Hva er bedriften verdt?

Markedsverdimetoden – ulemper

Til tross for dette er det mange som velger en veldig enkel løsning, og det er å sammenligne forskjellige bedrifter som har blitt solgt. Mange definerer dette som markedsverdimetoden, og selv om det ikke er feil så er det ikke helt riktig heller. Dette er i så fall en veldig forenklet versjon av markedsverdimetoden.

Det er imidlertid svært sjelden at denne informasjonen faktisk er nok. I tillegg er det kun selskapets markedsverdi denne metoden tar utgangspunkt i, men det er ikke det eneste som spiller en rolle i forbindelse med en bedrift. Selskapets eiendeler og fortjeneste er også viktige!

Markedsverdimetoden fokuserer kun på hva andre firmaer har blitt solgt for, men det utgjør et veldig tynt grunnlag når det gjelder det å beregne verdien av en bedrift.

Avkastningsmetoden og DCF-metoden

Hva er bedriften verdt i form av avkastning? Man kan også velge å ta utgangspunkt i selskapets avkastning på investeringer eller selskapets kontantstrøm. Disse metodene kalles avkastningsmetoden og DCF. For noen er disse de beste metodene å bruke når en bedrift skal verdivurderes, særlig om hensikten med investeringen er å sikre seg høy avkastning.

Mange ser på DCF som en undergruppe av avkastningsmetoden. Det som skiller disse to metodene fra hverandre er at DCF fokuserer på selskapets rente, mens kontantstrømmen omregnes.

Størrelsen på diskonteringsrenten vil variere fra bedrift til bedrift, og med utgangspunkt i hvor stor risikoen ved å investere er. For eksempel vil ikke diskonteringsrenten være like høy i en næringseiendom som den er i teknologibransjen.

Avkastningsmetoden og DCF-metoden – ulemper

Den største ulempen med både avkastningsmetoden og DCF-metodene, er at metodene fokuserer på avkastningen salget av bedriften kan gi. Men det er ikke kun dette som utgjør den totale verdien til en virksomhet, og det har resultert i at disse metodene beskrives av mange som «spekulative».

Hvis man sammenligner avkastningsmetoden og DCF-metoden med markedsverdimetoden og eiendelsmetoden (som vi kommer tilbake til), så er det de to sistnevnte som er å foretrekke. Markedsverdimetoden og eiendelsmetoden baserer seg i hvert fall på materialistiske aspekter ved den aktuelle bedriften, mens avkastningsmetoden og DCF kun er spekulasjoner om hvordan selskapets fortjeneste kan komme til å bli i fremtiden.

Eiendelstilnærmingen

Eiendelsmetoden er en metode som brukes til å finne verdien til en bedrift. Denne metoden vil vi gå nærmere inn på nedenfor. Som navnet på metoden tilsier, så er det bedriftens eiendeler som er hovedfokuset her. Det er mange måter man kan vurdere et selskaps eiendeler på, og en av dem er å bruke erstatningsverdien.

Om man skal bruke eiendelsmetoden, er det viktig at den aktuelle bedriften ikke er over en viss størrelse. Denne metoden fungerer best for bedrifter som er relativt små, men som eier en større andel med store apparater eller kjøretøy. Hvordan dette vil se ut i praksis, vil variere med utgangspunkt i hvilket område den aktuelle firmaet driftes.

Hvis den aktuelle bedriften har tatt en stor risiko ved å anskaffe utstyret de trenger (f.eks hvis de vet at utstyret brukes til en tjeneste som kun de færreste benytter seg av), så er det ikke uvanlig at investorene blir tilbud en del av selskapet i tillegg til en jobbkontrakt (for en lengre eller kortere periode). Men med det sagt, så er det veldig sjelden at dette faktisk skjer.

Når en bedrift skal selges, er det vanlig å gjennomføre en verdivurdering før man går i gang med forhandlingene. Hvis utgangspunkt for verdsettelsen er eiendelsmetoden, så er det erstatningsverdien som brukes som fremgangsmåte. Dette er én av de få tingene som ekspertene i denne bransjen er helt enige om. Med erstatningsverdi mener vi prisen det koster å gå til anskaffelse av utstyr i like god stand, samt prisen for transport og installasjon av det aktuelle utstyret.

