Det kan være mange grunner til å gjennomføre en verdsetting av selskapet. Kanskje skal du selge bedriften din, kjøpe en eller ta inn nye partnere? Noen ganger oppstår det behov for å verdsette et firma i forbindelse med skilsmisse og bodeling, eller i forbindelse med et booppgjør.

Nysgjerrighet på hva aksjeselskapet kan være verdt kan være grunn nok.

Uansett hva som er grunnen, tror vi at du vil ha nytte av informasjonen i denne introduksjonen til verdivurdering av bedrifter.

Vi jobber med verdisetting av firmaer til daglig. Her deler vi våre erfaringer og gir eksempler på hvordan det fungerer og hva du bør huske på.

Vi forteller også hvordan vi gjennomfører en uavhengig verdifastsettelse av en aksjeselskap. Ta kontakt med oss hvis du ønsker at vår takstmann skal gjøre jobben.

Velg metode for verdsettelse av selskapet

Her følger en oversikt over de vanligste verdsettingsmetodene. Følgende metoder vil bli gjennomgått:

1. Substansmetoden
2. Avkastningsmetoden
3. Prissetting av kontantstrøm
4. Multippel verdisetting
5. Markedsverdivurdering

Substansmetoden er en relativt enkel måte å verdsette selskaper på. Den baserer seg på bedriftens substansverdi, det vil si eiendeler minus gjeld, eller egenkapital.

Denne informasjonen er tilgjengelig i aksjeselskapets balanse. Derfor kan metoden anses som rask.

Haken er at det som står i balansen sjelden samsvarer med faktisk verdi, markedsverdi. For eksempel avskrives anleggsmidler. Den bokførte verdien av for eksempel en maskin kan være liten eller til og med null, men på markedet er den ofte verdt mye mer enn det.

For at en prisning av netto eiendeler skal være nøyaktig, må man derfor normalisere balansen slik at eiendelene og, til en viss grad, gjelden gjenspeiler reelle priser.

Les vår artikkel om substansmetoden

2. Verdsetting av avkastning

Hvis du ønsker at historisk fortjeneste eller fremtidig kontantstrøm skal påvirke prissettingen, bør du bruke avkastningsmetoden. Dette er en metode som ofte brukes, for eksempel ved salg av et selskap.

Vi kommer til kontantstrømmen i neste avsnitt, men la oss først se på fortjenesten. Ofte går man to til tre år tilbake i tid og bruker en inntjeningsmultippel på gjennomsnittlig historisk inntjening. Dette er en verdifastsettelse av foretak basert på årlige overskudd.

Noen ganger er det hensiktsmessig å bruke en vektet verdi for overskuddet, for eksempel for å la det siste året veie tyngre enn tidligere år.

Hvilken multippel som skal brukes, avhenger blant annet av bransje, aksjeselskapets størrelse og graden av eieravhengighet. Mange unoterte bedrifter får en multippel på 3 – 5 ganger inntjeningen. De aller fleste ligger i intervallet 1 – 10 ganger inntjeningen.

Les vår artikkel om avkastningsmetoden

3. Prissetting av kontantstrøm

Kontantstrømsverdsettelse er en variant av avkastningsmetoden som bruker kontantstrøm i stedet for fortjeneste. Verdsettelsesmetoden er også kjent som diskontert kontantstrøm (DCF).

Historisk kontantstrøm brukes til å estimere hvor stor den fremtidige kontantstrømmen vil bli. Deretter diskonteres den ved hjelp av en såkalt diskonteringsrente, som gjenspeiler avkastningskravet. Denne tar hensyn til risiko og kapitalkostnad.

Verdien som fremkommer av denne beregningen kalles nåverdi. Med andre ord: en verdi av selskapet basert på hva estimerte fremtidige kontantstrømmer kan være verdt i dag.

Som du sikkert skjønner, er det en utfordring å estimere fremtidige kontantstrømmer og å bestemme hvilken sats de skal diskonteres med. Det blir lett spekulativt. To verdsettere som bruker samme metode, kan få to vidt forskjellige selskapsverdier.

Hos Nielsen Valuation Group bruker vi kontantstrømsverdivurdering i liten grad, og bare når andre metoder ikke er tilstrekkelige.

Les vår artikkel om DCF-metoden

En metode som bare bør brukes i unntakstilfeller

Hos Nielsen Valuation Group bruker vi DCF verdivurdering sparsomt, og bare når andre metoder ikke er tilstrekkelige.

Selv om det noen ganger brukes i forbindelse med bedriftstransaksjoner, ser reelle kjøpere først og fremst på historikk. Prognoser brukes hovedsakelig når det ikke finnes noen historikk.

