Fordeler

• Rask og relativt enkel verdsettelsesmetode
• Ikke rom for spekulasjoner
• Ikke behov for overskudd for å verdsette selskaper
• Balanseregnskapet er en viktig kilde
• Kan også brukes for små bedrifter, enkeltmannsforetak og ansvarlige selskaper
• Bra når det er store verdier i firmaet
• Også egnet ved avvikling av selskapet

Ulemper

• Tar vanligvis ikke hensyn til immaterielle eiendeler
• Eventuell vekst, fortjeneste, forretningsidé eller markedspotensial gjenspeiles ikke i verdien
• Balansedataene er ikke alltid nøyaktige (manuell verifisering er nødvendig)
• Gir ofte en lav verdsettelse

Substansmetoden og substansverdi

La oss se nærmere på hvordan substansmetoden fungerer.

Et selskap har eiendeler og gjeld. Eiendelene kan være anleggsmidler – som maskiner, kjøretøy, datamaskiner, fast eiendom og finansielle eiendeler – eller omløpsmidler, som omsettes regelmessig.

Gjeld kan være kortsiktig (som skal betales innen ett år) eller langsiktig (som skal betales etter mer enn ett år).

Du finner alle disse eiendelene og forpliktelsene i selskapets balanse. Under gjeldsdelen i balansen finner du også egenkapitalen. Du kan se på den som selskapets «gjeld» til eierne.

Slik gjør du en enkel verdivurdering av netto eiendeler

I en enkel verdsetting med substansmetoden tar man selskapets eiendeler minus gjeld. Siden en balanse alltid går i balanse, tilsvarer verdien du beregner her selskapets egenkapital.

Med andre ord

Verdien av bedriften (egenkapital) = eiendeler – gjeld

Slik gjør du en verdsetting med substansmetoden til markedsverdi

Problemet med beregningen ovenfor er at balansen ofte lyver, og at beregningen derfor blir feil.

Ta eiendeler som et eksempel. En maskin som er estimert til å ha en levetid på fem år, avskrives over fem år. Det betyr at maskinen på papiret er null verdt det sjette året.

I virkeligheten finnes det sannsynligvis en videresalgsverdi for den aktuelle maskinen. Noen ganger er disse verdiene ganske store.

Det samme gjelder for gjeldssiden. Gjeld kan være over- eller undervurdert, og det kan også være skjulte reserver i både eiendeler og gjeld.

Derfor må egenkapitalen justeres, det vil si at man gjør en vurdering av hva eiendeler og gjeld faktisk er verdt. Maskinen må for eksempel verdsettes til markedsverdi.

Hvis maskinen er verdt 700 000 kroner, men det står 0 kroner i regnskapet, skal selskapsverdien skrives opp med 700 000 kroner. Hvis balansen viser 300 000 svenske kroner, skrives verdien opp med differansen, det vil si 400 000 svenske kroner.

Når man gjør dette, får man substansverdien av selskapet. Denne verdien gjenspeiler den virkelige verdien i henhold til substansverdimetoden.

Når brukes verdivurdering av eiendeler?

Substansmetoden brukes ofte i forbindelse med verdsettinger av virksomheter. Det er vanlig ved salg av privateide selskaper eller i forbindelse med skilsmisse, bodeling eller arveoppgjør hvis det aktuelle selskapet ikke har noe betydelig overskudd, eller hvis det er et enkeltmannsforetak.

Formuesverdsettelse utføres også som et supplement til en overskuddsbasert metode, som avkastningsmetoden.

Metoden er ikke-spekulativ og dermed mye mer robust enn en DCF verdivurdering, som er basert på antagelser om fremtidige kontantstrømmer.

Substansverdi i børsnoterte aksjer

For børsnoterte aksjer tilsvarer nøkkeltallet substansverdi eiendeler minus gjeld i balansen. Med andre ord egenkapitalen. Dette forholdstallet uttrykkes vanligvis per aksje og kan brukes i av børsnoterte selskaper.

• Hvis denne verdien er lavere enn aksjekursen, sier man at aksjen handles med rabatt.
• Hvis verdien er høyere, handles aksjen til en substansverdipremie.

Det er vanlig å snakke om substansverdi når man verdsetter børsnoterte investeringsselskaper.

Kontakt oss for mer informasjon