Hvis bakgrunnen for salget, er at bedriften har økonomiske problemer, så betyr det at aktøren kan ta utgangspunkt i lidviditetsanalysen når de skal verdivurdere den aktuelle bedriften.

Det som skiller likviditetsanalysen fra de andre metodene, er at bedriften ikke regnes som en helhet. I stedet deles bedriften om i forskjellige deler, og et annet begrep for dette er rett og slett tvangssalg. Dette er også noe som kan påvirke måten de som er interessert i virksomheten tenker på. At det er snakk om et tvangssalg, er nemlig noe hver enkelt kjøper kan bruke til sin fordel. Det er kjøperne som er parten med mest fordeler her.

Håndfaste og abstrakte eiendeler

En bedrift har som regel både håndfaste og abstrakte eiendeler. For noen er det bare førstnevnte som inngår i begrepet «bedriftens eiendeler», både når det gjelder aktører og regelverk. Derfor er dette et svært omdiskutert tema innenfor den generelle bransjen. Den aktuelle firmaets jurisdiksjon spiller en rolle når dette spørsmålet skal besvares.

I praksis kan det sies at hvis de abstrakte eiendelene kan håndteres på samme måte som de håndfaste, så skal de inkluderes når man bruker eiendelsmetoden. Men det betyr ikke at dette er en problemstilling man står ovenfor veldig ofte. Det er snarere tvert imot.

Det finnes andre måter å verdivurdere en bedrift på, hvor man ikke trenger å ta stilling til denne problemstillingen i det hele tatt. Da kan man i stedet bruke avkastningsmetoden, som brukes i forbindelse med bedrifter som rett og slett kjøpes på bakgrunn av disse elementene.

Eiendelsmetoden – ulemper

Eiendelsmetoden brukes til å finne ut hva bedriften er verdt, samtidig som den ikke tar stilling til bedriftens faktiske aktivitet. Hvor vidt dette faktisk er en god måte å vurdere en bedrifts verdi på eller ikke, vil variere med utgangspunkt i hvem du snakker med.

Denne metoden tegner et bilde over hva selskapets eiendeler er verdt, ikke resten av elementene som bedriften også består av. Selv om det ikke kan sies at dette er feil, så er det ikke alltid dette er en god fremgangsmåte. Denne problemstillingen er særlig relevant i forbindelse med virksomheten som er selve produktet de tilbyr kundene sine.

Hvis den aktuelle bedriften og selve tjenesten er det samme, så sier det seg selv at begge prisene er det samme.

Hva er bedriften verdt?

Kontakt oss for et tilbud

Kombinasjon av flere verdsettelsesmetoder

Når en aktør tar utgangspunkt i avkastningsmetoden, så er det aktuelle selskapets fortjeneste som står i sentrum. Selv om dette er veldig relevant informasjon, så er det uheldig for bedriftens del at eiendelene ikke vektlegges i like stor grad.

Hvordan man går frem for å verdsette en bedrift, vil variere med utgangspunkt i om det er et offentlig selskap eller et privat selskap. Å verdivurdere et offentlig selskap blir som regel gjort ved hjelp av PE-tall, mens et privat selskap bør ta utgangspunkt i avkastningsmultippelen. Men det er viktig å være kritisk til enhver fremgangsmåte, for det er ikke nødvendigvis slik at det er en god måte i absolutt alle tilfeller.

Å velge riktig multippel er riktig. Ellers vil verdivurdering av bedriften gi et feilaktig bilde av verdien til bedriften det gjelder. Hver eneste metode tar utgangspunkt i forskjellige aspekter ved bedriften, og det er det viktig å ha i bakhodet.

Hvilken metode som blir valgt, vil ta utgangspunkt i hvilken part verdsetteren representerer. Hvis en mulig investor får gjennomført en verdivurdering av objekter som de er interesserte i, så vil naturligvis dette forespeiles i valg av metode. Da er det naturlig at vedkommende går for enten avkastningsmetoden eller DCF.

Eiendelsmetoden tar ikke utgangspunkt i bedriftens fortjeneste. Selv om dette ikke er et dårlig utgangspunkt, så kan det føre til at resultatet blir noe litt annet ved bruk av en annen metode.

