Hva er verdivurdering av selskap?

Bedriftsverdsettelse er en prosess der man ved hjelp av data, hovedsakelig fra regnskapet, forsøker å danne seg et så nøyaktig bilde som mulig av et selskaps økonomiske verdi.

Det er ikke enkelt. En kvalifisert verdivurdering bør være basert på prinsippet om indre verdi. Det finnes mange måter å komme frem til denne verdien på, og avhengig av hvilken metode som velges, kan det være ganske store forskjeller.

En skikkelig verdivurdering bør utføres av en upartisk verdivurderer som nøye normaliserer selskapets regnskaper – balansen (entall) og resultatregnskapet (flertall). Dette innebærer å justere verdiene slik at de gjenspeiler virkeligheten på en korrekt måte.

Vi skal straks komme tilbake til dette og gi eksempler på ulike måter å verdsette selskaper på.

Det vanligste er å verdsette aksjeselskaper, men det er selvsagt også mulig å verdsette et ansvarlig selskap, et kommandittselskap, en ideell organisasjon eller et enkeltpersonforetak.

Verdivurdering av firmaer er et estimat

Verdivurdering av selskaper er alltid et estimat. Hva et selskap faktisk er verdt, er den prisen en kjøper og en selger er villige til å møtes for å gjennomføre en forretningstransaksjon.

Et selskap som er verdsatt til ett beløp, kan rett og slett bli solgt for et annet beløp. Alt avhenger av kjøperen og selgeren. En kvalifisert verdivurdering av et tradisjonelt selskap ligger imidlertid vanligvis så nærme at det ikke er pinlig.

Når det gjelder nystartede teknologibedrifter, kan imidlertid verdivurderingene variere så mye at det blir vanskelig å verdsette. Noen ganger må man bruke store intervaller.

Men ved å verdsette selskaper kan kjøpere, selgere, eiere, en domstol, parter i en skilsmisse – eller alle som er interessert i hva selskapet er verdt, få en kvalifisert, uavhengig og balansert vurdering.

Det er ofte et ekte håndverk, der mange års erfaring fra takstmannens side kan bidra til å avdekke ting som ikke umiddelbart er åpenbare for en lekmann som ser på regnskapene.

Vi skal straks se nærmere på hvordan en slik verdivurdering kan fungere.

Hvorfor en uavhengig verdsetting av foretak er viktig

Det er som regel en god idé å bruke en profesjonell og uavhengig takstmann, uansett hva som er grunnen til at du skal verdsette en virksomhet.

Takstmannens kunnskap og erfaring vil hjelpe deg med å få en mer nøyaktig vurdering av den faktiske verdien – utover det som kan utledes av en innledende vurdering av resultatregnskapet og balansen.

En objektiv verdivurdering tar utgangspunkt i selskapets reelle verdi og er basert på en normalisering av årsregnskapet.

Vi er stolte av å ha en tydelig antikorrupsjonspolicy, noe som gir tillit og legitimitet til verdivurderingene våre.

Noen ganger er det også nødvendig med et intervju og en befaring på stedet. På den måten kan du få et mer realistisk bilde av selskapets verdi.

Hvordan verdsette et selskap?

Måten det gjøres på, varierer sterkt fra tilfelle til tilfelle, avhengig av formålet med verdsettelsen. Enhver seriøs verdivurdering av virksomheter er basert på en eller flere verdsettelsesmetoder.

Det er i utgangspunktet tre hovedmåter å verdsette virksomheter på, avhengig av hva du tar utgangspunkt i:

• Eiendeler: Den raskeste og enkleste måten å verdsette en virksomhet på er ved hjelp av en verdivurdering av eiendeler. Enkelt sagt betyr dette at man tar selskapets eiendeler minus dets gjeld. Denne tilnærmingen tar imidlertid ikke hensyn til lønnsomhet og vekst.
• Avkastning: Hvis vi i stedet bruker avkastning, tar vi hensyn til vekst og lønnsomhet i verdsettelsen av selskapet. Metoden kalles da avkastningsverdivurdering eller kontantstrømverdivurdering. Ulempen er at det ikke tas hensyn til eiendelene.
• Markedsverdi: En tredje måte å verdsette selskaper på er å bruke hva lignende virksomheter har blitt solgt for i markedet. Dette forutsetter imidlertid at det finnes lignende selskaper å sammenligne med. Det tas ikke hensyn til vekst eller eiendeler.

