Due diligence-spørsmål å stille i en M&A

I forbindelse med noe større forretningstransaksjoner og M&A er det vanlig å gjennomføre en virksomhetskontroll. Den har som mål å oppdage risiko og problemer før kjøpet går gjennom, men også for å oppdage eventuelle muligheter.

Men hva tas vanligvis opp i forbindelse med en slik etterforskning? Hvilke aspekter er gode å undersøke? Hvilken informasjon kan man få? I denne artikkelen går vi gjennom hvilke typer spørsmål som er vanlig å stille i forbindelse med en due diligence. Når du spør, får du svar – det gjelder også i denne sammenhengen.

Tips – Det finnes egentlig ingen universell mal. Hver sak er unik. Ønsker du hjelp til å lage en tilpasset befaring av en bedrift? Kontakt oss.

1. Grunnleggende firmainformasjon

  • Hvem eier selskapet og hvordan ser eierforholdet ut?
  • Hvordan ser organisasjonsstrukturen ut?
  • Hvem sitter i styret, hvilken bakgrunn har de, hvor lenge har de vært der og hva er kompensasjonen deres?
  • Hva sier selskapets vedtekter, for eksempel om virksomhetsområde og aksjekapital?
  • Hvordan ser de siste årenes årsrapporter ut?
  • Er det notater fra styremøter?

2. Ansatte

  • Hvor mange ansatte har bedriften?
  • Hvilken ferdighetsprofil har de?
  • Finnes det en detaljert stillingsbeskrivelse for hver stilling?
  • Har de ansatte noen fordeler? Hvilken?
  • Er de ansatte tilknytning til en fagforening?
  • Finnes det en HR-avdeling og personalpolitikk?
  • Hvor ofte skiftes personalet ut?

3. Finansiell stilling

  • Hvordan ser regnskapet ut? Finnes det resultatregnskap, balanse- og kvartalsrapporter fra de siste årene?
  • Er selskapets selvangivelser fra de siste årene tilgjengelig?
  • Har selskapet en regnskapsfører? Hvordan ser tilsynsrapporten ut?
  • Hva er bruttomarginen i selskapet? Hvordan endrer det seg over tid?
  • Hvordan ser gjelden ut i selskapet? Øker eller reduseres den?
  • Går bedriften i overskudd? Hvordan utvikler fortjenestemarginen seg?
  • Er selskapets utgifter spesifisert i detalj eller er utgiftspostene generelle og uklare?
  • Hvordan ser fremtidsprognosene ut? Er de realistiske?

4. Kunder

  • Hvor er kundene? I hvilket eller hvilke land? I hvilken del av landet?
  • Er kundene bedrifter (B2B) eller enkeltpersoner (B2C)?
  • Hvilke salgskanaler brukes for å nå kunder?
  • Hvor mange prosent av kundene er tilbakevendende kunder?
  • Finnes det en kundedatabase?
  • Er det kommunikasjon gjennom nyhetsbrev eller utsendelser?
nielsen-due-diligence-sporsmal-Anleggsmidler

Anleggsmidler og hvordan de finansieres er noe som tas opp blant spørsmålene i en due diligence.

5. Produkter / tjenester

  • Hvilke produkter og/eller tjenester tilbyr selskapet?
  • Hvilke marginer har produktene/tjenestene?
  • Hvem er leverandørene? Er det en avtale? Hvordan er forhandlingsposisjonen med disse sammenliknet med forhandlingsposisjonen til konkurrentene?
  • Hvis bedriften har egen produksjon: Hva er kapasiteten? Hvor lett er det å forlenge den? Er det noen flaskehalser?
  • Øker etterspørselen (på markedet) etter denne typen produkter og tjenester? Er den stabil? Avtar den?

6. Konkurranse

  • Hvem er hovedkonkurrentene?
  • Hvor stor andel av markedet har selskapet?
  • Hva er utsiktene for å ta flere markedsandeler?
  • Finnes det en «vollgrav» eller er det lett for nye bedrifter å komme inn på markedet?
  • Hvordan skiller produktene eller tjenestene seg fra konkurrentenes tilbud?

7. Eiendeler

  • Hvilke anleggsmidler finnes, og hva er de verdt?
  • Hvilke eiendommer eies av selskapet?
  • Er eiendelene belånt og i så fall hvor mye koster lånene?
  • Hvilke likvide midler er det i selskapet?
  • Hva slags krav har selskapet?
  • Hvilke immaterielle eiendeler tilhører selskapet? Har selskapet patenter? Beskyttede varemerker?