Størrelsen på den aktuelle bedriften har mye å si for hvilken metode man bør velge. Eiendelsmetoden vil for eksempel være et godt valg om det er en liten bedrift som skal verdivurderes. Valg av metode vil også variere med utgangspunkt i hva man er interessert i å finne ut når det gjelder den aktuelle bedriften.

Ved bruk av markedsverdimetoden, er det en sjanse for at selskapets verdi ikke blir helt objektiv. Årsaken til det er at dette er en metode som ikke tar med selskapets eiendeler eller fortjeneste i betraktningen. Markedsverdimetoden er det desidert valget om man ønsker å finne ut hva bedriften er verdt. Denne metoden forutsetter imidlertid at man har nok informasjon å basere vurderingen på.

Selv om mye av informasjonen som brukes i markedsverdimetoden er offentlig kjent, så betyr ikke det at det er alt man trenger. Det er imidlertid veldig sjelden at den offentlige informasjonen er god nok til å tegne et godt nok bilde av selskapets verdi. I så fall er man nødt til å ta utgangspunkt i enda flere salgsoppføringer. Det er for eksempel ikke sikkert at det oppgis hvor vidt en næringseiendom er forbundet med eie- eller leieforhold.

Markedsverdimetoden er ikke en dårlig metode i forbindelse med å verdivurdere en bedrift, men det er veldig mange detaljer som må være på plass hvis denne metoden skal brukes.

Disse kan beregne hva bedriften er verdt

Spesialiserte verdsettere

Det første man bør tenke på når man skal velge aktør, er hvilken bransje bedriften din er en del av. Om det er en veldig avgrenset bransje, så er det viktig med en aktør som har kunnskap innenfor den aktuelle bransjen. Spesialiserte verdsette er en svært sjelden vare, så det er ikke alltid det lar seg gjøre å få tak i dette. De aller fleste er imidlertid nødt til å ta til takke med enten en bedriftsmegler eller en generell forretningskonsulent, for å finne ut hva bedriften faktisk er verdt.

Om man har lyst til å jobbe som enten sykepleier eller lærer, så er man nødt til å ta utdanning innen dette feltet. Det blir imidlertid ikke stilt samme type krav til de som ønsker å jobbe med å verdivurdere bedrifter. Dette er altså noe man kan gjøre det at å ha økonomiutdanning i det hele tatt.

Til tross for mangelen på utdanningskrav, så vil det være en god idé å undersøke de forskjellige aktørene som det kan være aktuelt for deg å bruke. Hvis valget står mellom et anerkjent byrå og en ukjent aktør, så bør du absolutt gå for førstnevnte. Men når det er sagt, så betyr ikke det at en enkeltstående aktør er dårlig. Men det er uten tvil den sikreste fremgangsmåten for å unngå at verdivurderingsdokumentet ikke blir vektlagt i en eventuell salgssituasjon senere.

Bedriftsmeglere

Som navnet tilsier, så har en bedriftsmegler spesifikk kompetanse når det gjelder salg av bedrifter. Siden bedriftsmegleren alltid arbeider på oppdrag av selger, så kan det imidlertid stilles spørsmålstegn ved objektiviteten og nøytraliteten til den aktuelle bedriftsmegleren. Hvis saken så skulle havne i retten, så er dette veldig vanskelig å motbevise, selv om det ikke nødvendigvis er tilfellet.

Det er imidlertid svært sjelden at det er behov for bedriftsmeglere i slike saker. Årsaken til det er ganske enkelt at overdragelser av eierskap som regel skjer mellom to parter som har kjennskap til bedriften fra før, så de vet nøyaktig hva den er verdt før de går inn i eventuelle forhandlinger.

Det finnes bedriftsmeglere som er kjent for allmennheten, men det finnes også bedriftsmeglere som ingen har hørt om – uten at det nødvendigvis har noe å si for arbeidet de gjør. Men hvis det derimot skulle være slik at en bedriftsmegler tar kontakt med deg over telefon, så bør du ikke vurdere tilbudet en gang. Da kan du med god samvittighet velge noen andre som har imponert deg på et eller annet vis.

Generelle forretningskonsulenter

I noen tilfeller kan det hende at du er nødt til å engasjere en generell forretningskonsulent. Verdivurderingen av bedriften kan likevel være god, men det er viktig å huske på at en slik forretningskonsulent ikke nødvendigvis har kunnskapen som behøves for å verdivurdere et selskap i bransjen din.

