Prissetting av selskap

De som gjennomfører verdsettinger av selskaper

Prissetter er ikke en beskyttet yrkestittel. Det betyr rett og slett at det ikke foreligger noen krav om en spesifikk utdanning for å ta på seg slike oppdrag. Derfor er det ikke slik at den som prissetter selskapet ditt nødvendigvis har erfaring med prisning i samme bransje som selskapet er en del av.

Selv om prissetter ikke er en beskyttet yrkestittel, så betyr ikke det at du bør la hvem som helst prissette selskapet ditt. Hvis du gjør det, så er sjansen stor for at du ender opp med en prisning som ikke blir tatt seriøst av mulige kjøpere eller andre aktører i andre situasjon. Når du skal få prissatt firmaet ditt, så bør du alltid benytte deg av en aktør du vet har de riktige kvalifikasjonene.

Nedenfor skal vi se nærmere på noen av yrkene hvor prissetting av selskaper er en vanlig arbeidsoppgave.

Spesialiserte verdsettere

Å benytte seg av en aktør med høy kompentanse er alltid lurt. Men hvis du driver et selskap som er veldig avgrenset, så er det enda viktigere. Men det å finne en aktør med veldig høy kompetanse, er ikke den enkleste oppgaven i verden. Derfor velger de fleste å gå for bedriftsmeglere eller generelle forretningskonsulenter.

En spesialisert verdsetter er altså en mangelvare, og det fører til at aktører som tar på seg å prissette selskaper innenfor forskjellige bransjer vil se at etterspørselen etter dem øker. For en som jobber med prissetting vil dette være en god strategi.

Bedriftsmeglere

Det er viktig å huske på at det er salg av selskaper bedriftsmeglere driver med til vanlig. Derfor er nok ikke en bedriftsmegler det beste valget, fordi man kan stille spørsmålstegn ved hvor nøytral vedkommende faktisk er. Det kan nemlig tenkes at bedriftsmegleren handler i favør av selgeren ved å konkludere med at selskapet er mer verdt enn det egentlig er, særlig om bedriftsmegleren har en egeninteresse i saken.

Det er imidlertid svært sjelden at bedriftsmeglere blir hyret inn til en slik arbeidsoppgave. Ofte er det slik at det ikke er behov for tjenestene til en bedriftsmegler på grunn av at majoriteten av slike transaksjoner foregår mellom to parter som har kjennskap til hverandre fra før. Et klassisk eksempel er når det er et familiemedlem som tar over selskapet.

Noen bedriftsmeglere har et godt rykte, mens andre har et mindre godt rykte. Derfor vil det å velge en bedriftsmegler som har høy anerkjennelse være en fin tommelfingerregel her. Sannsynligheten for at aktøren er både dyktig, kvalifisert og profesjonell er mye større da. Det er det motsatte av bedriftsmeglere som må snakke for seg selv. De gjør det ofte via telefonsalg, så disse bør du for enhver pris styre unna.

Generelle forretningskonsulenter

Ovenfor så vi på spesialiserte verdsettere og bedriftsmeglere. Generelle forretningskonsulenter kan også ta på seg oppdrag med å prissette selskaper, men kan egentlig ikke måle seg med noen av disse.

Årsaken er at generelle forretningskonsulenter ikke har spesifisert seg innenfor et bestemt område. Kunnskapen deres er på et mer generelt nivå.

Generelle takstmenn

En generell takstmann kan i likhet med en generell forretningskonsulent ta på seg oppdrag med å prissette selskaper. Til tross for det, så er vanligst å se en generell takstmann i forbindelse med forsikringssaker. Dermed har en generell takstmann mest erfaring med erstatningsverdier, og dette er noe litt annet enn å prissette et selskap. Erstatningsverdier har ingenting med det å gjøre, og derfor er det ofte slik at generelle takstmenn mangler kunnskapen og erfaringen som trengs for å gi en god prisvurdering av et selskap.

Digitale prissettinger av selskaper

Har du noen gang fått et tilbud om en digital prissetting av selskap? Ovenfor nevnte vi at du bør styre unna tjenestene til en bedriftsmegler som ikke anerkjennes av andre. Det gjelder også for en digital verdivurdering, fordi en slik prisning vil kun inneholde generell informasjon om selskapet ditt. Oppsettet er kanskje fint, men det er det eneste verdifulle elementet med dette dokumentet. Det du vil ha, er en god prisning, og den kan ikke gjennomføres digitalt.

I verste fall vil du få dokumentet tilsendt bare noen få minutter etter at aktøren har mottatt betalingen fra deg. Det er et klart tegn på at en digital prisning ikke er legitim. Det tar litt lenger tid enn som så å utforme et godt prisningsdokument. En digital verdivurdering bør du til enhver tid unngå, for en slik prissning vil fungere mot sin hensikt. I stedet for at motparten danner seg et inntrykk av hva selskapet ditt er verdt, så vil de kunne oppfatte deg som en useriøs aktør som de ikke ønsker å gjøre business med.