Dessverre gjøres mange verdivurderinger av virksomheter med ferdige formler som er basert på vanskelige prognoser. Det er også vanlig at rådgivere på salgssiden gjør dette for å kunne hevde at selskapet har en høyere fremtidig verdi.

Det finnes imidlertid ett unntak, og det er verdsettelsen av oppstartsbedrifter. Her er til og med kjøperne villige til å akseptere at verdsettelsen er basert på prognoser snarere enn resultater.

For nystartede bedrifter er det imidlertid et annet dilemma: Gründerne ser på andre vellykkede nystartede bedrifter og går i survivorship bias-fellen. Kjøperen, derimot, foretar en mer rasjonell risikokalkyle. Derfor kan prisen en kjøper er villig til å betale, ofte være betydelig lavere enn det gründerne krever – uavhengig av hva verdivurderingen sier.

4. Multippel verdsettelse

Det finnes to typer multippelverdsetting ved verdsettelse av selskap.

Når man verdsetter et privateid aksjeselskap, snakker man noen ganger om avkastningsmetoden der man bruker en multippel på den historiske inntjeningen.

For børsnoterte selskaper er multippelprissetting en måte å sammenligne ulike aksjer på grunnlag av ulike forholdstall, eller å se hvordan verdsettingen av en enkelt aksje utvikler seg over tid.

Metoden kan brukes til å identifisere aksjer som markedet undervurderer eller overvurderer, noe som kan indikere en kjøps- eller salgssituasjon.

Noen vanlige multipler er P/E-forholdet, som er prisen på aksjen i forhold til inntjeningen. P/B-forholdet viser prisen i forhold til egenkapitalen, det vil si bokført verdi. P/S-forholdet viser aksjekursen i forhold til aksjeselskapets omsetning.

5. Markedsverdivurdering

Til slutt har vi markedsverdivurdering, som innebærer at et selskaps verdi fastsettes på grunnlag av hva andre lignende bedrifter i samme område har blitt verdsatt til tidligere. Metoden kalles egentlig markedsmetoden, men begrepet markedsverdsetting brukes ofte i dagligtale. Den er også kjent som lokalprismetoden, komparativ verdsetting og relativ verdsettelse.

Hvis du har en butikk, kiosk, frisørsalong, pizzeria eller annen lignende bedrift som er rent lokal, kan du kanskje gjennomføre en markedsverdiberegning.

Det er en relativt enkel metode. Dessverre finnes det sjelden nok salgsstatistikk til å vurdere en passende pris for foretaket ved hjelp av denne metoden. Ofte bør den også kombineres med en avkastningsvurdering.

Hvordan velge riktig verdsettelsesmetode

Som du ser, finnes det mange måter å verdsette et selskap på. Men hvilken metode bør du velge?

Det kommer an på:

1. Hvorfor du trenger å gjøre en verdifastsettelse av bedriften, og
2. Hva slags type foretak det er (størrelse, sektor, vekst osv.)

Vi har utarbeidet en rekke ulike scenarier for å hjelpe deg med å vurdere hvordan du kan beregne verdien av en virksomhet:

Ulike metoder gir ulike verdsettinger. Valg av metode og hvordan metoden deretter anvendes, avhenger i stor grad av hvordan verdsettingen skal brukes.

Vi kan illustrere dette med en prisningssskala for å vise hvordan situasjonen og perspektivene til de involverte kan påvirke:

Selgeren har selvsagt alltid interesse av en høy verdivurdering. Det samme har en bedriftsmegler med provisjon på salget. Men hvis listen legges for høyt, er det lite sannsynlig at noen kjøper biter på.

Vi snakker vanligvis om to ulike verdier – markedsverdi og investeringsverdi.

Markedsverdi er den nåværende og aktuelle markedsverdien der en villig kjøper og en villig selger møtes. Begge må oppfylle definisjonen av markedsverdi; bare én av dem oppfyller ikke definisjonen. Du finner markedsverdien i midten av grafen over.

Markedsverdien finner man ofte gjennom en relativt konservativ beregning, gjerne en kombinasjon av verdivurdering av eiendeler og avkastningsvurdering.

Mange selgere hevder derimot at det finnes et potensial – at prisen burde være høyere fordi selskapet kan bli så og så mye verdt hvis visse investeringer blir gjort. Dette kalles investeringsverdien.

For å gjenspeile potensialet og få en høy verdsettelse selv om fortjenesten er liten eller kanskje ikke engang eksisterer, kan man bruke en kontantstrøms-/ DCF-verdsettelse. Det kan imidlertid skje at en selger krever en enda høyere investeringsverdi enn dette.