Derfor bør du alltid tenke deg nøye om før du hyrer inn en generell forretningskonsulent. Spesialisering vs. generalisering er et høyst aktuelt begrep i forbindelse med dette!

Generelle takstmenn

Det finnes også mennesker som jobber med generell taksering. Disse kalles generelle takstmenn, og de er mest brukte i forbindelse med spørsmål som har med forsikring å gjøre.

Men selv om de har god kunnskap om mye, så kan de sidestilles med generelle forretningskonsulenter. Det er nemlig ikke sikkert at den generelle kunnskapen deres er god nok til å verdivurdere bedriften din.

Online/digitale beregninger for hva bedriften er verdt

Det finnes også noe som kalles digitale verdivurderinger, men det kan sammenlignes med bilsertifikatet man får utstedt i Hunderfossen familiepark som barn. Det er et sertifikat, men det betyr ikke at det er gyldig når du er gammel nok til å kjøre bil.

Å møte opp med en digital verdivurdering, er et sjansespill, for det kan ikke sammenlignes med en «fysisk» verdsettelse. Da risikerer du faktisk at prissettingen ikke vektlegges i forhandlingene.

Digitale verdsettinger blir som regel solgt av telefonselgere. Dermed sier det seg selv at dette er folk som ikke har kunnskapen som er nødvendig til faktisk å gjennomføre en verdivurdering.

Uansett hvor lukrativt tilbudet kan høres ut, så er det en skreddersydd verdsettelse av selskap du vil ha. Ikke et dokument med generell informasjon, som det en digital verdivurdering ofte er.

Justering av fordringer og utbetalinger mot siste resultatregnskap

For en som jobber på eiersiden av en bedrift, så er det mye forskjellig som står på agendaen i løpet av ett år, både kontinuerlige gjøremål og det som vanligvis blir gjort én gang i året. Selskapets resultatregnskap er et eksempel på sistnevnte, mens selskapets inntjening kan endre seg fra dag til dag. En verdivurdering bør være basert på så nye tall som mulig. Det er noen bedrifter som benytter seg av ulike programvarer for å sikre det.

I tillegg til så nye tall som mulig, så bør verdivurderingsdokumentet også være datostemplet. I noen tilfeller er det nødvendig å gå tilbake til den aktuelle perioden, og det er mye enklere om dokumentene er merket med dato.

Det er svært viktig at dokumentene er datostemplet, og årsaken til det er naturligvis at en verdsettelse og et mulig salg ikke skjer på samme dag. Denne informasjonen er altså nyttig slik at man kan gå tilbake ved behov, og gjøre eventuelle endringer hvis tallene mellom de forskjellige periodene ikke samsvarer.

Dette inngår i beregningen av bedriftens verdi

Når man skal finne ut hvor mye en bedrift er verdt, så har man ikke en fast mal. Derfor er det svært viktig at du hyrer inn en aktør som er både kvalifisert og profesjonell. Det er også viktig at vedkommende ikke har gjort seg opp en formening om hvor mye den aktuelle bedriften er verdt på forhånd.

Det er viktig å huske på at en verdivurdering er kun én persons mening. Derfor kan det være lurt å få gjennomført flere prissettinger av selskap, særlig om du ikke er av samme oppfatning som vedkommende du har hyret inn. Man kan dele inn verdivurdere i to kategorier, og de er anerkjente verdivurdere og mindre anerkjente verdivurdere.

Hvis det er noe ved verdivurderingen som ikke føles riktig, så bør du ikke nøle et eneste sekund med å få verdivurdere bedriften på nytt. Siden enhver verdivurdering bygger på aktørens formening, så vil det ikke skade å høre formeningen til flere aktører.

Verdivurderer uten noen egeninteresser i firmaet

For at verdivurderingen skal være gyldig, er det viktig at verdivurdereren ikke har noen egeninteresser i firmaet. Hvis det viser seg å være tilfellet på et senere tidspunkt, så kan det føre til negative konsekvenser for deg og bedriften din. I en eventuell rettssak eller lignende, er det kun verdsettelser gjort av en objektiv aktør som vil aksepteres.

