Casestudie: Prognose vs. historikk i en verdivurdering
I løpet av mine mange år i bransjen har jeg sett eksempler på det meste når det gjelder hvordan verdivurderinger av virksomheter gjennomføres.
En vanlig feil, som også forekommer blant de større aktørene i bransjen, er å legge for mye vekt på prognoser.
Noen ganger er det behov for prognoser. Det må sies.
Men når en verdivurdering av et selskap utelukkende er basert på en rekke forutsetninger, som det ofte kan stilles spørsmålstegn ved rimeligheten av, står hele verdivurderingen på gyngende grunn.
Casestudie – en prognose som gikk galt
La meg illustrere med et case. Det er et tilfelle fra Norge. Jeg vil ikke nevne selskapet ved navn av respekt for de involverte.
Selskapet driver en nettbasert informasjonstjeneste som hjelper bedrifter og privatpersoner med å komme i kontakt med en ekspert.
Det ble grunnlagt i Norge og har siden ekspandert til Sverige, Danmark og noen andre europeiske markeder.
Senere ønsket selskapet å hente inn kapital for å gå inn i USA og noen av de største markedene i Europa. Den anslåtte verdsettelsen av selskapet var på rundt 4 millioner euro.
Verdsettelsen var basert på en prognose som i hovedsak var en oppstartsfantasi.
Ifølge prognosen var det forventet at selskapets omsetning ville se slik ut:
- I 2022 ville omsetningen være 1,8 millioner kroner
- I 2023 var det forventet 13 millioner
- I 2024 var prognosen 74 millioner kroner
- I 2027 ville omsetningen være over 470 millioner kroner!
Fra 2024 ville selskapet begynne å tjene penger, med en EBITDA på nesten 9 millioner.
I tabellen nedenfor kan du se hvordan prognosen så ut:
Hvis vi ser på «fakta» og ser hvordan selskapet utviklet seg i virkeligheten, ser det slik ut:
- I 2021 var omsetningen i overkant av 1 million kroner
- I 2022 var den i underkant av 1,8 millioner
- 2023 litt over 1,8 millioner kroner
Prognosen for EBITDA på nesten 9 millioner i 2024 føles langt unna når omsetningen året før landet på drøyt 1,8 millioner. 86 % lavere enn prognosen.
La meg vise forskjellen mellom prognose og faktisk omsetning i et diagram:
Verdsettelsen av selskapet på 4 millioner euro var basert på denne fantasiprognosen.
Det aktuelle selskapet klarte faktisk ikke engang å oppnå tilstrekkelig kontantstrøm til å lønne et team på tre personer. Var verdsettelsen korrekt og velbalansert? Jeg tror ikke det.
En (annen) pågående sak i Stockholms tingsrätt
Når større selskaper med egne analytikerteam lager prognoser for ett eller flere kvartaler frem i tid, har disse en tendens til å ha relativt høy treffsikkerhet.
Når små selskaper lager vekstprognoser, er de som regel ganske «ambisiøse». Ofte ønsketenkning.
Mange verdivurderere, også fra ellers velkjente firmaer, bruker samme metodikk på alle selskaper, uansett størrelse. Til og med på fantasitallene til små selskaper.
Det kan være helt rimelig å spørre en senioranalytiker i et større selskap om deres prognoser og deretter bruke disse prognosene i verdsettelsen. Og sammenligne P/E-forhold mot børsnoterte selskaper med illikviditetsrabatter.
Men når reelle transaksjoner av mindre selskaper finner sted, gjøres dette hovedsakelig på merit. I den grad det er for «ambisiøse» prognoser 3, 5 og 7 år frem i tid, løses dette som regel ved hjelp av en tilleggskjøpesum. Prisen her og nå blir lavere, men hvis de flotte tallene likevel oppnås, betaler kjøperen resten av kjøpesummen på et senere tidspunkt.
I skrivende stund er Nielsen Valuation Group involvert i en tvist i Stockholms tingrett på vegne av en klient, der tvisten dreier seg om hvilken av de ovennevnte verdsettelsesmetodene som er mest rimelig for et lite selskap.
Det er mange likhetstrekk mellom tallene i denne casestudien og den pågående rettstvisten. I den svenske saken er motparten en annen velkjent verdivurderer med erfaring fra «Big4».
Vår tilnærming
Vi i Nielsen Valuation Group unngår denne typen spekulasjoner (ja, det er det riktige navnet) fordi det ofte går så galt.
Misforstå meg rett. Det er behov for prognoser. Noen ganger mer, noen ganger mindre. Men de må gjøres på et solid grunnlag.
Den minste feilvurdering kan få verdivurderingen til å skyte i været.
Hver gang vi gjør en verdivurdering, bruker vi en balansert tilnærming i jakten på en verdi som holder mål.
Ofte ender vi opp med å balansere resultathistorikken (kjent som inntektstilnærmingen) med substansverdien av selskapet, det vil si den faktiske nettoverdien av eiendelene (kjent som substansverdien).
Noen ganger, spesielt i selskaper som vokser og ekspanderer, er det uunngåelig å også se fremover. Men dette bør gjøres med en stor klype skepsis.
En verdsettelse som utelukkende baserer seg på fremtidige kontantstrømmer, er risikabel. Derfor verdsetter vi kontantstrømmer bare i unntakstilfeller.
Hvilke(n) verdsettelsesmetode(r) som brukes, og hvordan de vektes, avhenger av det enkelte tilfellet. Det finnes ingen «one size fits all» i verdivurderinger av selskaper.
Blant våre referanser er flere tvister i retten der vi har fått fullt medhold. Blant disse er også saker der motparten har vært representert av en av de største aktørene i Sverige på regnskapsområdet.
Kontakt oss hvis du vil at vi skal gjøre en robust verdivurdering som tåler en nærmere granskning. Eller les mer om vår forretningsvurdering.
VURDERER DU Å VELGE ET BILLIGERE ALTERNATIV ELLER GJØRE VURDERINGEN PÅ EGEN HÅND?
DET ER OPP TIL DEG, MEN TENK PÅ AT…
Du risikerer å tape rettssaken hvis vurderingen ikke er vanntett.
Du risikerer at konflikten aldri blir løst, noe som kan skade forholdet til motparten.
Du risikerer å bli lurt når du inngår eller avslutter et delt eierskap.
Fortell oss hvordan vi kan hjelpe deg
Vennligst fyll inn så mye informasjon som mulig.
