Dette er også øyeblikket før stormen, øyeblikket før det forhåpentligvis vil ta av og vokse kraftig. Selv om det statistisk sett ikke skjer med de fleste tech-startups. Dette trinnet, har noen likheter med børsnoteringer. Ved børsnotering liker mange investorer å bli involvert, fordi det er et stort øyeblikk som venter på å skje, aksjene blir tilgjengelig for salg.

Trinn 4
Flere investorer blir ofte involvert på dette trinnet. Prisen på aksjene har sannsynligvis økt mye fra forrige trinn. Salgsvolumet kanskje ikke er så imponerende, da det er en tech-startup. Dette trinnet kan også defineres som “bevis på konseptstadiet”. Da selskapet kan bevise at konseptet fungerer, er gründerne endelig på et nivå hvor investorer gjerne vil investere i dem og selskapet deres. De kan til og med oppleve at investorerne tar kontakt med dem, i motsetning til tidligere trinn hvor gründerne mest sannsynlig ikke fikk svar fra investorene de kontaktet.

Trinn 5
Salgene har økt og kommet over i vekststadiet. Selskapet skal derfor ikke nødvendigvis defineres som en tech-startup lenger. Selskapet har fullført oppstartsfasen og kan nå verdsettes som en vanlig selskap, samtidig som den legger ekstra hensyn til lønnsomheten og skalerbarheten.

Verdivurdering av selskap er en prosess hvor man fastslår hva virksomheten mest sannsynlig vil være verdt, i en transaksjon mellom to parter som har like stor motivasjon til å gjennomføre transaksjonen. En kvalifisert verdsettelse av et selskap skal følge prinsippet om intrinsic value og inneholde en upartisk normalisering av årsregnskapet. Den endelige utregningen for hva bedriften er verdt er forholdsvis rask og enkel, og det er som oftest bare dette du får når du bestiller en online-verdivurdering uten noen on-site-undersøkelse. Det er derimot arbeidet med å normalisere regnskapet og veie forskjellige vurderingsmetoder mot hverandre, som krever majoriteten av en profesjonell verdivurderers tid og kompetanse. Normaliseringen av regnskapet er ofte det som påvirker prissettingen av selskapet i høyest grad. En verdivurdering av et firma bør dessuten bare anses som pålitelig hvis det er tydelig at den er upartisk og objektiv.

Det finnes flere metoder for hvordan man kan verdsette et selskap. De mest brukte metodene for verdsetting av forskjellige typer virksomhet er: komparativ verdsettelse, verdsettelse basert på ressursanalyse og nåverdimetoden. Alle tre har forskjellige styrker, svakheter og underkategorier. Det er verdt å merke seg at ingen vurderingsmetode i seg selv, er fullstendig nok til å verdsette en bedrift.

Den komparative metoden for verdsettelse legger ikke tilstrekkelig vekt på virksomhetens lønnsomhet og ressurser – de mest sentrale aspektene av en bedrifts verdi – og derfor vil verdivurderinger som fullt ut er basert på denne metoden, ikke følge prinsippet om intrinsic value.

Nåverdimetoden fokuserer på lønnsomhet men tar ikke hensyn til de ressursene bedriften eier. Derfor kan denne metoden gi selskap med mange ressurser, enten de er materielle eller immaterielle, et misvisende resultat i verdivurderingen.

Den ressursbaserte verdsettelsesmetoden derimot, tar ikke hensyn til lønnsomhet. Dette betyr at lønnsomme selskaper mest sannsynlig vil få misvisende resultat fra verdsettingen.

VURDERER DU Å VELGE ET BILLIGERE ALTERNATIV ELLER GJØRE VURDERINGEN PÅ EGEN HÅND?
DET ER OPP TIL DEG, MEN TENK PÅ AT…

Du risikerer å tape rettssaken hvis vurderingen ikke er vanntett.

Du risikerer at konflikten aldri blir løst, noe som kan skade forholdet til motparten.

Du risikerer å bli lurt når du inngår eller avslutter et delt eierskap.

Fortell oss om dine behov for forretningsvurdering

Vær oppmerksom på at vi ikke utfører alle oppdrag. Vi bruker en viss selektivitet.

´
´