Å kjenne til forskjellen mellom markedsverdi og investeringsverdi er viktig for å forstå hvorfor kjøpere og selgere noen ganger ikke klarer å bli enige om en rimelig pris for selskapet.

Slik kan dette forholdet illustreres:

Viktig – du må (nesten) alltid normalisere regnskapet!

For de fleste verdivurderinger må regnskapet normaliseres før beregningen foretas.

Den enkle delen av en verdsetting er å foreta selve beregningen i henhold til en formel.

Den vanskelige delen er å vurdere den virkelige verdien av eiendeler og gjeld (for verdisettingen av netto eiendeler) og inntekter og kostnader (for verdivurdering av inntekter).

Balanser og resultatregnskaper må justeres for å få det riktig.

Dette høres kanskje litt abstrakt ut, så la oss gi noen eksempler:

Vær forsiktig med prognoser – eksempler fra virkeligheten

Som du kanskje har lagt merke til, er vi i Nielsen Valuation Group forsiktige med å basere oss for mye på fremtidsprognoser og estimater. Vi har en balansert tilnærming der målet er å beregne en rimelig verdi på aksjeselskapet som skal verdsettes – ikke å beregne et drømmetall.

Det mangler dessverre ikke på eksempler der verdivurderere spekulerer litt for mye.

For å gjøre det klart: Vi bruker også prognoser noen ganger, når det er nødvendig. Men når du baserer en verdifastsettelse på forventninger, går det galt.

Vi har et interessant eksempel fra virkeligheten på hvor galt det kan gå når man gjør det:

Eksempler på hvordan en overoptimistisk prognose kan føre til en feilaktig selskapsverdi

For noen år siden planla et norsk serviceselskap å ekspandere til utlandet. Derfor ønsket de å hente inn 7 millioner kroner gjennom en ny emisjon.

En verdivurderer ble hyret inn for å gjennomføre en DCF-verdsettelse og deretter fastsette en verdi på selskapet. 40 millioner kroner var den estimerte verdien.

Ifølge prognosen var omsetningen forventet å være 1,8 millioner kroner i 2022. Neste år ville den være hele 13 millioner kroner, og i år tre 74 millioner kroner. Slik skulle det fortsette frem til 2027, da omsetningen var forventet å være 470 millioner. Utrolig!

Vi har ikke hele bildet ennå, men vi kan se hva som skjedde de to første årene. Det første året var omsetningen som prognostisert, men det andre året var den helt feil. I stedet for 13 millioner i omsetning endte den på 1,8 millioner, omtrent syv ganger mindre enn hva takstmannen hadde forventet.

Slik så prognosen ut år for år:

Grafene nedenfor viser hvordan det gikk i praksis:

Det vi kan lære av dette eksemplet, er at en overdrevet prognose kan gi en helt feil verdi på selskapet. En verdivurdering på 40 millioner var mange ganger mer enn det vi i Nielsen Företagsvärdering hadde anslått at aksjeselskapet var verdt hvis vi hadde påtatt oss oppgaven.

Hadde vi gjort denne verdsettelsen, ville vi ikke ha lagt foretakets fantasiprognoser til grunn. Hvem som helst kan putte tall inn i en formel. Vi ville ha sett nærmere på bedriften og stilt oss selv spørsmålet – er det rimelig at dette selskapet vil tjene 13 millioner om et par år og 74 millioner året etter?

I en slik situasjon kan det lønne seg å gjennomføre en due diligence for å få et mer detaljert grunnlag for prisningen.

Når bør man gjennomføre en verdivurdering av selskapet?

Det kan være behov for en verdsettelse av selskap i mange ulike sammenhenger – både i forbindelse med forretningsmessige og sivilrettslige hendelser.

Hvorfor en uavhengig verdivurdering av selskapet er nødvendig

Det er en misforståelse at en prisning er absolutt, at den kan beregnes med en matematisk formel som alltid er eksakt. Den kan imidlertid være objektiv og objektiv.

Når man skal verdsette et selskap, er det alltid behov for estimater og antakelser.

Først må man velge en egnet metode. Deretter må dataene som brukes i beregningen, veies nøye for å sikre at beregningen er basert på riktig grunnlag.

Det er derfor viktig å engasjere en takstmann som har den nødvendige erfaringen til å ta de riktige beslutningene, unngå fallgruver og finne feil, og som er helt uavhengig.