Ingen verdsettelsesmetode er perfekt. Derfor er det vanlig å kombinere metoder for å få en mer nøyaktig verdi.

En troverdig måte å verdsette et selskap som er «stødig selv når det blåser», er å kombinere substansverdimetoden med avkastningsmetoden. Husk imidlertid at regnskapet bør normaliseres først.

Slik verdsetter du et selskap:

1. Velg den verdsettelsesmetoden som passer best ut fra situasjonen. Vektlegg hvis flere metoder brukes.
2. Normaliser regnskapet for å justere for midlertidige og/eller ikke-representative inntekter, kostnader, eiendeler og gjeld.
3. Intervju og inspiser om nødvendig.
4. Gjør den endelige beregningen og fastsett en verdi for selskapet.

Vi skal snart se nærmere på disse trinnene.

Ulike måter å verdsette et selskap på

Det finnes ulike verdsettelsesmetoder å velge mellom. «Verdien» du får på papiret, kan variere mye avhengig av hvilken metode du velger.

Hvilken metode som er mest hensiktsmessig, avhenger blant annet av selskapets størrelse, type virksomhet og formålet med verdsettelsen.

De tre hovedprinsippene som er nevnt ovenfor, går igjen i de ulike verdsettelsesmetodene.

Her er de vanligste typene verdivurdering av virksomheter:

• Markedsverdivurdering
• Verdsettelse av eiendeler
• Avkastningsverdivurdering
• Kontantstrømverdsettelse / DCF
• Likvidasjonsverdivurdering
• Multippel verdsettelse

La oss nå se nærmere på disse og hvordan de fungerer.

Markedsmetoden

Markedsmetoden er en måte å verdsette bedriften på som innebærer at man ser på hva andre lignende virksomheter på stedet har blitt solgt for tidligere.

Det kan fungere for å verdsette små og lokale virksomheter som restauranter, kafeer, kiosker og butikker. Den bør imidlertid brukes i kombinasjon med avkastningsverdivurdering.

En forutsetning for at verdsettelsen skal være vellykket, er at det finnes et stort antall lignende virksomheter i området, noe som sjelden er tilfelle.

Metoden er også kjent som lokalprismetoden og relativ verdsettelse.

Substansmetoden

Substansmetoden er en type verdsetting som baserer seg på selskapets substansverdi. Dette er i utgangspunktet selskapets egenkapital – differansen mellom eiendeler og gjeld.

For at en substansverdi skal være nøyaktig, må imidlertid eiendelene normaliseres. Dette skyldes at bokført verdi sjelden er det samme som markedsverdi.

Metoden er relativt rask (og omtales derfor av og til som en enkel verdsetting). Den egner seg spesielt godt for kapitalintensive bedrifter. Verdien gjenspeiler imidlertid ikke fortjeneste eller vekst, og derfor kan metoden brukes i kombinasjon med en avkastningsvurdering.

For å forstå hva normalisering egentlig betyr, kan vi bruke en analogi. Dette sier Christoffer Nielsen:

«Tenk deg en bil som skal lakkeres. Å gjøre en endelig beregning i en verdivurdering kan sammenlignes med å sprøyte maling på bilen. Det går ganske raskt. Men før vi kommer dit, må vi gjøre mye forarbeid for å få et godt resultat. Dette forarbeidet består av rustfjerning, sliping, avretting og grunning. På samme måte kreves det en grundig gjennomgang og bearbeiding av balansen og resultatregnskapet for at verdsettelsen skal bli korrekt.

Dessverre er det mange som overser denne delen, og da kan det faktisk bli så mye feil som mulig.»

Avkastningsmetoden

Avkastningsmetoden er en type verdsetting som er basert på avkastning. Den har også potensial til å være fremtidsrettet. På engelsk kalles dette «income approach».

Her ser man ofte tilbake på tre til fem års inntjeningshistorikk, men med fokus på det siste året. En multippel brukes på inntjeningen for å komme frem til verdien av selskapet. For mange selskaper ligger verdsettelsesmultiplikatoren på mellom 3 og 5 ganger inntjeningen, men det må vurderes fra sak til sak.

Som ved substansverdivurdering må regnskapet normaliseres før beregningen. Her er det imidlertid inntekter og kostnader som må justeres.

Avkastningsverdivurdering er nyttig når man ønsker å ta hensyn til lønnsomheten, de immaterielle verdiene og potensialet i selskapet.