Hvor vidt en bedriftsmegler er en objektiv aktør, er en evigvarende diskusjon. Begge parter har gode argumenter – både de som taler for og de som taler imot. Men til syvende og sist, er det kun domstolen som er i stand til å finne ut hvor vidt det stemmer eller ikke. Vi må ikke glemme at det faktisk finnes noen bedriftsmeglere som kan gjennomføre oppdraget på en god måte.

En anerkjent bedriftsmegler benytter seg ikke av telefonsalg for å skaffe seg oppdrag. Om bedriftsmegleren er skikkelig god, så kjenner vedkommende sine begrensninger. Derfor kan det hende at de velger å samarbeide med andre verdivurdere med mer spesifisert kunnskap.

En verdivurdering inneholder informasjon om hvor mye bedriften er verdt, og det er viktig om du skal legge den ut for salg. Så om du har valget mellom en anerkjent og en ikke så kjent aktør, så bør du alltid benytte deg av tjenestene til førstnevnte.

Det foreligger som nevnt ikke noen utdanningskrav for å ta på seg oppdrag med å verdivurdere bedrifter. Dette er svært uheldig med tanke på at man da aldri kan være helt sikker på om vedkommende faktisk er kompatibel til oppgaven.

For å finne ut om en aktør er kompentent eller ikke, så bør du alltid ta en titt på bedriften han jobber for. Er den spesialisert innenfor en spesifikk bransje? Det er stor forskjell på en spesialisert verdsetter og en generell forretningskonsulent eller takstmann.

For at verdivurderingen skal kunne beskrives om «god», må den være bygget på en inspeksjon og kanskje til og med noen intervjuer. Begge deler bør gjennomføres av verdivurdereren fysisk, altså at vedkommende kommer til selskapets lokaler og møter deg ansikt til ansikt. Om du har vært i dialog med et selskap som hevder at dette er unødvendig, så er dette et klart tegn på at de er useriøse.

Digital verdivurdering?

Det er viktig å ikke ta feil av en «digital» verdsettelse og en «digital verdivurdering». De fleste får naturligvis tilsendt verdivurderingen på mail i etterkant av inspeksjonen, men en «digital verdivurdering» er som regel et dårlig forsøk på å tjene penger. Den er på langt nær så god som en «fysisk» prissetting.

Et annet tegn på at verdivurderingen ikke er like god, er at du mottar verdivurderingen med en gang betalingen er mottatt. Denne verdsettingen innholder altså ikke noe annet enn generell informasjon, og vil ikke gjøre noe for deg og bedriften din i det hele tatt.

Disse aktørene pleier å bruke en god del ressurser på å få dokumentene til å se fine ut. På den måten er det noen som får et godt inntrykk av dem, men det betyr ikke at de er bra. For at en verdivurdering skal ha noen som helst verdi, så må den være skreddersydd for firmaet ditt. Det spiller ingen rolle hvor fint informasjonen er oppsatt.

En «digital verdsettelse» vil være like mye verdt som om du skulle tatt litt dopapir og skriblet ned bedriftens verdi på den selv. Den er med andre ord ganske så verdiløs.

Derfor er fortjeneste viktig, og ikke inntekter

Noen velger å verdivurdere firmaet sitt med utgangspunkt i firmaets inntekter. Dette er ikke direkte feil, men det vil ikke fungere som utgangspunkt for absolutt alle bedrifter. Man kan kun verdivurdere selskaper på selskapets inntekter, om det aktuelle firmaet har en margin på så godt som 100 %. I praksis betyr det at firmaet ikke har noen kostnader med unntak de faste.

Likevel er det viktig å ikke glemme selskapets fortjeneste. Dette er fremdeles det viktigste elementet, men det betyr ikke at man ikke kan verdivurdere et firma med utgangspunkt i inntektene deres. Men om man gjør det, er det viktig at man benytter seg av de riktige verktøyene. For eksempel så må multippelen være lavere i forbindelse med en verdivurdering basert på inntekter, enn den må være om verdivurderingen tar utgangspunkt i selskapets fortjeneste.

Det finnes imidlertid flere måter å regne ut selskapets margin på. Noen benytter for eksempel volum i regnestykket i stedet for margin. Det er svært viktig å ha dette i bakhodet når man skal velge metode for å verdivurdere et firma. Bedrifter som opererer med volum, vil det ikke være like enkelt å regne ut bedriftens verdi basert på inntektene deres.