Forsikre deg om at takstmannen ikke har noen egeninteresse i å under- eller overvurdere selskapet. Er vedkommende virkelig upartisk?

Hvor mye et selskap er verdt, kan variere veldig avhengig av hvem du velger som takstmann og hvordan vedkommende velger å gå frem.

Vi snakker ikke om noen hundre tusen kroner i forskjell, men potensielt millioner, titalls eller hundretalls millioner kroner i forskjell, avhengig av selskapets størrelse.

Forstå risikoen til selskapet som skal verdsettes

I bunn og grunn handler god verdisetting av selskap om å forstå bedriften som skal verdsettes. Hva slags type selskap det er, hva det driver med, hvor stabil inntjeningen er og, viktigst av alt, hvor stor risiko det står overfor.

Det finnes amerikansk rettspraksis som forbyr bruk av forhåndsbestemte formler og standardiserte tabeller med kapitaliseringsrenter. I Norge finnes det (flere) prejudikater som hevder at verdsettelsen av selskaper skal tilsvare reelle transaksjoner og reelle kjøpere.

Denne grafen oppsummerer hvordan man etter vårt syn kan foreta en korrekt risikovurdering:

Hos Nielsen Valuation Group gjør vi alltid en manuell vurdering for å kunne levere en balansert verdivurdering som tar hensyn til virkeligheten. Vi vurderer situasjonen til hvert enkelt selskap som skal verdsettes, før vi beregner verdien.

Verdsettelse av en bedrift med Nielsen Valuation Group

Vi håper du vil finne denne guiden om verdivurdering av selskap nyttig. Vi har forsøkt å belyse aspekter som verdivurderere sjelden snakker åpent om på nettet, men som vi vet er avgjørende for at en verdsetting skal bli korrekt.

Vår erfaring er imidlertid at de aller fleste situasjoner krever en uavhengig verdivurderer. Du kan gjøre en prisning selv for å få en grov oversikt, kanskje for å tilfredsstille nysgjerrigheten din.

Men hvis verdsettingen skal brukes som grunnlag for forhandlinger, ved salg eller kjøp av et firma, eller i forbindelse med en rettssak, må den være upartisk og balansert. Utført av en ekspert med erfaring. I Norge er Nielsen Valuation Group representert av Min Verdivurdering AS.

Vi er helt uavhengige

Når du engasjerer Nielsen Företagsvärdering AB til å verdsette et aksjeselskap, kan du stole på at vi er helt uavhengige. I motsetning til næringsmeglere formidler vi ikke selskaper. Vi tar for eksempel ingen provisjon på et salg.

Vi har rett og slett ikke noe insentiv til å sette verdivurderingen høyere eller lavere enn det vi virkelig mener er riktig. Derfor kan du stole på at den vurderingen vi gjør, er gjort etter beste evne og med det ene formål å gi deg en så nøyaktig prissetting som mulig.

Vi er stolte av å ha en tydelig antikorrupsjonspolicy, noe som gir trygghet og legitimitet til verdiene våre.

Å verdsette en aksjeselskap er et håndverk

Noen konkurrenter har satt opp systemer for å automatisere eller halvautomatisere verdsettingsprosessen. Dette sparer tid og gjør det mulig å levere flere verdisettinger på samme tid, samtidig som prisen kan settes lavere.

Etter vår mening er det bortkastede penger for deg å betale for en slik verdisetting. Vi bruker riktignok også datamaskiner, men vi utfører hele prosessen fra start til slutt for hånd. Det er et menneske som vurderer hvert enkelt aspekt, samler inn materiale, gransker tallene og bruker erfaring, fornuft og beste praksis i beregningen.

Noen av våre konkurrenter «pynter» i stedet rapporten med en stor mengde mer eller mindre irrelevant markeds- og bransjeinformasjon for å få den til å se intetsigende ut. Dette har imidlertid ingen betydning for selve prissettingen.

Når du benytter deg av vår tjeneste for verdivurdering av selskaper, foretar vi en grundig gjennomgang av det aktuelle selskapet. Vi jobber utover det som står i balansen og resultatregnskapet. Vi normaliserer selvsagt alle regnskaper før vi gjør selve beregningen.

Det er rett og slett et håndverk.

Verdsett et selskap i dag!

Kontakt oss nå for å be om en uavhengig verdifastsettelse av bedriften. Vi verdsetter aksjeselskaper i hele landet. Vi verdsetter imidlertid ikke enkeltmannsforetak og oppstartsbedrifter. Send oss en forespørsel om interesse, så kommer vi snart tilbake til deg med et tilbud.

Ofte stilte spørsmål om verdsettelse av selskap