Multippel verdsettelse

Multippel verdsettelse kan bety to ting. For det første er det et synonym for inntektskapitalisering. Navnet kommer av at man bruker en multippel på overskuddet for å beregne verdien av selskapet.

For det andre er det en metode som brukes til å verdsette børsnoterte aksjer. Eller rettere sagt – for å vurdere om markedets verdsettelse er rimelig, eller om en aksje er over- eller undervurdert. P/E-forhold og P/S-forhold er ofte brukte multipler.

Kontantstrømverdsettelse / DCF

DCF er en underkategori av avkastningsmetoden. Forskjellen mellom en avkastningsmetoden og en DCF er at sistnevnte måler kontantstrøm i stedet for fortjeneste.

Et vanlig begrep i denne verdsettelsemetoden er diskontert kontantstrøm (DCF). Det betyr at fremtidige kontantstrømmer diskonteres med den såkalte diskonteringsrenten for å finne en nåverdi.

Metoden kan brukes selv når det ikke er overskudd i selskapet, fordi det er kontantstrømmen man ser på.

Dessverre kan den lett bli spekulativ, ettersom det må gjøres mange antagelser om fremtidig inntjeningsevne og risiko. Her viser vi et interessant eksempel på hvordan det kan gå galt hvis man baserer en verdsettelse på løse antagelser.

Dette sier Christoffer Nielsen om DCF:

«Fremskrivninger gjøres ofte av nystartede selskaper som ikke har tjent penger, og som ønsker å presentere forretningsideen sin for investorer. Jeg mener at det er useriøst å hevde at man kan vite omsetningen om 3-5 år i vekstbedrifter. Det er altfor mange variabler som påvirker den.

Det er bortkastede penger å betale for en verdivurdering som i utgangspunktet er basert på antakelser om selskapets fremtidige omsetning. Du kan like gjerne gjette deg til omsetningen og deretter betale noen på Fiverr et lite honorar for å gjøre den faktiske beregningen.

Det du bør betale for når du skal verdsette en bedrift, er takstmannens erfaring med å avgjøre hva som er rimelige antakelser.

Det innebærer blant annet å normalisere regnskapet, men også å si: «Nei – jeg er redd det ikke er rimelig å gjøre et estimat basert på disse dataene.»

Derfor bruker vi i Nielsen Valuation Group sjelden DCF som metode, og kun når det er nødvendig.

Likvidasjonsverdsettelse

Likvidasjonsverdsettelse er en underkategori av verdivurdering av eiendeler. Denne typen verdivurdering brukes for selskaper som er i økonomisk krise. Dette er for eksempel tilfelle i selskaper som står overfor en reorganisering eller konkurs.

Verdien er da i utgangspunktet lik eiendelene minus gjelden minus alle avviklingskostnader.

Det er også realistisk å forvente et visst fradrag som følge av at selskapet har nådd veis ende. Forhandlingsposisjonen er ikke den beste.

En tvangsavvikling gir vanligvis et sted mellom 60 % og 80 % av markedsverdien, men noe høyere for kjøretøy og fast eiendom, ofte rundt 80 %, noen ganger rundt 85 %, men det varierer.

Ikke glem å normalisere regnskapet!

Det er viktig å normalisere regnskapet for å få en nøyaktig selskapsverdi.

Avhengig av hvilken metode som velges, brukes resultatregnskap og/eller balanse til å prissette et selskap. Å bare trekke ut tall og sette dem inn i en formel gir nesten alltid feil verdi.

Hvorfor er det slik? Bokført verdi og faktisk verdi er ikke det samme. Det finnes nesten alltid ting i regnskapet som ikke skal tas med i verdsettelsen. Eller omvendt – ting som burde vært inkludert, men som ikke er det.

For eksempel kan en eier ha jobbet gratis i selskapet. Dette må normaliseres ved å inkludere lønn i resultatet. Ellers blir verdien for høy når en multippel brukes på et resultat som er bedre enn det ville ha vært hvis det i stedet hadde blitt belastet med en betalt tjeneste.

Eller så kanske företaget har fordon eller maskiner som är mer eller mindre avskrivna på balansräkningen. I så fall må verdien normaliseres opp fordi disse faktisk har en markedsverdi, selv om den ikke gjenspeiles i regnskapet.

Hvordan beregne verdien av selskapet?