Eiendeler og fortjeneste – kjernen i småbedrifters verdi

I noen tilfeller er også firmaets potensiale et viktig element. Det gjelder særlig for selskaper som har stort potensiale. Et unntak er tech-startups, som i skal se nærmere på litt lenger ned. En slik situasjon byr ofte på utfordringer for begge parter, for begge kan ha tegnet et litt feilaktig bilde i hodet sitt.

Vedkommende som skal kjøpe bedriften investerer i det aktuelle selskapet for å tjene på det senere. Derfor ønsker vedkommende kun å betale selskapets nåværende pris. Hvis ikke selskapets potensiale er av håndfast karakter, så spiller det ingen rolle. Dessuten er det svært sjelden at en kjøper ser på selskapet på samme måte som selskapets forhenværende eier.

Hvor vidt selskapets potensiale skal tas med i verdivurderingen, er et omdiskutert tema. Faktisk så er dette et av spørsmålene som byr på mest uenighet mellom ekspertene.

Nedenfor skal vi ta en titt på hva den selgende parten kanskje tenker:

• At kjøperen er villig til å betale dem som takk for tiden de har lagt ned i bedriften i løpet av deres eietid. Men slik fungerer det ikke. Selgeren får kun betalt for standen selskapet er i ved salgstidspunktet.
• At kjøperen deler selgers visjon for selskapet, men dette stemmer svært sjelden. Selger og kjøper kan se for seg to vidt forskjellige veier videre for den samme bedriften.
• At kjøperen ser bedriften på samme måte som selger. Men selv om selger kanskje ser på bedriften for barnet sitt, så har ikke kjøper samme tilknytning til den. For kjøperen er bedriften ikke noe annet enn en billett inn på markedet.

Dette er noe litt annet enn det kjøperen tror:

• At det vil være enklere å starte sin egen bedrift, i stedet for å kjøpe en allerede etablert bedrift. Dette kan være både feil og riktig, men det vil kreve hardt arbeid i mange år fremover.
• At stordriftsfordeler er positivt, og det stemmer nok ganske bra. Det er viktig å ikke undervurdere dette! Stordriftsfordeler kan faktisk oppnås på tvers av bransjer.
• At å kjøpe et firma kan sammenlignes med det å kjøpe en brukt bil eller bolig, men det kan det ikke. Firmaer er som regel ikke like attraktive som biler og boliger, så derfor kan en kjøper bruke god tid på å bestemme seg for veien videre. Man er ikke nødt til å slå til umiddelbart når det er snakk om et bedriftssalg!

I forbindelse med bruktbil- og boligsalg, så er det selgeren som sitter med kontrollen. Når det gjelder bedriftssalg, så er det annerledes. Har er det kjøperen som bestemmer til enhver tid, også når de ikke er klar over det. En kjøper står fritt til å trekke seg ut av forhandlingene når de vil, for så å komme tilbake etter noen måneder og se at det aktuelle firmaet fremdeles er til salgs.

Hva er en startup verdt?

I helt banale ordlag kan en verdivurdering beskrives som at en person spekulerer i hva et selskap kommer til å koste ved et eventuelt salg. Derfor er det nødt til å være et faktisk selskap for å kunne verdivurderes, men det finnes et unntak: Tech-startups.

Tech-startups er en type bedrift som kan deles i flere trinn. Utgangspunktet for disse trinnet er bedriftens potensiale, og man tar alltid utgangspunkt i trinnet bedriften befinner seg i på det aktuelle tidspunktet. Tech-startups kan deles inn i følgende:

• Trinn 1: Idestadiet.
• Trinn 2: Oppstartsfasen
• Trinn 3: Ansettelses- og klargjøringsstadiet
• Trinn 4: Salgsstart
• Trinn 5: Vekststadiet

På Trinn 1 er bedriften mer eller mindre verdiløs. Noen vil til og med gå så langt å si at det ikke kan kalles en bedrift på dette tidspunktet. Det sier derfor seg selv at det er veldig få som er interesserte i å investere nå.

På Trinn 2 begynner noen bedrifter å få sine første investorer, men det er langt ifra normalen. Dessuten er det fremdeles snakk om relativt få. De som ønsker å investere pleier som regel å ville ha store deler av selskapet, fordi det er en høy risiko ved å investere her og nå.