Resultatregnskapets rolle i en prising av selskaper

Det er mange forskjellige dokumenter et selskap utarbeidet i løpet av et driftsår. Blant disse dokumentene finner du selskapets resultatregnskap og balanse. I praksis kan tallene imidlertid se litt annerledes ut, fordi dette er noe som endrer seg hver eneste dag. Derfor er det veldig viktig at du gir aktøren som skal prissette selskapet ditt tilgang til disse tallene, så prissettingsdokumentet gir et så korrekt bilde som overhodet mulig.

I forbindelse med det kan det være en god idé å benytte seg av programvarer som tar seg av dette. Det betyr at denne delen av arbeidet går mer eller mindre automatisk, og det er fordelaktig for både selskapet og for aktøren som skal prissette selskapet.

Det er også viktig at du sørger for at tallene prissetteren får tilgang på, er datostemplet. På den måten kan aktøren inkludere datoen som dataene er hentet fra. Det gjør at prissettingen blir så nøyaktig som den kan bli, og vil fungere som forklaring på hvorfor tallene på salgstidspunktet ser litt annerledes ut. I tillegg vil det gjøre det enkelt å gå tilbake til de aktuelle tallene, om det skulle være nødvendig.

Prisningen bør alltid baseres på så ferske tall som mulig, så den gir et så godt inntrykk som mulig. Det er imidlertid ikke sikkert at verdivurderinen, resultatregnskapet eller transaksjonen blir gjennomført på samme tid. Hvis det viser seg at prissettingen ikke samsvarer med resultatregnskapet, så må prissettingen endres på. Derfor er det viktig at tallene er så ferske som overhodet mulig, for det vil gjøre det enklere å justere det som må justeres på.

Hva inngår i en prissetting av et selskap?

Hva betyr det egentlig å prissette et selskap? Det er en prosess hvor en aktør danner seg et helhetlig bilde av firmaets verdi med utgangspunkt i virksomhetens tall. Et prissettingsdokument inneholder altså den aktuelle aktørens teori om hva en mulig kjøper kan være interessert i å betale for å kjøpe virksomheten. En prissetting bør være så nøyaktig som mulig, og da er det viktig at du benytter deg av en aktør som er godt egnet til oppgaven. Hvordan du sikrer dette, skal vi gå nærmere inn på nedenfor.

Først og fremst er det viktig å huske at prissettingen kun er en person sin mening. Derfor er det viktig at vedkommende er i stand til å forholde seg nøytral og profesjonell, samt at vedkommende har de riktige kvalifikasjonene til oppgaven. På grunn av førstnevnte kan det være aktuelt å få selskapet prissatt av forskjellige aktører i enkelte tilfeller, for sannsynligheten er stor for at prisen vil variere i større eller mindre grad.

Årsaken til at det er viktig å benytte seg av en nøytral aktør, er at det er den beste måten å unngå interessekonflikter på. Aktørens nøytralitet er også viktig, hvis salgssituasjonen eskalerer og havner i retten. Hvis aktøren ikke har opptrådt nøytralt og profesjonelt, så vil dette kunne brukes mot deg i retten, og det vil være veldig vanskelig for deg å motbevise.

I og med at det ikke foreligger noen offisielle krav om utdanning eller erfaring for å drive med prissetting av selskaper, så er det lett å tro at hvem som helst kan ta på seg dette oppdraget. Men det er feil. Trenger du en verdsettelse, så skal du alltid undersøke kandidatene for å finne den som er best kvalifisert. Snakk med folk og finn ut om den aktuelle aktøren er anerkjent eller ikke. Det kan også være lurt å intervjue de aktuelle kandidatene.

Spesialisering og generalisering

I forbindelse med prissetting, er det også viktig å skille mellom spesialisering og generalisering. Teoretisk sett så kan en aktør med generell kompetanse i bransjen ta på seg oppdrag om å prissette alle virksomheter, men det betyr ikke at det er lurt. Å gå for en spesialisert verdsetter vil være mye bedre, fordi forskjellene mellom to vidt forskjellige bedrifter kan være ganske store.

Prissetting av selskaper er en kompleks prosess. Det holder nemlig ikke bare å se på selskapets tall og utforme et prissettingsdokument basert på det. Aktøren må være villig til å komme til firmaets kontorer, for å observere virksomheten på kloss hold og kanskje til og med intervjue de ansatte. Hvis dette er noe aktøren ikke ønsker å gjøre, så vil heller ikke v kunne betegnes som god.