Hvis du ønsker å gjøre en mer sofistikert vurdering av verdien på virksomheten din, er det ikke nok med en enkel verdivurdering av eiendelene – og i hvert fall ikke en verdivurdering på nettet.

Du må bruke tid på å analysere ulike aspekter ved selskapet og se utover balansen og resultatregnskapet.

Listen nedenfor viser noen av de viktigste faktorene å se på i en verdivurdering av selskapet:

• Lønnsomhet/overskudd – historisk og forventet
• Netto eiendeler
• Verdsettelsesrabatter
• Skalerbarhet
• Markedsanalyse og konkurranseanalyse

Vi vil nå gå gjennom disse i mer detalj.

Lønnsomhet / fortjeneste – historisk og forventet

Det viktigste å se på i en verdivurdering er hvor lønnsom virksomheten er.

Se på historiske overskudd for de siste 1-3 årene, opptil 5 år tilbake, og normaliser disse for å få dem til å stemme overens med virkeligheten.

Her kan det være hensiktsmessig å vekte fortjenesten. La for eksempel overskuddet fra forrige regnskapsår utgjøre 50 prosent av beregningen, året før 25 prosent og inneværende år 25 prosent.

I unntakstilfeller kan fremskriving av overskudd benyttes. Risikoen for feilberegning øker imidlertid betydelig når dette elementet, som vi må kalle spekulasjon, tas med i beregningen.

Netto eiendeler

Det nest viktigste elementet å ta hensyn til når man skal verdsette et selskap, er netto eiendeler, det vil si egenkapitalen (etter normalisering).

Denne er lik summen av eiendeler minus summen av gjeld.

Husk at du må normalisere netto eiendeler. Det er for eksempel vanlig at anleggsmidler som maskiner og utstyr avskrives i regnskapet. Dette betyr selvsagt ikke at den økonomiske verdien er null. Eller det motsatte – at litt brukt utstyr verdsettes til innkjøpsverdi, noe som også er feil.

Verdivurderingsrabatter

Verdien kan justeres avhengig av ulike såkalte «rabatter», avveininger som må gjøres avhengig av omstendighetene.

Nøkkelpersonrabatt: En rabatt som gis hvis nøkkelpersoner går tapt i for eksempel en selskapstransaksjon. Det beste eksemplet er enkeltpersonforetak, der det er vanlig med høye nøkkelpersonrabatter.

Det finnes imidlertid unntak. For eksempel hvis selskapet har patenter eller andre immaterielle eiendeler. Denne rabatten kan også brukes på større selskaper hvis nøkkelpersoner forsvinner.

Dette er kjent som «nøkkelpersonrabatt».

Likvidasjonsrabatt: Det vanligste eksempelet på når en likvidasjonsrabatt brukes, er
er når et selskap går konkurs og varene, maskinene, utstyret, kjøretøyene osv. selges på auksjon.
auksjon. For eksempel Klaravik eller KVD.

På engelsk kalles det «discount for lack of marketability».

Minoritetsrabatt: Det vanligste eksempelet på minoritetsrabatt er i situasjoner der en partner eier 49 % og den andre 51 %. Det samme prinsippet gjelder også for mindre andeler, for eksempel 20 %.

Tanken er at en mindre eierandel gir mindre innflytelse, noe som derfor har en negativ innvirkning på verdien. Navnet «rabatt for manglende kontroll» gjenspeiler dette.

Skalerbarhet

Å vurdere skalerbarheten til et selskap og bruke den i forbindelse med en verdivurdering fører lett til spekulasjoner. Verdsettelsen av selskapet kan imidlertid påvirkes av om virksomheten er mer av et «tradisjonelt selskap» eller en «scaleup» – et selskap som har begitt seg ut på en sterk vekstreise.

Markedsanalyse og konkurranseanalyse

Selskapets markeds- og konkurransesituasjon kan påvirke verdien det får, for eksempel ved et salg. Men det er egentlig bare for de virkelig store selskapene at det er berettiget å fokusere på markedsanalyser og konkurrentanalyser i forbindelse med en verdivurdering av selskapet.

For selskaper i det nedre mellomsjiktet veier interne faktorer mye tyngre.

For de litt større selskapene er det annerledes. Her er det for eksempel viktig å se på om markedet domineres av et par-tre aktører med en stor «vollgrav», eller om det er relativt enkelt for nye aktører å ta markedsandeler.

Verdsettelse av selskapet basert på omsetning eller fortjeneste?