På trinn 3 begynner dette imidlertid å snu. Flere og flere fatter interesse for bedriften, og det fører til at flere vil investere. Det er også på trinn 3 at selve bedriften begynner å bli klar for veien videre. Bedriften begynner å ansette folk, samt få på plass de små detaljene som skal til for å få hjulene til å gå rundt hver eneste dag. Noen vil også velge å beskrive det som et «stille før stormen» øyeblikk.

På Trinn 4 har investorene for alvor fått opp øynene for den aktuelle bedriften. Det fører til at aksjeprisen øker, samt at bedriften ikke trenger å ta aktivt kontakt med mulige investorer lenger. Nå er det investorene som tar kontakt selv, fordi det nå har blitt bevist at firmaet faktisk får det til å gå rundt. På dette trinnet begynner også salgstallene å gå opp.

Et annet navn på Trinn 5, er vekststadiet. Da er det ikke vanlig å kalle det en tech-startup lenger, for nå har det blitt en ordentlig bedrift. Fra og med dette tidspunktet kan også bedriften verdivurderes på lik linje som andre bedrifter.

Å verdivurdere et selskap handler om å finne ut hva bedriften sannsynligvis vil være verdt, om det skulle komme en dag hvor eieren ønsker å selge seg ut. Enhver god verdivurdering bør ta utgangspunkt i prinsippet om egenverdi. Selskapets årsregnskap er et viktig verktøy her.

Å regne ut verdien til en bedrift, er i og for seg en relativt enkel prosess. Det er også svært sannsynlig at det er det du får ved å bestille en digital verdivurdering. En slik verdsettelse inkluderer nemlig verken inspeksjon eller intervju, og det er svært uheldig for deg. For at verdivurderingen skal være god må aktøren ha satt seg grundig inn i den aktuelle bedriftens tall. Dra en konklusjon basert på bedriftens faktiske tall, og ikke informasjonen som er gjort tilgjengelig for hvem som helst via Internett.

Hvordan aktører ser på selskapets årsregnskap vil ha mye å si for hvordan verdivurderingen blir seendes ut. Derfor er det veldig viktig at aktøren du har leid inn, er både nøytral, pålitelig og upartisk.

Mange måter å verdivurdere en bedrift

Å verdivurdere en bedrift kan gjøres på mange måter. Noen metoder er mer brukt enn andre – hva som er den foretrukne metoden kommer utelukkende an på hvem du stiller spørsmålet til. Markedsverdimetoden, eiendomsmetoden og avkastningsmetoden er noen gode eksempler. Det er også viktig å huske på at det ikke er sikkert at en metode kan brukes alene.

Markedsverdimetoden tar utgangspunkt i selskapets markedsverdi. Den vektlegger med andre ord ikke hvor vidt det er et lønnsomt eller ressurssterkt selskap. Derfor kan det heller ikke sies at en slik verdivurdering følger prinsippet om egenverdi, som en god verdsettelse burde gjøre.

Eiendomsmetoden tar ikke utgangspunkt i noe annet enn selskapets eiendeler. Selskapets lønnsomhet spiller altså ingen rolle her, og i praksis betyr det at sannsynligheten er stor for at verdivurderingen kan danne et feilaktig bilde av selskapet. Årsaken er at det er mer enn bare eiendelene som er viktige.

Eiendomsmetoden tar ikke utgangspunkt i noe annet enn selskapets eiendeler. Selskapets lønnsomhet spiller altså ingen rolle her, og i praksis betyr det at sannsynligheten er stor for at verdivurderingen kan danne et feilaktig bilde av selskapet. Årsaken er at det er mer enn bare eiendelene som er viktige.

Avkastningsmetoden tar derimot utgangspunkt i bedriftens lønnsomhet. Men da havner ressursene i andre rekke. På grunn av det vil ikke dette være en god metode for bedrifter med mange ressurser, uavhengig av om de er håndfaste eller abstrakte.

Det kan som nevnt være fordelaktig å kombinere to eller flere metoder når man skal verdivurdere en bedrift. Særlig om man ønsker å få et så korrekt bilde av bedriften som verdivurderes som overhodet mulig!