En god prissetting kan ikke bygge på kun tall hentet fra offentlige registere. Dette er nesten det samme som en digital verdsettelse, og det kan jo ikke beskrives som noe annet enn uprofesjonelt. Det er med andre ord en svært dårlig prissetting, som rett og slett vil være verdiløs i en eventuell salgssituasjon.

I praksis kan det føre til at det kun er kjøperens verdivurdering som blir vektlagt i prisforhandlingene, og det sier seg selv at denne prissettingen vil forespeile en pris som uten tvil er i kjøperens favør.

Fortjeneste og inntekt som hovedfaktorer i prissetting av selskaper

En som tar på seg oppdrag med å prissette selskaper, bør vite at man aldri kan verdivurdere et selskap kun basert på bedriftens inntekter. Det finnes imidlertid noen unntak, og det er selskaper med en margin som er farlig nær 100 %. Dette er ofte tilfellet for virksomheter som driver business ved å gjøre tjenester for folk og bedrifter. I slike tilfeller vil en prissetting med selskapets inntekter kunne være lønnsomt.

Disse selskapene har naturligvis utgifter i forbindelse med leie og markedsføring, men i disse tilfellene kan dette faktisk regnes som selskapets faste kostnader. Derfor vil ikke dette ha noe å si for virksomhetens inntekter.

I praksis betyr det at det er mulig å gjennomføre prissettinger basert på selskapets inntekter, men det er kun i enkelte bransjer at dette er mulig. Hvis man velger denne fremgangsmåten, er det også viktig å huske at man er nødt til å bruke en lavere multippel enn den man ellers ville brukt.

Det er imidlertid ingen selvfølge at alle firmaer regner ut marginen sin til at den ligger på rundt 100 %. Noen bedrifter velger å inkludere brøkregning i regnestykket, og da vil resultatet se litt annerledes ut. Disse bedriftene kan ikke ta utgangspunkt i inntektene sine for å få gjort en prissetting av selskap. I stedet er de nødt til å se på selskapets fortjeneste, for det er det som vil gi det mest korrekte bildet av firmaets verdi.

Kjernen i prissettinger av småselskaper ligger i eiendelene og fortjenesten

Når det gjelder prissetting av mindre selskaper, så er det selskapets eiendeler og fortjeneste som står i fokus. Mange selgere ønsker også å få betalt for bedriftens potensial, men det er ikke alltid at det er mulig. Men også her finnes det et unntak, og det er typiske «startups», særlig «startups» i teknologibransjen.

Om selskapet som skal selges har stort potensiale, så er det ikke rart at selger ønsker å få betalt for potensialet også. Men det er som nevnt veldig sjelden at det er tilfellet. Årsaken til det er at kjøperen ikke vil kjøpe potensialet, men tjene penger på det i stedet etter at de har overtatt driften. Å kjøpe et selskap, er en investering. Og de fleste vil naturligvis tjene penger på investeringene sine.

Selskapets potensiale?

Hvor vidt selskapets potensiale skal inkluderes i prissettingen, er noe som har blitt diskutert mer enn en gang. Det har resultert i at ekspertene har blitt enige om at potensialet er nødt til å være mer håndgripelig enn en løs idé, om de skal inkluderes i prissettingen av selskapet. Selskapets oppbygde infrastruktur skal imidlertid tas med i verdivurderingen.

Når noen selger selskapet sitt, så er det noe som motiverer salget. Enhver selger håper naturligvis på å få noe igjen for all tiden de lagt ned i selskapet frem til salgstidspunktet. Som nevnt ønsker også selger å få betalt for bedriftens potensiale, selv det kun er i ytterst sjeldne at det faktisk skjer. Selgeren anser kanskje også selskapet som barnet sitt, og tror at kjøperen er av samme oppfatning som en selv.

Men slik er det imidlertid ikke. Når et firma selges, så er sannsynligheten veldig liten for at selgeren får alle sine ønsker oppfylt. Fremfor å få betalt for virksomhetens potensiale, så får de betalt for det selskapet er verdt på salgstidspunktet. I tillegg fungerer det ikke slik at kjøperen ser på selskapet som barnet sitt. For vedkommende er det snakk om en investering som de vil tjene penger på, og derfor vil nok ikke kjøper betale mer enn det bedriften faktisk er verdt uavhengig av hvor stort potensiale den har.

Kjøperen har på sin side egne forhåpninger som motiverer vedkommende til å legge inn bud på bedriften. For eksempel at det skal være enkelt å starte sitt eget selskap, men det er ingen selvfølge at dette faktisk er tilfellet. Det er ikke bare bare å komme inn i en bransje, for konkurransen er hard på flere forskjellige plan. Det er heller ikke nødvendigvis positivt å ha stordriftsfordeler, for det ligger mye mer i det enn folk flest kanskje tror. Et forretningssalg er kanskje noe annet enn det kjøperen tror det er. Det er ikke uvanlig at kjøperen tror at de har ganske dårlige kort, selv om de har størst mulighet for å gjøre en god avtale.