Hvis noen (profesjonelle eller amatører) baserer verdsettelsen på omsetning, gjør de sannsynligvis en feil. Å verdsette en virksomhet basert på omsetning er en klassisk nybegynnerfeil.

Men det finnes unntak fra regelen.

Det er mulig å basere prissettingen på omsetning når det er god grunn til å velge å beregne marginen til 100 %.

I praksis brukes omsetningsmultipler hovedsakelig for SaaS, men også til en viss grad i enkelte andre bransjer, for eksempel avansert miljøteknologi. Andre eksempler er produksjon av «kjøttfritt kjøtt», samt cybersikkerhet og lignende. Konseptet gjelder bare hvis både bransjen og selskapet har svært sterk vekst.

Formel for verdsettelse av selskapet

Den vanligste og enkleste formelen er å bruke en multippel eller Price/Earnings ratio, P/E-ratio.

Det finnes uendelig mange varianter av ulike formler. Hvis du ser på børsnoterte selskaper, handler det i stor grad om fremtidsutsikter og forhåpninger. Et eksempel på en slik formel kan være: Vekst i bransjen kombinert med P/E-forhold (nåværende). Så kan du selvfølgelig velge hvor mye du vil vekte disse opp mot hverandre. Det finnes uendelig mange måter å spekulere i aksjemarkedet på.

Nielsen Valuation Group jobber ikke med dette. Vi jobber imidlertid med unoterte selskaper.

For unoterte selskaper kan formlene se ut som følger:

5 ganger inntjening
3 ganger inntjening pluss netto eiendeler

Disse formlene for verdsettelse av selskaper er bare eksempler. I praksis er det mer sofistikert.

Bruk eller ikke-bruk av formler er ikke viktig i seg selv. Det viktige er snarere å normalisere og vekte både balansen og resultatregnskapet, og de ulike regnskapsårene. Formler kan gjøre dette til en viss grad, men ikke fullt ut. Derfor kan man ikke jukse med selskapsverdivurderinger, i hvert fall ikke hvis man ønsker å gjøre det riktig.

Hvem kan verdsette virksomheter?

Den enkleste formen for verdivurdering av virksomheter, en enkel verdivurdering av eiendeler, kan du faktisk gjøre selv. Men i de fleste tilfeller er det likevel lurt å leie inn en ekspert.

Her er noen av de vanligste leverandørene av verdivurdering av virksomheter:

• Spesialiserte verdivurderere
• Bedriftsmeglere
• Generelle bedriftskonsulenter
• Generelle verdivurderere
• Online verdivurdering (online verdivurdering)

Hva er best? Det avhenger mye av hvilken type virksomhet du skal verdsette. La oss vise deg noen eksempler:

Spesialiserte verdivurderere

Det er ikke så vanlig med spesialiserte verdivurderere, ofte fordi bransjen er relativt smal. Det er mye vanligere at næringsmeglere og generelle bedriftsrådgivere utvider tjenestespekteret sitt til også å omfatte verdivurdering av virksomheter.

I Sverige finnes det ingen spesifikk akkreditering for bedriftsverditakstmenn. Selskaper som tilbyr denne typen tjenester, trenger derfor ikke autorisasjon eller lisens på samme måte som for eksempel leger eller advokater.

Til tross for dette håper de fleste som bestiller en verdivurdering, naturligvis at både de og den andre parten kan stole på verdivurderingen. Derfor er det viktig å velge en kvalifisert og spesialisert leverandør.

Nielsen Valuation Group tilhører kategorien spesialiserte verdivurderere. Vi arbeider ut fra at våre verdivurderinger er helt uavhengige og til å stole på. De er holdbare både i retten og i forhandlinger.

Verdivurderere

Bedriftsmeglere tilbyr verdivurderinger som en del av sin firma. Deres hovedkompetanse er salgskompetanse, å kunne selge foretaket ditt. Derfor er det vanskelig å hevde at de kan være upartiske når det gjelder prisen på firmaen. De representerer alltid selgeren.

Hvis du skal selge en bedrift i en bransje der det finnes mange lignende selskaper, kan denne typen tjenester være tilstrekkelig.

Det finnes imidlertid mange eksempler på når denne typen verdivurdering er mindre nyttig. Et eksempel er i sivile saker i retten. I slike saker er det behov for en upartisk vurdering av selskapsverdien.