8. Juridiske spørsmål

  • Er virksomheten preget av spesielle lover eller forskrifter?
  • Er selskapet berørt av miljølovgivningen eller kan det muligens bli berørt i fremtiden?
  • Hvilke tillatelser trengs for å drive virksomheten? Er det noen risiko for fremtidig markedsregulering?
  • Er det noen tidligere eller pågående tvister? Har disse noen konsekvenser, eller kan de by på noen uforutsette kostnader for virksomheten?
  • Hvilke forsikringer finnes i selskapet? Er det verdier som ikke kan forsikres?
  • Er det en risiko for at en M&A fører til en konkurransebegrensning eller selskapskonsentrasjon som er forbudt ved lov?
  • Har selskapet tilstrekkelig patentbeskyttelse?

Sammendrag om due diligence-spørsmål å stille i en M&A

Denne listen bør ses som et eksempel på typiske spørsmål som kan oppstå i forbindelse med en due diligence. Den er på ingen måte et fasitsvar. Skal du kjøpe et selskap eller forberede selskapet ditt på en M&A? Da kan spørsmålene kanskje fungere som inspirasjon.

Hver bedriftstransaksjon og M&A er unik og krever sin egen gjennomtenkte bedrifts-due diligence-sjekkliste. I tillegg er det viktig å gå i dybden på hvert spørsmål.

Det er ganske enkelt å pynte på regnskap og ordne på ting før en inspeksjon. En erfaren og uavhengig ekspert kan imidlertid se bak fasaden og stille de riktige spørsmålene og oppfølgingsspørsmålene. Se listen som inspirasjon og kontakt oss gjerne dersom du trenger en skikkelig gjennomført due diligence!

Kontakt oss

Verdivurdering av selskap er en prosess hvor man fastslår hva bedrfiten mest sannsynlig vil være verdt, i en transaksjon mellom to parter som har like stor motivasjon til å gjennomføre transaksjonen. En kvalifisert verdsettelse av et selskap skal følge prinsippet om intrinsic value og inneholde en upartisk normalisering av årsregnskapet. Den endelige utregningen for hva bedriften er verdt er forholdsvis rask og enkel, og det er som oftest bare dette du får når du bestiller en online-verdivurdering uten noen on-site-undersøkelse. Det er derimot arbeidet med å normalisere regnskapet og veie forskjellige vurderingsmetoder mot hverandre, som krever majoriteten av en profesjonell verdivurderers tid og kompetanse. Normaliseringen av regnskapet er ofte det som påvirker prissettingen av selskapet i høyest grad. En verdivurdering av et firma bør dessuten bare anses som pålitelig hvis det er tydelig at den er upartisk og objektiv.

Det finnes flere metoder for hvordan man kan verdsette et selskap. De mest brukte metodene for verdsetting av forskjellige typer virksomhet er: komparativ verdsettelse, avkastningsmetoden og substansmetoden. Alle tre har forskjellige styrker, svakheter og underkategorier. Det er verdt å merke seg at ingen vurderingsmetode i seg selv, er fullstendig nok til å verdsette en bedrift.

Den komparative metoden for verdsettelse legger ikke tilstrekkelig vekt på virksomhetens lønnsomhet og ressurser – de mest sentrale aspektene av en bedrifts verdi – og derfor vil verdivurderinger som fullt ut er basert på denne metoden, ikke følge prinsippet om intrinsic value.

Avkastningsmetoden fokuserer på lønnsomhet men tar ikke hensyn til de ressursene bedriften eier. Derfor kan denne metoden gi selskap med mange ressurser, enten de er materielle eller immaterielle, et misvisende resultat i verdivurderingen.

Substansmetoden derimot, tar ikke hensyn til lønnsomhet. Dette betyr at lønnsomme selskaper mest sannsynlig vil få misvisende resultat fra verdsettingen.

VURDERER DU Å VELGE ET BILLIGERE ALTERNATIV ELLER GJØRE VURDERINGEN PÅ EGEN HÅND?
DET ER OPP TIL DEG, MEN TENK PÅ AT…

Du risikerer å tape rettssaken hvis vurderingen ikke er vanntett.

Du risikerer at konflikten aldri blir løst, noe som kan skade forholdet til motparten.

Du risikerer å bli lurt når du inngår eller avslutter et delt eierskap.

Kontaktskjemaet fungerer ikke. Send e-post til christoffer@nielsenvaluationgroup.com

´
´