Det er ingen selvfølge at alle som ønsker å selge selskapet sitt faktisk får solgt det. Det er utelukkende potensielle kjøpere som bestemmer hvordan dette blir. Dessuten er det ikke noe i veien for at kjøper kan trekke seg ut av forhandlingene, for så å komme tilbake til forhandlingsbordet etter noen måneder. Forretningssalg fungerer ikke på samme måte som andre markeder som for eksempel boligmarkedet, hvor mye rives bort før du rekker å tenke deg om.

Prissetting av selskap – tech-startups

En verdivurdering bør alltid tas med en klype salt. Det er i hvert fall viktig å ha i bakhodet at de i stor grad bygger på spekulasjoner gjort av verdsetteren. Dette gjelder særlig i forbindelse med tech-startups. Årsaken er at som navnet tilsier, så er disse selskapene helt i startgropen.

Tech-startups baserer seg ofte på tanker og ideer, så disse bedriftene har sjelden noe annet enn abstrakte eiendeler. Oppstarten av disse bedriftene kan deles inn i fem trinn, og en eventuell prissetting skal alltid ta utgangspunkt i hvilket stadium selskapet befinner seg i.

En tech-startup kan deles inn i følgende:

1. Oppstartsfasen hvor selskapet er basert på kun en forretningsidé og tanker om veien videre. På dette stadiet er ingen vits å prøve å verdivurdere selskapet. Det er også ytterst få som klarer å overbevise noen investorer til å investere på dette tidspunktet.
2. Det er først i neste trinn at det faktisk blir et firma. Da er altså alle detaljene på plass. Det inkluderer både en håndfast plan for veien videre og hvilke elementer man bør være ekstra oppmerksom på. Noen tech-startups får sine første investorer her, men risikoen er fremdeles veldig høy. Om noen er interessert i å investere nå, vil de som regel ha en stor del av selskapet. De som investerer på dette punktet, investerer som regel i mer enn én bedrift. Da blir ikke tapet like stort for dem, hvis et av kanskje 5 investeringsobjekter går dårlig og de resterende fire oppnår gode resultater.
3. I trinn tre har de fleste tech-startup fått på plass et team, og dermed er selskapet klar for den daglige driften. På dette tidspunktet begynner de første, eller flere, investorer å få opp øynene for virksomheten. Derfor er det som regel her at firmaet får sin første investor.
4. De fleste tech-startup får flere investorer i løpet av det fjerde trinnet. For noen går salget bra, mens for andre går hjulene sakte, men sikkert rundt. På dette trinnet kan det også være at det er investorene selv som tar kontakt fordi de ser virksomhetens potensiale, og ikke omvendt.
5. Det er først på det femte og siste trinnet at selskapet kan kalles et selskap. Salget øker, og bedriften vokser betydelig raskere enn det gjorde innledningsvis. Det gjør det også enklere å verdivurdere selskapet på lik linje som andre selskaper.

Hensikten med en verdivurdering, er å finne ut hva en bedrift kommer til å være verdt i et eventuelt salg. En god prissetting av selskap skal alltid ta utgangspunkt i prinsippet om egenverdi.

Å finne ut hva en bedrift er verdt, er generelt sett veldig enkelt. Det har også ført til fremveksten av digitale prisninger, men dette er ingen god verdivurdering. Å gjennomføre en verdivurdering krever mer tid enn som så, i hvert fall hvis man vil ha en man faktisk kan bruke.

Det er også viktig at aktøren som gjennomfører verdsettelsen, er i stand til å opptre både nøytralt og upartisk.

Å verdivurdere en virksomhet kan gjøres på flere måter. Det er imidlertid noen metoder som er mer brukt enn andre. Noen klassiske eksempler er markedsverdimetoden, eiendelsmetoden og avkastningsmetoden. Alle er gode metoder, om de brukes på riktig måte. Derfor er det viktig å vurdere hver metode nøye før man bruker noen av dem.

Hver enkelt metode legger vekt på forskjellige aspekter ved bedriften. Markedsmetoden tar utgangspunkt i kun virksomhetens markedsverdi, mens eiendelsmetoden fokuserer på virksomhetens ressurser (eiendeler). Hovedfokuset i avkastningsmetoden er utelukkende på hvor lønnsom bedriften er. Det er veldig viktig at man ikke tar utgangspunkt i en metode som ikke passer til den spesifikke firmaet, for det vil slå negativt ut på selve verdivurderingen.

Mer lesing: Hvordan verdsetter du et selskap? Mange tips.