Det finnes også mange eksempler på salg av firmaer der det ikke er hensiktsmessig å bruke en næringsmegler til selve verdsettelsen. De fleste transaksjoner av bedrifter skjer til konkurrenter, leverandører eller kunder. Eller firman går i arv i familien.

Alle disse transaksjonene skjer vanligvis uten en næringsmegler, og du må i stedet engasjere en profesjonell verdivurderer.

Generelle forretningskonsulenter

Generelle forretningskonsulenter tilbyr noen ganger verdivurderinger. Noen av dem er gode, men de er som regel ikke spesialister på området. Derfor er det vanskelig å hevde at de har høy kompetanse innen verdivurdering av bedrifter.

Konseptet generalisering vs. spesialisering gjelder i alle bransjer, også i denne.

Generelle verdsettere

Det finnes noen som jobber som generelle takstmenn. Disse er ofte knyttet til forsikringsbransjen, der det er behov for dem. Selv om generelle takstmenn kan være nyttige, er det for komplisert for en person uten den rette kompetansen å gjennomføre en verdivurdering av en firma.

Online verdivurdering

En nettbasert verdivurdering er like legitim som en universitetsgrad fra et nettuniversitet.

Hvis du møter opp til en forhandling med en verdivurdering som er gjort på nettet uten den menneskelige kontakten til en kompetent verdivurderer, risikerer du at motparten mister respekten for både deg og forhandlingen.

Dette gjelder uansett om du har gjort den gratis eller betalt for den.

Nettbaserte verdivurderinger selges ofte av telefonselgere. Denne formen for verdivurdering av selskaper bruker svært få eller ingen menneskelige ressurser, men utføres i stedet av en algoritme i et dataprogram.

Du får ofte et langt dokument fylt med generell informasjon om bransjen og økonomisk vekst. Det du ikke får, er informasjon som er spesifikk for deg og det selskapet du er interessert i å vite verdien på.

Så: Unngå alltid verdivurderinger på nettet. Det er vårt råd.

Hvorfor og når trenger du å verdsette en firma?

Det kan være mange grunner til å gjennomføre en verdsetting av et foretak.

Her er noen av de vanligste eksemplene:

• Før du kjøper et selskap (oppkjøp)
• Når du ønsker å selge bedriften din
• Hvis selskapet trenger å hente inn ekstern kapital fra investorer
• Før en ny aksjeemisjon
• For å sammenligne deg med konkurrentene dine
• Før du tar strategiske beslutninger
• I forbindelse med en M&A
• Ved generasjonsskifte i en familiebedrift
• Hvis du planlegger å innføre insentivprogrammer
• For å innløse aksjonærer i et aksjeselskap
• Ved tvangsinnløsning av aksjer

Det finnes også vanlige sivilrettslige grunner til å verdsette et foretak:

• Skilsmisse og deling av eiendom
• Forsikringssaker
• Ligning av skatt
• Rettssaker
• Arv
• Skattesaker

Husk – noen ganger er det nok å være litt nysgjerrig på hva bedriften din er verdt for å få en verdivurdering!

Hva koster en verdisetting av en firma?

Prisen på en bedriftsverdsettelse varierer sterkt avhengig av hvilken verdsettelsesmetode som brukes og hvem som utfører verdsettelsen.

Som en tommelfingerregel kan vi si at en godt gjennomført verdivurdering basert på fundamental analyse, intervju og befaring typisk koster fra 50 000 til 100 000 kroner å gjennomføre. En enklere beregning uten analyse kan koste rundt 5 000 til 10 000 kroner.

Vil du ha et skreddersydd tilbud på en prissetting av firman din?

Ta kontakt med oss nå!

Oppsummering og kommentar av Christoffer Nielsen

Verdsetting av firmaer handler om å bruke en metode for å gi et rimelig estimat på verdien av et foretak.

I denne artikkelen har vi gjennomgått noen av de vanligste måtene å verdsette selskaper på. Disse inkluderer substansverdsettelse, inntektsverdsettelse (inkludert kontantstrømsverdsettelse / diskontert kontantstrømsverdsettelse / DCF) og markedsverdsettelse.

Hvilken måte er best?

Jeg argumenterer ofte for at verdivurderinger aldri kan være en «one size fits all»-løsning. Verdsettelsen må tilpasses hver enkelt situasjon.

Pizzeriaen eller kiosken på hjørnet kan kanskje verdsettes ved hjelp av markedsverdivurdering, men det er ikke hensiktsmessig for et voksende industriselskap eller et konsulentselskap.

Etter min mening gjør mange av de store aktørene innen verdivurdering av  den feilen at de verdsetter de mindre foretaken på samme måte som de verdsetter de store. Ikke bare er dette misvisende, men ofte må man også betale dyrt for analyser som ikke er anvendelige for de mindre selskapene.

Derfor arbeider vi i Nielsen Valuation Group etter «boutique»-prinsippet – i liten skala og med en personlig tilnærming. Dette er noe du som kunde kan dra nytte av ved å få tilgang til en mer nøyaktig vurdering av selskapets verdi – din eller andres.

Du er velkommen til å kontakte oss. Jeg tar gjerne en personlig samtale med deg for å finne den beste måten å gjennomføre en verdivurdering på.

Ofte stilte spørsmål og svar om verdivurdering av virksomheter

Hva koster en verdivurdering av en virksomhet?

Kostnaden for en verdisetting avhenger av flere faktorer – ikke minst formålet med verdsettingen. Men generelt sett koster en verdsetting med analyse, befaring og intervju 50 000 – 100 000 kr. En enklere sluttberegning uten analyse kan koste rundt 5 000 – 10 000 kr.

Hva inngår i bedriftsverdivurderingene deres?

Det varierer fra sak til sak. Vi starter alltid med en personlig konsultasjon for å kartlegge behovet. Deretter analyserer vi selskapets balanse og resultatregnskap og normaliserer dem. Hvis det er nødvendig, inkluderer vi også et intervju og en befaring på stedet.

Hvilke typer selskaper verdsetter Nielsen Valuation Group?

Vi verdsetter små og mellomstore selskaper. Vi jobber imidlertid ikke med den typen selskaper som næringsmeglere vanligvis jobber med, det vil si butikker, restauranter, kiosker og lignende.

Når vil analysen være klar?

Når vi har alt vi trenger, leverer vi vanligvis verdivurderingen i løpet av en uke. Om nødvendig er det mulig å prioritere hvis det er en knapp tidsfrist. Så langt har vi aldri unnlatt å gjøre det. I den andre enden av skalaen finner vi verdivurderinger som er spesielt kompliserte. I slike tilfeller kan det være behov for ekstra dokumentasjon. Vi går gjennom hva som kreves for å verdsette selskapet under intervjuet.

Hvordan kan du best verdsette et selskap?

Hva som er den beste måten, avhenger av hva slags type selskap det er snakk om. Et ganske tradisjonelt selskap verdsettes ofte med vekt på lønnsomhet. Noen vekstselskaper bør kanskje verdsettes med fokus på omsetning/kontantstrøm. Netto eiendeler er uansett en fordel. I et «laboratoriemiljø» er det alltid lett å verdsette selskaper, men i virkeligheten må tallene normaliseres først.

Hvor mange ganger inntjeningen er et selskap verdt?

En vanlig inntjeningsmultippel er 3-5 ganger inntjeningen. Dette avhenger imidlertid i stor grad av selskapets netto eiendeler, samt en rekke andre faktorer. Større selskaper får høyere multipler. Definisjonen av multippelen er også viktig, for eksempel om det er EBITDA eller nettoresultat.

Hvordan verdsetter du et børsnotert selskap?

På børsen har alle selskaper allerede en verdsettelse gjennom sin markedsverdi eller pris per aksje (aksjekurs). Multippel verdsettelse, som P/E-forhold og P/S-forhold, brukes ofte for å sette den nåværende verdsettelsen i forhold til andre aksjer og tidligere verdsettelser.

Hvordan vet du hvor mye et selskap er verdt?

Verdien avhenger blant annet av nåværende og tidligere overskudd/rentabilitet, omsetning og netto eiendeler. Det er viktig å normalisere regnskapet først, og ikke bare beregne verdien ut fra det som står i resultatregnskapet og balansen.

Eksempler på verdivurdering av virksomheter

Ta kontakt med oss for å se en eksempelrapport. Eller enda bedre, be om å få se ulike typer rapporter for verdivurderinger av forskjellige typer virksomheter. Du kan også se eksempler på innsigelsesrapporter i rettssaker der to verdivurderinger av virksomheter står mot hverandre. Nielsen Valuation Group har flere referanser der vi har bistått den vinnende part i en rettstvist med en verdivurdering.